Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180207/ARTICLE/180209967

Klasseskiller

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Onsdag 7. februar 2018

Seksjon: Lederen

• Sverige og Norden er klasse­samfunn, sier leder for de svenske sosialdemokratene, Stefan Löfven, til Klassekampen i dag. Uttalelsen kommer på bakgrunn av en utredning fra tankesmia Katalys, ledet av den kjente sosiologen Göran Therborn, som har utført tilsvarende studier om klasse og klasse­samfunn siden 1970-tallet. Katalys-prosjektet viser at 81 prosent mener Sverige absolutt eller i noen grad er et klassesamfunn. Når folk blir spurt om hvilken klasse de selv tilhører, svarer 31 prosent arbeider, 14 prosent tjenestemann på lavere nivå og 27 prosent tjenestemann på mellomnivå. «Tjänsteman» i Sverige omfatter ikke bare ansatte i stat, fylke og kommune, men også lønnstakere i privat sektor, som for eksempel handel, kontor, service, servering og rengjøring. Det er et noe høyere tall for arbeidere i denne undersøkelsen enn i andre, fordi alternativet er «tjenestemann» og ikke middelklasse, som folk tenderer til å krysse av på fordi man har en relativt god levestandard. En undersøkelse av folks objektive klassetilhørighet viser at 43,5 prosent er arbeidere og 45,5 tjenestemenn. Ettersom det er gode argumenter for at lavere «tjenestemenn» tilhører arbeiderklassen, konkluderer Katalys med at godt over halvparten av befolkningen fremdeles tilhører arbeiderklassen.

• Katalys-utredningen viser at 46 prosent av arbeiderne støtter opp om Socialdemokraterna, en nedgang fra 56 prosent i 2006. Sverigedemokraterna (SD) har i samme periode økt fra 5 prosent til 17,1 prosent. Blant LO-medlemmene er støtten til SD 20 prosent. Hele 47 prosent av SDs velgere ser seg selv som arbeidere, mens bare 30 prosent av de rødgrønne og 37 prosent av sosialdemokratene gjør det. Mye av den politiske reorienteringen som skjer i de nordiske sosialdemokratiene nå, handler om denne nye situasjonen, der høyrepopulistene gjør store innhogg blant arbeidervelgerne. Det er også litt underlig at klasse og ulikhet i så liten grad preger offentlig debatt og den politiske retorikken. Eller som det heter i Katalys’ rapport: «Når skjedde det sist at en ledende sosialdemokrat eller en politiker fra et annet parti henvendte seg til arbeiderklassen som politisk subjekt?»