Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180206/ARTICLE/180209974

Feirer dagen på et truet språk

Av Ole Magnus Rapp (tekst og foto), Alta

Publiseringsdato: Tirsdag 6. februar 2018

Seksjon: Innenriks

TRADISJON: Sønnene Kevin Henrik, Kain Ante og Jone Daniel var brudesvenner da Margrethe og Jørgen Henrik Buljo giftet seg. I familien foregår all prat på samisk, og de bruker koftene ved alle hyggelige anledninger.

SPRÅK: Et av Norges to offisielle språk er truet. Samisk var i ferd med å forsvinne, men nå tilbys det opplæring for både unge og eldre over hele landet.

same- folkets dag

Nordsamisk er den mest brukte samiske språktypen og er hovedspråket i kommunene Karasjok og Kautokeino. Men likevel regnes også dette språket som truet.

Også i andre kommuner i Nord-Norge er samisk dagligspråk, mens norsk er majoritetsspråket.

– Totalt er det ti ulike samiske språk som brukes i det nordlige Norge, Sverige, Finland og Russland. Noen av disse er det svært få som benytter, og alle de samiske språkene regnes som truet, sier språkforsker Berit Anne Bals Baal ved Norges arktiske universitet.

– De samiske ulike språk-gruppene som grenser til hverandre, kan sammenliknes med forskjellen på norsk og dansk. Ikke alle språkene er gjensidig forståelige, men alle har mye tilfelles, som struktur og kasus, forklarer hun.

Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange som snakker samisk eller kan samisk her til lands, og det finnes heller ikke konkrete tall på hvor mange som regner seg som samer.

Uansett er det mange samer som ikke kan samisk, og de fleste samene har hverken samekofte eller rein.

FAKTA

Ti samiske språk:

• Samisk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen og regnes som et urfolksspråk i det nordlige Russland, Finland, Sverige og Norge.

• Det er ti ulike samiske språk: nordsamisk, lule, sørsamisk, ume, pite, enare, østsamisk, tersamisk, kildin og akkala.

• Alle samiske språk er truet. Akkala-samisk regnes som utdødt, siden den siste utøveren gikk bort for noen år siden.

• Noen av de samiske språkene forstår hverandre, og er like som norsk og dansk. Andre er mer ulike, men har likevel mye til felles.

En liten samisk språkskole

• I de fargede boblene på disse sidene får du en introduskjon til nordsamisk, det vanligste samiske språket.

• Uttale: U uttales som norsk o på samisk – som i mor. O uttales som norsk å. c uttales som i kj, som i Kjell.

• Diftonger: Det finnes fire diftonger på nordsamisk: ie, ea (uttales nesten som æ), uo og oa.

Kilde: Språkforsker Berit Anne Bals Baal, Norges arktiske universitet

Holdt på å gå tapt

Blant andre flere universitet og høgskoler tilbyr samisk opplæring, både for nybegynnere og for de som kan litt fra før. I grunnskolen skal elever som ønsker samisk som andrespråk, få tilbud om opplæring.

Fornorskningsprosessen fra tidlig på 1700-tallet og fram til moderne tid var i ferd med å utradere samisk i Norge. Norske myndigheter skulle gjøre samene norske. Det førte til at en generasjon foreldre holdt sitt samiske språk skjult, og var opptatt av at barna skulle lære norsk.

I reindriften fortsatte samisk som fagspråk, siden de fleste ordene og begrepene innen næringen ikke finnes på norsk.

– Nå opplever vi og andre institusjoner en stor interesse for å lære språket. Unge vil lære, og viser til at kanskje besteforeldrene kunne. Det er ikke samme negativiteten nå blant unge som det var for et par generasjoner siden, sier Baal, som er fra Kautokeino.

– For mange er det et emosjonelt valg, og vi får høre historier om hvordan språket var i ferd med å dø ut, sier hun og viser til at det tilbys samiskopplæring en rekke steder her til lands, også i Oslo, der kanskje de fleste samer bor.

RETTELSE

Samisk ordliste

Jeg – mun

Du – don

Vi – mii

Mor – eadni

Far – áhcci

Bror – viellja

Søster – oabbá

Bestemor – áhkku

Bestefar – áddjá

Hei – hei

God dag – Buorre beaivi

Farvel – Mana dearvan

Sommer – geassi

Vinter – dálvi

Høst – cakca

Vår – gidda

Jul – juovllat

Påske – beassážat

Fjell – várri

Sjø – mearra

Fjord – vuotna

Vidde – duottar

Vann – cáhci

Brød – láibi

Melk – mielki

Syltetøy – muorje-meastu

Kjøtt – biergu

Fisk – guolli

Sol – beaivváš

Regn – arvi

Vind – biegga

Bil – biila

Båt – fanas

Fly – girdi

Sykkel – sihkkel

Ski – sabet (flertall sabehat)

Snøscooter – skohter

Mitt navn er Anders – Mu namma lea Ándde

Jeg bor i Nesseby – Mun ásan Unjárggas

Du ser fin ut – Don leat fiinnis oaidnit

Hvor er du fra – Gos don leat eret

Det var hyggelig å treffe deg – Lei hávski du deaivat

Hvordan står det til? – Mo manná?

Hvordan har din mor det? – Movt du eadni veadjá

Jeg er glad i deg – Mun lean buorre dutnje

Hva liker du å spise? – Maid don liikot borrat?

Oslo – Oslo

Bergen – Bergen

Trondheim – Troandin (sørsamisk: Tråante)

Bodø – Budeadju (lulesamisk: Bådåddjo)

Tromsø – Tromsa eller Romsa

Alta – Álaheadju (Áltá)

Tallene:

1 okta, 2 guokte, 3 golbma, 4 njeallje, 5 vihtta, 6 guhtta, 7 cieža, 8 gávcci, 9 ovcci, 10 logi

100 cuodi, 1000 duhát

Ti ord for rein (av over 200):

Boazu – rein

Áldu – simle

Miessi – reinkalv

Heargi – kjørerein

Gabba – en hvit rein

Muzet – en mørk rein

Stáinnat – rein som ikke får kalv

Sarvvis – hannrein på høsten

Cuoivvat – rein med gulgrå farge

Jievja – lys, nesten hvit rein

Ti ord for snø (av 318):

Muohta – snø

Borga – snøvær

Šlahtti – sludd

Vahca – nysnø

Sea?áš – kornsnø (løssnø under hardere snølag)

Geardni – islag i snøen (som reinen kan få problemer med)

Cuo?u – skaresnø som man kan gå på

Cearga – fokkskavl – snøskavl

Skálvi – skavl

Kilde: Høgskolektor Mai-Britt Utsi, Samisk Høyskole

Undervisning og forskning

Ved Samisk Høgskole i Kautokeino undervises det i samisk på ulike nivåer, og det forskes på språket.

Høgskolelektor Mai-Britt Utsi forsker og underviser i samisk, og bistår gjerne med et lite grunnkurs. Hun mener de fleste ordene er lette å lære.

– Det er greit å vite at u uttales som norsk o på samisk, som i mor. O uttales som norsk å, sier forklareer Utsi.

Både Utsi og Baal oppfordrer flest mulig til å lære litt samisk, og på den måten få mer innblikk i samisk historie og kultur.

Samisk er rik på ord som samene har bruk for. Forsker Inger Marie Gaup Eira fra Kautokeino tok nylig doktorgrad og presenterte 318 ulike ord for snø som brukes av reindriften i Kautokeino. Mange av ordene er svært presise beskrivelse av ulike snøtyper og -forhold. På samme måten er det mange ord som beskriver rein, som forteller mye om reinens alder, kjønn, utseende og egenskaper.

Samefolkets dag

6. februar 1917 var nord- og sørsamer fra flere land for første gang samlet til samisk landsmøte. I Metodistkirken i Trondheim stilte nær 100 representanter.

I 1992 vedtok Samekonferansen at 6. februar skulle være den samiske nasjonaldagen, eller Samefolkets dag, for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen markeres en rekke steder i landet og er offisiell flaggdag.

rapp@klassekampen.no

UNDERSAK

Tradisjonelt

samisk frieri

1 Først ser man seg ut en mulig brud, også fler enn én.

2 Soag?u eller frierferd til jentas hjem/gamme har egen prosedyre;

Først kjører man med reinraid, i dag med bil, til hennes hjem.

• Ber henne komme ut og binde fast kjørereinen. Det er frierens talsmann som spør henne.

• Hvis hun aksepterer, går hun ut og binder fast kjørereinen, eller i dag skrur av nøkkelen på frierens bil.

• Frierfølget går inn og håndhilser på alle i huset: jenta, hennes foreldre, besteforeldre og øvrige familie.

• Frierens talsmann ber om å få låne kjøkkenet. Frierfølget har med seg utstyr og lager samisk mat, som reinkjøtt (ofte bidus), kaker, multer etc.

• Frierens talsmann snakker for frieren, og ber om jentas hånd

• I gamle dager var det vanlig at eldre i jentas familie kunne sette seg imot frierens ønske og kunne spørre ham ut om hans skikkethet som ektemann: hans natur, alder, antall rein han eide og annen eiendom.

• Alle får servert mat og kaffe og man snakker sammen.

• Jenta får en gihligiisá – frierens kiste eller et skrin med gaver, blant annet brudesølv, mange søljer og ringer, silkesjal i flere varianter, ullsjal, votter med samisk mønster, en Bibel og salmebok.

• Etterpå drar frierfølget hjem igjen, og ved første gudstjeneste i kirka blir det kunngjort, gulahit på samisk, at de akter å gifte seg

3 (eventuelt). Før var det vanlig at et frierfølget fortsatte til neste mulige brud hvis frieren ikke fikk aksept hos den første, og han kunne fortsette til flere om nødvendig.