Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180206/article/180209972

Organisering

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Tirsdag 6. februar 2018

Seksjon: Lederen

• Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité (Samak) har denne uka vært samlet til Arbeiderkongress i Stockholm i det som må sies å være en skjebnetid for arbeiderbevegelsen. I nesten alle land reduseres andelen fagorganiserte, og flere og flere har usikre arbeidsforhold. EU-systemets krav om fri flyt av arbeidskraft, uten sikring av lønns- og arbeidsforhold, har skapt en helt ny situasjon. I Norge i dag er under halvparten fagorganiserte, og andelen faller også i de andre nordiske landene, spesielt i sektorer preget av midlertidighet, bemanningsbransje og løsarbeid.

• En ny undersøkelse som Klassekampen omtalte i går, viser at én av fem unge uorganiserte frykter konsekvenser på jobben hvis de melder seg inn i en fagforening. Bekymringen er størst blant arbeidstakere som tjener minst. «Mer midlertidighet og løsere tilknytning til arbeidslivet er en sentral del av problemet», sier Andreas Halse i Svenssonstiftelsen, som bestilte undersøkelsen. I denne situasjonen har ikke fagbevegelsen klart å holde stillingen, ikke minst fordi det er vanskeligere å organisere folk som har kortvarig arbeid og går fra jobb til jobb. Færre organiserte legger press på hele den nordiske modellen, som forutsetter høy organisasjonsgrad og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. En litt mindre kommentert side ved modellen er at den først og fremst hviler på en sterk fagbevegelse som kan legge makt bak kravene og slik være en likeverdig partner overfor kapitalinteressene.

• Samak oppfordrer nå til et krafttak for organisering, men også til kamp mot sosial dumping og dårlige vilkår på arbeidsplassene. Ap-leder Jonas Gahr Støre har helt rett når han sier at europeiske sosialdemokrater ofte går i en felle når de snakker om symptomene og ikke om årsakene til at velgerne går til høyrepopulistiske partier. Skal denne tendensen snus, må arbeiderbevegelsen stille seg i spissen i kampen for arbeidsfolks krav, også når de står i motsetning til kapitalens interesser. Her kreves det engasjement fra hele den breie arbeiderbevegelsen, ikke minst fra dens mest radikale del. Dette klarer ikke sosialdemokratene alene.