Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180205/ARTICLE/180209975

– Det er ingen føring om at vi ikke skal anmelde økonomisk kriminalitet, sier Oslo-politiet:

Beroliger byrådslederen

Av Kjetil Magne Sørens (tekst) og Christopher Olssønn (foto)

Publiseringsdato: Mandag 5. februar 2018

Seksjon: Innenriks

BETRYGGET: Aps byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, møtte med ledelsen i Oslo-poltiiet, politimester Hans Sverre Sjøvold og visepoliti­mester Bjørn Vandvik, før helga for å diskutere kampen mot arbeidslivskriminaliet i hovedstaden.

ORDRENEKT: Politi-toppene i Oslo avviser å ha gitt noen føring om å ikke anmelde økonomisk kriminalitet – selv om det er omtalt i et internt politinotat.

Arbeidskrim

Fredag skrev Klassekampen om et internt politinotat som beskriver en føring gitt til politifolkene som jobber på a-krimsenteret i Oslo. Senteret er ett av sju regionale sentre som samler alle etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet.

«(…) føring er at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker», heter det i dokumentet «Situasjonsbeskrivelse, operative verktøy og aktivitet» datert 22. desember i fjor. Videre heter det: «Fra våren 2017 kom føringen om at det ikke skulle opprettes økonomisaker i det hele tatt. Saker på andre felt, spesielt utlendingsfeltet, er det ingen begrensninger på».

Klassekampens oppslag om den oppsiktsvekkende føringen var tema da polititoppene i Oslo møtte byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i politirådet på Oslo rådhus fredag.

FAKTA

Arbeidslivs­kriminalitet:

• Regjeringen definerer arbeidslivskriminalitet som «handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunns­strukturen».

• Et element i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er tettere samarbeid mellom kontrolletatene og politiet.

• Regjeringen har opprettet sju såkalte a-krimsentre, der Politiet, Nav, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Kemneren er samlet.

Avviser føringen

Politimester Hans Sverre Sjøvold og visepolitimester Bjørn Vandvik avviste at de har gitt en slik føring. Visepolitimester Vandvik gjentar forsikringen like etter møtet:

– Vi har brukt tid på å finne formen på arbeidet i a-krimsenteret. Men det er ingen føringer nå om at vi ikke skal anmelde økonomisk kriminalitet. Tvert imot, sier han til Klassekampen.

– Men disse sakene er ofte store og komplekse, og krever mye ressurser. Da er det viktig å få skrudd sammen anmeldelse og etterforskning riktig, slik at vi kan følge opp på en god måte.

Skal håndteres av etaten

Selv om politiledelsen avviser å ha gitt føringen, sier Vandvik følgende om hvordan a-krimsenteret skal operere:

– Saker som avdekkes ute på inspeksjon, skal følges opp med saksbehandling eller etterforsking ved de enkelte etatene. Det gjelder for både politiet og de andre etatene. De får da informasjon fra sine medarbeidere på a-krimsenteret, bearbeider informasjonen og lager en anmeldelse, for eksempel inne på huset til Skatt Øst.

Vandvik bekrefter at det har vært en diskusjon om «formen på dette arbeidet».

– Flere saker er av en slik karakter at de må vurderes av etterforskerne på politihuset før vi lager anmeldelsen.

– Vi har forstått det sånn at dersom politiet kommer over økonomisk kriminalitet på en felles inspeksjon og overlater til Skatteetaten å opprette anmeldelse, så tar det mye lengre tid, og man får ikke tatt beslag på stedet. Risikerer dere ikke å miste en del bevis?

– Det er viktig å være klar over at vi har ulike prosessregler, og hver etat har sine hjemler og innganger for hva man kan gjøre og hvordan man kan utføre kontroller. I tillegg har kontrollene også en forebyggende effekt. Vi må fortløpende vurdere hvilke tvangsmidler man kan bruke og hvilke beslag man kan ta. Mye vil ikke måtte tas på stedet, men kan tas etterpå. Så jeg ser ikke at dette er et stort problem, svarer Vandvik.

Han understreker at man må skille mellom straffesaker, forvaltningssaker. Men er en sak er alvorlig nok, kan man vedta å gjennomføre en ransakelse på stedet, sier han.

– Hvis det ikke er gitt en slik føring, hvordan kan den stå omtalt i et internt politinotat?

– Det handler nok litt om hvordan de aktuelle føringene er kommunisert. Sakens kjerne er at vi ikke anmelder forhold som ligger under de andre etatenes ansvarsområde og at anmeldelser av økonomisk kriminalitet skal skje inne på politihuset og ikke på selve a-krimsenteret, sier han.

Betrygget byrådslederen

På spørsmål om han ble betrygget av Oslo-politiets forsikringer, svarer byrådsleder Raymond Johansen:

– Jeg er veldig betrygget av at Oslo-politidistrikt følger opp kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet er tyveri. NHO anser at samfunnet taper opp mot 28 milliarder kroner i året på arbeidslivskriminalitet, så det er klart at dette er et stort samfunnsproblem. Men det er klart dette er komplekse og krevende saker.

politikk@klassekampen.no

UNDERSAK

Politiet får kritikk fra regjeringen

ArbeidsKRIM

Statssekretær Thor Kleppen Sættem (Høyre) i Justisdepartementet sier til Klassekampen at det «selvfølgelig ikke» skal være slik at Oslo-politiet ikke opprette anmeldelser på økonomisk arbeidskriminalitet når de deltar på inspeksjoner i a-krimsenteret.

Fredag omtalte Klassekampen et internt notat fra Oslo-politiet der det heter at «føring er at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

– Det forventes at det skal arbeides bedre og mer intenst med dette enn tidligere. Statsministeren har vært tydelig på det, Riksadvokaten har vært tydelig på det, og jeg har snakket med flere av politimesterne som har forstått dette. Men politiet har ikke vært offensive nok. Her er det forbedringspotensial, sier han.

Gir politiet refs

Samtidig framholder Sættem at sakene er krevende.

– Jeg har to «hang ups». For å stoppe den typen kriminalitet, må vi bruke virkemidlene bedre enn i dag. Sakene er krevende, særlig når de blir en del av en rettsprosess. Men man kan gjøre en god del før de blir gjenstand for full rettsbehandling. Der vi har hatt suksess med a-krimsentrene, er det helt åpenbart.

– Det andre er at det behov for bedre samkjøring mellom a-krimsentrene, altså en mer enhetlig måte å jobbe på, legger han til.

– Vårt inntrykk er at det jobbes veldig forskjellig med dette, for eksempel i Stavanger og Oslo?

– Det stemmer med mitt inntrykk. Det skyldes nok til dels naturlige forskjeller i kriminalitetsbildet. Men det er behov for bedre samkjøring. Da utnytter vi kompetansen bedre.

Åpner for lovendring

– En politileder sa til oss i fredagens sak at det er «lovpålagte hindre» som gjør at politiet ikke kan opprette anmeldelser når de deltar på samordnede kontroller. Han viser til at politiet i utgangspunktet er avhengige av en ransakingsordre fra påtalemyndigheten for å ha myndighet til å sikre bevis. Er dette riktig?

– Det finnes en del regler som bør endres for å gjøre det lettere for de ulike kontrolletatene å samarbeide. Men vi har hatt møter med både Riksadvokaten og politiledelsen, og bildet er nok at det er større handlingsrom enn som så i praksis.

– Men hvis det er riktig at det er lovmessige hindre som står i veien for at politiet kan gripe inn mot arbeidslivskriminalitet de avdekket på stedet under disse inspeksjonene, vil dere bøte på det?

– Ja.

politikk@klassekampen.no