Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180203/ARTICLE/180209979

Potemkin

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Lørdag 3. februar 2018

Seksjon: Lederen

• Diskusjonen om Norges tilslutning til EUs overnasjonale byrå for samarbeid mellom nasjonale energireguleringsmyndigheter, Acer, viser at Norges forhold til EU blir mer og mer bisart. Det er klare bestemmelser som regulerer suverenitetsavgivelse i Grunnloven. I paragraf 115 åpnes det for overføring av myndighet på et saklig begrenset område, men da bare til en organisasjon Norge er tilsluttet. I slike tilfeller kreves det tre firedels flertall på Stortinget. I sentrale politiske miljøer er likevel iveren etter å underordne seg EU så stor at de gang på gang må ty til Potemkins kulisser for å skjule grunnlovsstridig suverenitetsavståelse.

• Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier i et intervju med Nationen at arvesølvet vil forbli norsk selv om vi tilslutter oss EUs overnasjonale energibyrå, men han benekter ikke at Acer kan fatte bindende vedtak ved uenighet mellom berørte nasjonale reguleringsmyndigheter. Dette gjelder, som Eirik Holmøyvik og Halvard Haukeland Fredriksen tidligere har påpekt i Klassekampen, i første rekke uenighet om utbygging av og tilgang til infrastruktur som er påkrevd for grensekryssende handel med energi. For å omgå Grunnloven, som bare åpner for å overføre myndighet til organisasjoner som Norge er tilsluttet, har regjeringen fabrikkert det jussprofessor Eivind Smith har kalt «postbokskonstruksjoner» for å omgå de faktiske forhold. Formelt skal Eftas overvåkingsmyndighet Esa, som Norge er med i, fatte vedtakene, men det er snakk om blåstempling av Acers beslutninger. Vedtakene skal ikke adresseres til nasjonale myndigheter underlagt regjeringens og Stortingets kontroll, men til en nyopprettet enhet i NVE, som altså er bundet av vedtak fra EUs energibyrå. «Et EU-organ kamuflert som et norsk forvaltningsorgan», sier Eivind Smith. Norske myndigheter vil ikke kunne gripe inn mot iverksettelse av et uønsket vedtak uten å måtte bryte norsk lov. Den største trusselen mot rettsstatlige prinsipper i dagens Norge handler om denne formen for grunnlovsstridig underkastelse under EU, som myndighetene etter fattig evne forsøker å kamuflere med reine prokuratortriks.