Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180201/ARTICLE/180209992

• Åtte av ti mener Sverige er et klassesamfunn • Høyest andel arbeidere hos Sverigedemokraterna

Må fri til arbeideren på ny

Av Tiril Rustand Halvorsen

Publiseringsdato: Torsdag 1. februar 2018

Seksjon: Utenriks

LEDER: Sosialdemokraternas leder og statsminister Stefan Löfven holdt tale på landsmøtet til Ap i fjor. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

LETER: Svenske sosialdemokrater søker velgere i midten for å holde på makten. Ny undersøkelse viser at de heller bør satse på å mobilisere sine tidligere arbeidervelgere.

SVERIGE

Som mange andre europeiske sosialdemokratiske partier har de svenske Socialdemokraterna opplevd stor nedgang de siste tiårene. Fra å ha en oppslutning på rundt 40 prosent, fikk de ved siste riksdagsvalg kun 31 prosent.

En mulig forklaring på det dramatiske fallet er at de sosialdemokratiske partiene har beveget seg mot sentrum og dermed mistet kontakten med sine velgere i arbeiderklassen.

Mot høstens riksdagsvalg i Sverige letes det etter svar.Mandag presenterte Socialdemokraterna sin plan for valgkampen. Ifølge avisa Expressen er partiets hovedstrategi å fange såkalte flytvelgere i sentrum.

Men forfatterne av en fersk svensk klasseanalyse advarer partiet mot en slik strategi. De mener at Sossarna heller må prioritere å vinne tilbake tapte arbeiderklassevelgere.

FAKTA

Ny klasseanalyse fra Sverige:

• 81 prosent av svenskene mener at de bor i et klassesamfunn, ifølge rapporten «Klass, identitet och politisk mobilisering».

• Bare to prosent ser ikke på Sverige som et klassesamfunn.

• 31 prosent anser seg selv om arbeiderklasse. Basert på yrke er 43,5 prosent kategorisert som arbeidere i Sverige.

• Undersøkelsen er første del av et større prosjekt som skal fullføres i august 2018.Kilde: Katalys

Et klassesamfunn

I rapporten, som den svenske tankesmia Katalys presenterte denne uka, ser forfatterne på Socialdemokraternas mulighet for å mobilisere velgere langs klassedimensjonene i det svenske samfunnet.

Rapporten viser blant annet at 81 prosent av svenskene mener at de bor i et klassesamfunn.

Videre kommer det fram at hele 93 prosent av rødgrønne velgere ser på landet som et klassesamfunn. Hos de borgerlige partiene i den såkalte Alliansen som består av Moderaterna, Liberalerna, Centerpartiet og Kristdemokraterna, og hos det fremmedfiendtlige partiet Sverigedemokraterna, er det omtrent to tredeler som mener det samme.

Sverige har lenge vært et av de ti landene i verden med minst økonomisk ulikhet. De siste årene har likevel forskjellene i Sverige økt raskest blant alle OECD-landene. Til tross for dette er ikke klasse et gjennomgående tema i den svenske debatten, mener professor Göran Therborn, en av rapportforfatterne.

– Klassespørsmålet står i hvert fall ikke i sentrum. Debatten fram mot valget har først og fremst handlet om integrering, kriminalitet, lov og orden, sier han til Klassekampen.

Arbeidere på flyttefot

I 2006 fikk sosialdemokratene 56 prosent av stemmene fra arbeiderklassen. I dag sympatiserer under halvparten av arbeiderne (46 prosent) med partiet.

«Mange har gått til Sverigedemokraterna, som er en rakett blant arbeidervelgerne. SD har gått fra 5 prosent støtte i arbeiderklassen til hele 17,1 prosent i siste meningsmåling», skriver rapportforfatterne.

Blant medlemmene i svenske LO ser man samme tendens. Nå stemmer én av fem LO-medlemmer på Sverigedemokraterna.

Samtidig har valgoppslutningen i arbeiderklassen falt fra om lag 80 prosent på 1960-tallet til nærmere 50 prosent i dag.

Rapportforfatterne peker på at venstresidas fallende oppslutning kan skyldes manglende mobilisering av arbeiderklassen.

– Mobilisering i dag skjer i hovedsak gjennom fagforeningene. Arbeiderne mistet sin tillit til sosialdemokratene på 1990-tallet. Det skapte et vakuum som Moderaterna og SD har utnyttet. Sosialdemokratene må bygge opp tilliten igjen for å få tilbake noen av disse velgerne, sier Therborn.

SD stjeler arbeidere

I tillegg til at en stadig mindre andel av arbeiderklassen bruker sin stemme ved valg, er det også en stor gruppe fra arbeiderklassen som ikke lenger befinner seg på venstresida.

Den svenske undersøkelsen viser at andelen som beskriver seg selv som arbeiderklasse er størst blant Sverigedemokraternas velgere.

Hele 47 prosent av deres velgere identifiserer seg selv som arbeiderklasse, mot kun 31 prosent blant de sosialdemokratiske.

Tallene kan tyde på at SD-sympatisører oftere identifiserer seg som arbeidere enn det sosialdemokratenes sympatisører gjør, skriver rapportforfatterne. «Det er en bekymringsverdig trend for sosialdemokratene og den brede venstresida. Det finnes en utpreget klasseidentitet blant SD-sympatisører som venstrepartiene ikke lykkes å mobilisere eller overbevise.»

Rom for mobilisering

I befolkningen som helhet er det omtrent én av tre som identifiserer seg som arbeiderklasse. Etter objektive kriterier, hovedsakelig bestemt ut fra yrkesbakgrunn, tilhører hele 43,5 prosent av den svenske befolkningen arbeiderklassen.

Det er altså flere i arbeiderklassen enn det er folk som identifiserer seg som arbeiderklasse. Også her kan det være velgere å hente for Socialdemokraterna:

– Vi mener at det bare er ved å prate om klasse med disse velgerne at de kan få dem tilbake. Det sosialdemokratiske partiet har en annen vurdering og ønsker å konkurrere med Alliansen på saker om lov og orden, sier Therborn.

utenriks@klassekampen.no

Tiril Rustand Halvorsen er deltaker på Klassekampen-akademiet.

UNDERSAK

Hva med Norge?

Er mobiliseringsgrunnlaget for den norske venstresida like stort som i Sverige? Ifølge Valgundersøkelsen har andelen nordmenn som plasserer seg selv i arbeiderklassen falt fra 40 til 20 prosent mellom 1965 og 2017. Ifølge en kategorisering basert på yrke er det omtrent 30 prosent arbeidere i Norge.

Ifølge professor emeritus Tor Bjørklund ved Universitetet i Oslo har flertallet av arbeiderne stemt på borgerlige partier siden 2001.

– Hvorfor stemmer ikke arbeiderklassen i Norge på venstresida?

– Når debatten handler om verdipolitikk, saker der den tradisjonelle arbeiderklassen ligger til høyre, og ikke om økonomisk fordeling, vil arbeiderklassen kunne gli over til høyrepopulistiske partier, sier Bjørklund.

– I tillegg har utbyggingen av velferdsstaten, med alle sine sikkerhetsnett, bidratt til å mildne konfliktpotensialet i fordelingsspørsmål. Dessuten er forskjellene mellom partiene blitt mindre.

Ordet klasse er i dag i lite bruk. Fra 1945 fram til i dag er ordet arbeiderklasse så godt som utradert fra Aps partiprogrammer.

– Betyr dette at det er rom for å snakke mer om klasse også i Norge?

– Ja, det vil jeg mene. De godt dokumenterte økte forskjellene – og at de i tillegg lett går i arv – gir økt aktualitet til klassebegrepet.