Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180127/ARTICLE/180129949

Brutt tillit

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Lørdag 27. januar 2018

Seksjon: Lederen

• Ap er ennå ikke over krisa etter varslingene mot Trond Giske. De involverte fløyene i partistriden gjør det ikke lettere; det lekkes til mediene for hver eneste beslutning og ikke-beslutning partiledelsen tar. Er det ikke den ene fløyen som protesterer og får avisoppslag, så er det den andre. Torsdag kveld rykket fylkesordfører Tore O. Sandvik og andre trøndelagspolitikere ut og kritiserte partiledelsen i harde ordelag for at de hadde konkludert i varslersakene. De viste til Giskes advokater som mente partiets behandling var i strid med «grunnleggende rettsprinsipper».

• Advokaten til Trond Giske, Christopher Hansteen, har hevdet at Ap ikke besitter «den nødvendige uavhengighet» og at partiet her opptrer som både etterforsker og dommer. Disse uttalelsene vitner om at Hansteen bør legge bort sin rolle som politisk kommentator, som mest vitner om forvirringen som råder i hans eget sinn. Han forstår åpenbart ikke at politisk tillit til ledere i et parti ikke er det samme som en straffesak i dom­stolene. Ap-ledelsen har etter en grundig behandling kommet fram til at Giske har mistet tillit som nestleder og framtredende tillitsvalgt som følge av upassende oppførsel. Han har selv trukket seg og har bedt om unnskyldning overfor to av varslerne. Ap-ledelsen har lyttet til varslerne, men også til Giske, riktignok ikke skriftlig, men i samtaler i to møter på til sammen ni timer. Partiet kunne rett og slett ikke hale ut denne saken lenger.

• Det er riktig at likestillingslovens prinsipp om at varslernes fortelling skal legges til grunn som faktum, og at den anklagede må motbevise denne, kan være problematisk på flere måter. Men fordi dette handler om tillitsforhold i et parti, er det tilstrekkelig at partiledelsen etter en grundig behandling kommer til at en ledende tillitsvalgt har opptrådt upassende og har brutt partireglene. Det er snakk om en helhetlig vurdering som ikke er avhengig av hver enkelt detalj. Derfor er det også helt greit hvis den anklagede selv bestrider noen av historiene – det berører ikke tillitsforholdet, som likevel kan være brutt. I en slik situasjon har man ikke noe annet valg enn å akseptere det.