Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180127/ARTICLE/180129948

NFF og Forleggerforeningen forbereder seg til forhandlinger om royaltysatsen for sakprosa:

Åpner for forhandlinger

Av Astrid Hygen Meyer (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)

Publiseringsdato: Lørdag 27. januar 2018

Seksjon: Kultur og medier

LIK BEHANDLING: Blant sakprosaforfatterne finnes det en god del forfattere som prøver å leve av å skrive, sier Ivo de Figueiredo. Han er blant dem som ønsker lik royalty som de skjønnlitterære forfatterne har i dag.

Reaksjonene var kraftige da Jens Stoltenbergs spesialavtale ble kjent i 2016. Nå innleder partene forhandlinger om ny og bedre royalty for sakprosaforfatterne.

Bøker

Det vakte vantro og sterke reaksjoner blant norske sakprosaforfattere da det i 2016 ble kjent at Jens Stoltenberg, med utgivelsen av selvbiografien «Min historie», hadde forhandlet seg til en bedre royaltyprosent, altså godtgjørelse, enn normalkontrakten skulle tilsi.

For forleggerne kan Stoltenbergs ene lukrative kontrakt vise seg å bli dyr.

Misnøyen rundt royaltysatsen for sakprosa har lenge vært stor blant flere medlemmer i Norsk Faglitterær Forfatterforening (NFF), og Stoltenbergs særavtale presset fram nye framstøt mot Forleggerforeningen. Før jul i 2016 tok de kontakt med Forleggerforeningen med sikte på samtaler om royaltyen, meldte Dagens Næringsliv i februar i fjor.

FAKTA

Normalkontrakter for forfattere:

• Royalty er betegnelsen på en godtgjørelse for kommersiell utnytting av opphavsrett til åndsverk. Den beregnes som en prosentvis andel av antall eksemplarer.

• Royaltyen blir regnet ut fra hefteprisen, som utgjør 85 prosent av utsalgsprisen.

• Prosentandelen er fastsatt i normalkontraktene mellom forfatterforeningene og Forleggerforeningen.

– Vi har en god sak

Kjernen i misnøyen handler om at forfattere som skriver litterær sakprosa i allmennmarkedet må ta til takke med en lavere royaltysats enn skjønnlitterære forfattere, selv om de henvender seg til det samme lesermarkedet.

Med dagens normalkontrakter kan skjønnlitterære forfattere få opptil 20 prosent royalty for et opplag fra 5000 bøker og oppover. Sakprosaforfatteren må nøye seg med 13 prosent for opplag opp til 3000. Deretter er satsen 15 prosent.

Etter et år med sonderinger i NFF og Forleggerforeningen går det nå omsider mot forhandlinger mellom partene.

Til Klassekampen sier NFF-leder Tore Slaatta at han helst holder kortene tett til brystet av hensyn til forhandlingene. Men han bekrefter at de innledende samtalene er nært forestående.

– På begge sider gås det forsiktig fram. Disse normalkontraktene er blitt bygget opp gjennom mange år, og vi ønsker ikke å rokke ved kontraktsverket. Men vi synes vi har en god sak. Det har over tid skjedd en del i det allmenne sakprosamarkedet. I dag virker det urimelig at faglitterære forfattere og skjønnlitterære forfattere som skriver og utgir i samme marked ikke skal ha samme vilkår.

– Hvordan avgrenses dette?

– Det er blant annet dette partene må finne ut av.

På Forleggerforeningens Kristenn Einarssons side av bordet bekreftes det at dialogen mellom partene har pågått en stund allerede.

– Men vi har ikke startet konkrete forhandlinger ennå.

– Når begynner de?

– Vi setter oss ned når vi er klare, svarer Einarsson.

– Markedet er ikke endret

Men til Slaattas påstand om at det har skjedd en utvikling i allmennmarkedet, kommer det ingen tilslutning fra Einarsson.

– Siden 2010 har omsetningen av norsk skjønnlitteratur for voksne vokst noe, mens omsetningen av norsk sakprosa er uendret. Partene er godt kjent med bakgrunnen for at disse royaltysatsene i sin tid ble som de ble. Det er ingen vesentlige endringer i markedet siden den gang, sier han.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

UNDERSAK

Systematisk dårligere kår

Historiker og forfatter Ivo de Figueiredo er blant NFF-medlemmene som er spent på utfallet av de innledende samtalene mellom Forleggerforeningen og NFF. Han har flere ganger etterlyst en nytenkning om royalty for sakprosaforfattere.

– Det er en utfordring at vi som prøver å leve av å skrive sakprosa systematisk har dårligere kår enn de skjønnlitterære forfatterne. Alle er klar over at det er slik, men det er vanskelig å gi oss som skriver litterær sakprosa bedre vilkår uten at det også skaper presedens for fast ansatte akademikere, kokebokforfattere, og så videre.

– Men hvordan avgrenser man NFF-forfattere som skal få høyere royalty?

– En løsning man kunne tenke seg er en frilanskontrakt, som nettopp retter seg mot sakprosaforfatterne som lever av forfatterskapet sitt, og ikke for eksempel en universitetsjobb. Men det beste ville selvfølgelig være å finne en løsning som bygger på litteraturpolitiske prinsipper, sier Figueiredo.

Også Åsne Seierstad ønsker nytenkning.

– Jeg mener at sakprosaforfattere selvsagt skal ha samme royaltysats som skjønnlitterære forfattere. Jeg ser ingen grunn til denne forskjellsbehandlingen. I dag er det mange som prøver å leve av å beskrive og dokumentere virkeligheten i bokform. Med høyere royaltysatser, ville flere kunne leve av det.