Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180126/ARTICLE/180129961

Skilsmisse

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Fredag 26. januar 2018

Seksjon: Lederen

• Den svenske skribenten Richard Swartz skriver i Information om den økende motsetningen mellom flere sentraleuropeiske land og bestrebelsene i EUs kjerneland på å skape en føderal stat. Swartz skriver at forut for EUs østutvidelse i 2004 ble de sentral- og østeuropeiske landene sett på som de fattige fetterne fra landet. De fikk oppmuntrende klapp på skulderen, mens man dyrket en høyttravende retorikk om nedriving av murer, gjenforening, sammensmeltning og felles europeisk kulturarv.

• Swartz mener pådriverne for østutvidelsen i liten grad kjente til sentraleuropeernes egne forventninger og begrunnelser for å bli med i EU. Han mener de først og fremst ønsket å befri seg fra Moskva og et maktsystem som hadde holdt dem i et jerngrep. Deres mål var på ingen måte å bytte ut overformynderen i Kreml med Brussel og Vesten. Det de ønsket seg, og arbeidet målbevisst for, var å gjenvinne nasjonal suverenitet. Swartz er litt usaklig når han hevder at det ikke var en lengsel etter demokrati, fordi han setter likhetstegn mellom overnasjonalitet og demokrati – og knapt aksepterer folkestyre innenfor en nasjonalstat som demokrati. Til tross for denne litt merkelige tankekonstruksjonen har Swartz et godt poeng når han sier at topplederne i EUs kjerneland og i EU-apparatet i Brussel for seint forsto at lederne i sentraleuropeiske land hadde helt andre ambisjoner for EU enn dem selv. Mest markant var Václav Klaus, tsjekkisk statsminister fra 1993 til 1998 og president fra 2000 til 2012, som aldri ga opp å kritisere overstatlighet og visjonene om Europas Forente Stater. Han ville innskrenke det europeiske samarbeidet til det indre markedet og opptrådte gjerne som en bisk og usentimental «agent provocateur». I Brussel vakte han irritasjon med sin frekkhet og intelligens, men ble ikke tatt skikkelig på alvor.

• Innad i EU har mange sentraleuropeiske land fortsatt å styrke sine nasjonale prosjekter. Gapet mellom Emmanuel Macrons ambisjoner om en enda tettere union og virkelighetsoppfatningen i Warszawa, Praha og Budapest blir større og større. Spørsmålet er om det før eller siden ender med skilsmisse.