Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180123/ARTICLE/180129989

I dag kan i praksis alle medier klages inn til PFU for brudd på presseetikken, men det kan det bli slutt på:

Kan hive ut bråkmakere

Av Mari Brenna Vollan (tekst) og Siv Dolmen (foto)

Publiseringsdato: Tirsdag 23. januar 2018

Seksjon: Kultur og medier

KAN LUKKE DØRA: Norsk Presseforbund vil vurdere om alle medier skal kunne klagebehandles i PFU. – Vi mottar et økende antall klager på publikasjoner som ikke er med på å finansiere ordningen, sier generalsekretær Elin Floberghagen.

Alternative medier som Document og Resett kan bli nektet behandling i PFU, pressens selvdømmende organ. – PFU gjør seg selv irrelevant, mener Document-redaktør Hans Rustad.

medier

Den alternative nettavisa Resett har skapt overskrifter den siste uka med sine saker om Trine Skei Grande og en hendelse på en fest i 2008.

Flere har kritisert Resett for å bryte pressens etiske regler, blant annet ved ikke å gi Grande mulighet til å svare og ved å tilby motparten betaling for et intervju.

I dag kan nettavisa klages inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), som vurderer om medier har brutt med presseetikken.

Det kan det bli slutt på. Norsk Presseforbund vurderer å gjøre om på vedtektene slik at det bare er medier som er tilknyttet forbundet, gjennom medlemskap i en av presse­organisasjonene, som kan klagebehandles.

I dag kan også medier som ikke er tilknyttet Presseforbundet, prøves i PFU dersom de er tilknyttet Vær varsom-plakaten eller samtykker til klage­behandling.

– Vi mottar i dag et økende antall klager på publikasjoner som ikke er med på å drifte og finansiere ordningen, så vi har behov for å drøfte dette. Dette er også en diskusjon om troverdighet og tillit til mediene, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, som presiserer at forslaget ennå ikke er klart.

Forbundet skal diskutere saken på et styremøte i mars.

FAKTA

Pressens Faglige Utvalg (PFU):

• PFU er pressens selvdømmende organ.

• PFU vurderer klager mot medier for brudd på Vær varsom-plakaten – pressens etiske regelverk.

• Utvalget er finansiert av Norsk Presseforbunds medlemmer.

• I dag kan i praksis alle medier klages inn til PFU, såfremt mediet selv samtykker til det.

• Norsk Presseforbund vurderer nå å gjøre om på vedtektene, slik at det bare er medlemmer av en presseorganisasjon som kan klages inn.

• De aktuelle organisasjonene er Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Landslaget for lokalaviser, Fagpressen og Norsk Lokalradioforbund.

– Størrelsen må avgjøre

En slik endring vil føre til at nettsteder som Document og Resett, som blir delt svært mye på sosiale medier, ikke kan ettergås av PFU. Begge nettavisene sier i dag at de følger de etiske retningslinjene i Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten, uten å være medlem av noen presseorganisasjon.

Document-redaktør Hans Rustad er svært kritisk til den foreslåtte endringen.

– Det vil innsnevre publikums mulighet til å få prøvd saker. Det må være mediets størrelse som har betydning for om saker skal behandles i PFU, sier Rustad.

Han viser til Resetts saker om Trine Skei Grande som eksempel på journalistikk som bør prøves av utvalget. Flere av sakene har vært blant de mest delte og likte i sosiale medier de siste ukene, ifølge analysebyrået Storyboard.

– PFU gjør seg selv irrelevant hvis det lager vedtekter som medfører at en sånn sak ikke blir prøvd, sier Rustad.

– Hvis et nettsted har flere hundre tusen lesere, er det klart at PFU plikter å ta det alvorlig. De må bestemme seg: Skal de betjene publikum eller presseorganisasjonene?

Han mener at PFU heller må velge bort mindre saker og prioritere større prinsipielle saker dersom ressursene ikke strekker til.

Vurderer medlemskap

Elin Floberghagen avviser påstanden om at forslaget vil gjøre PFU irrelevant.

– Spørsmålet er om PFU skal ta mål av seg til å behandle alt som ytres gjennom ulike nettsteder og medier. I så tilfelle ville det være et stort ressursspørsmål for oss.

– Er det ikke et gode at flest mulig kan ettergås av PFU?

– Utfordringen er løst hvis disse nettstedene søker medlemskap i en presseorganisasjon, fastslår hun.

Hans Rustad sier at han vil vurdere å melde seg selv eller Document.no inn i en presseorganisasjon dersom vedtektene endres. Det samme vil Resett-redaktør Helge Lurås. Et medlemskap i Norsk Redaktørforening koster fra 6000 til 11.000 kroner i året.

– Det blir et kostnadsspørsmål for oss, men det er ikke noe jeg vil avvise, sier Lurås.

Han mener at PFU allerede sliter med å være relevant.

– Sanksjonsmulighetene er ekstremt tannløse. Med tanke på hvor mange fellelser det er, virker det ikke som om medlemmene tar det veldig seriøst, sier Lurås.

I fjor ble norske medier felt 66 ganger i PFU.

Dersom man blir felt, må man trykke eller sende hele uttalelsen til PFU i sitt respektive medium.

– Bekymrer du deg for å bli felt i PFU, Helge Lurås?

– Hvis vi blir domfelt, vil vi absolutt publisere det og gi det topplass på nettsida. Det er alt jeg vil si om det.

mari.vollan@klassekampen.no

UNDERSAK

Medievitere støtter forslaget

Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, mener det er klokt av Norsk Presseforbund bare å behandle klager mot medier som er medlemmer av en presseorganisasjon.

– Det vil være en klargjøring av PFUs mandat og en erkjennelse av at det er forskjell på profesjonelle redaktørstyrte mediene og floraen av andre publikasjoner, sier han.

– Er det ikke bra om medier som Resett ettergås av PFU?

– Jo, men da må de gi en tilslutning til pressens etiske retningslinjer, og det gjør man best – og på en forpliktende måte – ved å slutte seg til en presseorganisasjon, sier han.

Brurås er helt uenig med Document-redaktør Hans Rustad i at mediets størrelse bør ha betydning:

– Flere bloggere har mange hundre tusen lesere, men det er ikke journalistikk de driver med. I hvert fall ikke før de har sluttet seg til standarden i Vær varsom-plakaten.

Bente Kalsnes er førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Oslomet. Hun mener også at en innstramming kan tydeliggjøre hvilke medier som ønsker å forholde seg til pressens etiske regelverk, og hvilke som ikke vil det.

– Det er en opprydning som kan være på sin plass. Nettsteder som Resett skriver at de følger Vær varsom-plakaten, men har en annen atferd, sier hun.

Kalsnes påpeker at de som ikke vil følge pressens etiske regler likevel må følge norsk lov, deriblant markedsføringsloven og injurielovgivningen.

– Resett når veldig bredt ut, men det gjør også mediene som kritiserer dem for å drive etisk svakt arbeid, sier Kalsnes.