Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180122/ARTICLE/180129991

Ny Syria-strid

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Mandag 22. januar 2018

Seksjon: Lederen

• Tyrkias statsminister Binali Yildirim sa søndag at tyrkiske bakkestyrker har rykket inn i den nordlige syriske regionen Afrin. Dette nordvestlige hjørnet av Syria er nesten helt omsluttet av Tyrkia og har siden 2012 vært kontrollert av den kurdiske YPG-militsen. Det tyrkiske angrepet, som ble innledet fra lufta lørdag, kan ses som et direkte svar på uttalelser fra USAs utenriksminister Rex Tillerson som har blitt oppfattet som støtte til opprettelsen av en selvstendig kurdisk stat i Syria. I en tale ved Hoover Institution ved Stanford-universitet onsdag sa Tillerson at USA vil bli værende i Syria i overskuelig framtid. Målet er å bygge opp en permanent styrke på 30.000 mann. Styrken vil være stasjonert langs Eufrat for å markere den vestlige grensen for det amerikanskkontrollerte området. Den permanente amerikanske tilstedeværelsen i landet, også etter at IS er nedkjempet, er et klart brudd på folkeretten og er en krenkelse av Syrias nasjonale suverenitet.

• Det paradoksale er at Tyrkia gjennom mange år har støttet opprøret mot Assad-regimet i Syria, mens Assad lenge forsynte kurderne med våpen slik de var i stand til å bekjempe IS og andre jihadistiske grupper som ville styrte det syriske regimet. Etter hvert har amerikanernes militære engasjement i Syria knyttet Washington stadig tettere til YPG-militsen, som har stått sentral i nedkjempelsen av IS. Washington har også signalisert at deres plan B for Syria er å splitte opp landet etter religiøse og sekteriske skiller. USA er også i tett allianse med Saudi-Arabia og Israel, som begge er opptatt av å begrense innflytelsen fra Iran, som er en støtte for de syriske myndighetene. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har kritisert USA for å forlate landets tidligere politikk om at Syrias territoriale integritet må opprettholdes. Stridighetene om Syrias framtid inneholder også en mulighet for større geopolitiske endringer fordi USAs nåværende politikk står i direkte motstrid til Tyrkias interesser. Det vil kunne presse president Erdogan inn i et tettere samarbeid med Vladimir Putin og Bashar al-Assad. I siste instans vil også Tyrkias Nato-medlemskap kunne komme i spill.