Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180120/ARTICLE/180129998

Forvitret tillit

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Lørdag 20. januar 2018

Seksjon: Lederen

• Metoo-kampanjen har vært en høyst påkrevet og svært oppmuntrende kvinnepolitisk mobilisering, der tusenvis av kvinner har markert at de ikke lenger finner seg i trakassering som begrenser deres handlingsrom og frie livsutfoldelse. Håpet er at denne kampanjen skal føre til en bevisstgjøring som gir kvinner mot til å avvise trakassering fra overordnete og maktpersoner fordi de har en kollektiv bevegelse i ryggen og fordi det er opplest og vedtatt at dette ikke lenger aksepteres eller ses gjennom fingrene med. Spesielt ille er sakene fra Høyres ungdomsorganisasjon, der lederen har misbrukt sin stilling på det groveste. Det er oppsiktsvekkende at kulturen som er avdekket i Unge Høyre, ikke har blitt slått hardt ned på tidligere.

• Samtidig har det bristet noen demninger i den norske presseetikken de siste månedene, der metoo-kampanjen nå står i fare for å bli overtatt av medienes sensasjonslogikk, der målet ikke nødvendigvis er å endre undertrykkende kulturer, men å få politiske ledere til å falle på en spektakulær måte som gjør det mulig for mediene selv å innkassere «æren». Mediene har brutt en grense ved at det publiseres saker der det ikke er dokumentert at overgrep har funnet sted og der de involverte ikke ønsker omtale. Sigurd Allern sa til Klassekampen denne uka at noen medier nå prøver å oppløse grensene mellom det personlige og private og hva som har offentlig interesse.

• Ledere skal ha en uklanderlig oppførsel overfor underordnete, kolleger eller medlemmer. Hvis dette svikter, må organisasjonene ta affære. Tillit kan forvitre. Samtidig har samtykkende seksualitet og andre private forhold ingenting i offentligheten å gjøre. Det er også grunn til å advare mot tendenser til heksejakt og mobbekultur, der den anklagede knapt får mulighet for å komme til orde og forsvare seg. Det må også være mulighet for tilgivelse når mennesker har gått på en smell og trådt feil. Mennesker skal ikke dømmes til evig pine og fortapelse. Det er noe som heter bot og bedring. Vi er alle feilbarlige, og så lenge feil er erkjent, beklagelser gitt og ny praksis etablert, må det være mulig å finne veien tilbake.