Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180120/ARTICLE/180129996

• Ukrainsk lov setter strek over fredsavtale • Porosjenko under press fra alle kanter

Vender fredsavtale ryggen

Av Peter M. Johansen

Publiseringsdato: Lørdag 20. januar 2018

Seksjon: Utenriks

KIEV: En tilhenger av Micheil Saakasjvili med georgisk og ukrainsk flagg. Saakasjvili er tidligere president i Georgia og ble seinere ukrainsk statsborger og kritiker av president Petro Porosjenko. FOTO: VANO SHLAMOV, AFP/NTB SCANPIX

VEDTAK: En ny ukrainsk lov åpner for å gjenvinne kontrollen over det opprørskontrollerte Donbass med militær makt.

Ukraina

Med 280 mot 33 stemmer vedtok Verkhovna Rada, nasjonalforsamlingen i Kiev, torsdag Lov 1736. Loven fastslår at Russland okkuperer den opprørskontrollerte delen av Donbass-regionen i Øst-Ukraina, selvutnevnt som «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk (Luhansk på ukrainsk).

Loven, som heter «Statlig politikk for opprettelsen av Ukrainas suverenitet over midlertidig okkuperte territoriet i oblastene Donetsk og Luhansk», setter i praksis strek over Minsk-avtalen fra februar 2015 ved å stemple en av garantistene for fredsavtalen, Russland, som okkupant og aggressor.

FAKTA

Ukraina-konflikten:

• Den væpnede konflikten i Ukraina begynte i april 2014, da prorussiske separatister gjorde opprør øst i landet.

• Russland hadde i mars samme år annektert halvøya Krim, som svar på den vestligstøttede avsettelsen av president Viktor Janukovitsj måneden tidligere.

• Rundt 10.000 mennesker, halvparten av dem sivile, er siden drept og rundt 1 million drevet på flukt.

• 12. februar 2015 undertegnet partene en våpenhvile i Hviterusslands hovedstad Minsk, men avtalen har ikke blitt holdt.

Ny operasjon?

Kiev avviser dermed også den russisktalende ledelsen i Donetsk og Lugansk som part i konflikten. I stedet oppfordrer loven myndighetene i Kiev til å gjenvinne kontroll med området med alle nødvendige midler, inkludert militær makt.

Det åpner i neste omgang for en ny «antiterroroperasjon» (ATO), som president Petro Porosjenko satte i verk i april 2014, rett før han ble valgt i mai.

ATO gikk over i lavintensjonskonflikt da restene av den ukrainske hæren og høyreekstreme milits ikke klarte å nedkjempe opprørsstyrkene som fikk betydelig hjelp av Russland med våpen og ammunisjon, spetsnaz (spesialstyrker), militære rådgivere og det Moskva kaller «frivillige».

Frontlinjene ble trukket opp med Minsk 1- og 2-avtalen. Deretter har trefningene blusset opp med ujevne mellomrom og med varierende intensitet.

Ustabilt

Det er uvisst om Lov 7163 er startskuddet for nytt erobringsforsøk i full militær skala eller «forberedelse til en ny krig», slik det heter i uttalelsen fra utenriksdepartementet i Moskva, melder AFP.

Observatørene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) rapporterte i midten av desember at kamphandlingene hadde blusset opp og økt med 35 prosent. Rett før nyttår skjedde den største fangeutvekslingen i konflikten.

74 ukrainske soldater ble byttet mot 306 opprørere, hvorav 246 dro tilbake til Donbass, ifølge parlamentarikeren Iryna Lutsenko, nestleder i Petro Porosjenko-blokken (BPP). I forrige uke kom det nye meldinger om trefninger nær landsbyen Novoluganske, vel 50 kilometer fra Donetsk, der en ukrainsk soldat ble drept. To andre soldater ble drept av en uidentifisert eksplosiv på veien.

Loven gir Porosjenko myndighet til å iverksette militære operasjoner uten å rådføre seg med parlamentet, dessuten å innføre militær unntakstilstand og sette til side lokale myndigheter.

Situasjonen i Kiev åpner imidlertid for at loven er mer politisk enn reelt militær.

Press fra høyre …

Lovtekstens omtale av Russland er nærmest avtrykk av de ferske strategidokumentene som USAs president Donald Trump la fram i forrige måned, og som Pentagon nå følger opp i sitt første strategiframlegg på fire år som ennå er på beddingen. Her blir «revisjoniststatene» Russland og Kina utpekt som strategiske rivaler, en «normalisering» av det tradisjonelle fiendebildet.

Porosjenko er under press både fra høyreekstremister og deler av den politiske og økonomiske eliten i allianse med Vesten, anført av EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) som vil at Kiev raskere tilpasser seg politiske og økonomiske diktat som følge med finansiell støtte.

Ytre høyre har aldri godtatt Minsk-avtalen og har samtidig en sterk posisjon i de militære styrkene. Det ultranasjonalistiske partiet Høyre sektor har løpende rekruttering til Asov-brigaden og andre militsgrupper. De mener at Porosjenko er altfor tilbakeholden med å gjenerobre Donbass militært, og vil gjerne tømme området for russisktalende for godt for å hindre eventuelle framtidige politiske tilbakeslag.

… og fra venstre

Porosjenko blir presset av deler av den politiske og økonomiske eliten som krever fortgang i politiske og økonomiske reformer og kampen mot korrupsjon, og som forsøker å fange opp den folkelige misnøyen.

Artem Sytnik, lederen for Det nasjonale antikorrupsjonsbyrået (Nabu) som ble opprettet i 2015, anklaget 11. desember allierte av Porosjenko for å forsøke å svekke Nabu og hindre avsløringer av næringslivstopper og politikere, ifølge AP. Anklagene retter seg blant annet mot riksadvokaten Jurij Lutsenko som svarer med å anklage Nabu for å opptre illegalt ved å legge ut bestikkelsesfeller.

Georgias tidligere president Micheil Saakasjvili, som fikk ukrainsk statsborgerskap og ble utnevnt til guvernør i Odessa, stilte seg i spissen for kampen mot Porosjenko og statsminister Volodymyr Hrojsman (BPP). Saakasjvili ble avsatt som guvernør og fratatt sitt ukrainske statsborgerskap i juli i fjor. I desember ble han anklaget for å ha mottatt finansiell støtte fra en «kriminell gruppe» med tilknytning til tidligere president Viktor Janukovitsj.

5. januar ble han dømt til tre års fengsel for maktmisbruk av en domstol i Tbilisi for ha benådet tre politifolk dømt for drapet på en bankmann. Georgia har krevd at Saakasjvili utleveres fra Ukraina.

Blokade

Lov 7163 ble vedtatt med overveldende flertall. Derimot er det atskillig større uenighet rundt den ti måneder lange økonomiske blokaden av Donetsk og Lugansk. Blokaden har kappet alle økonomiske forbindelser til resten av Ukraina. Nå er Donbass enda tettere koblet til russisk økonomi, slik arbeidsdelingen var under Sovjetunionen og med Russland fram til 2014.

Porosjenko motsatte seg først at Asov-brigaden sperret av jernbaneforbindelsene for leveranser av «den blodige handelen» av antrasittkull som er nødvendig for den metallurgiske industrien i «ukrainsk» Ukraina.

Donbass svarte med å nasjonalisere de 43 største industriene. Det fikk Porosjenko til å legalisere blokaden som nå er en realitet, stadfester politisk analytiker Andrey Buzarov overfor Newsweek.

Porosjenkos krav for å heve blokaden er at Kiev får kontroll med de nasjonaliserte bedriftene. I Kiev går uenighetene på hvor mye blokaden koster Ukraina.

peterm@klassekampen.no