Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180110/ARTICLE/180119999

Handlingsrom

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Onsdag 10. januar 2018

Seksjon: Lederen

• I dag er det duket for høring om Statistisk sentralbyrå (SSB) på Stortinget. Aftenpostens Trine Eilertsen skriver i den forbindelse at dette handler om uavhengigheten til den nasjonale statistikkprodusenten. Espen Søbye, som selv er ansatt i SSB, skrev i Morgenbladet nylig en interessant artikkel der han påpekte at SSBs sentrale oppgave med å produsere offisiell statistikk i liten grad har vært en del av den siste tidas opphetede debatt. Det er riktig. Det som har stått på dagsordenen, er forskningsavdelingen, som må sies å være en særnorsk konstruksjon. I mange andre land ligger denne utredningskapasiteten i Finansdepartementet, men i Norge er den altså lokalisert i byrået. Alle er enige om at SSB må ha full faglig uavhengighet om hvilke metoder som skal benyttes i statistikkarbeidet, men spørsmålet er om SSBs ledelse fritt kan endre og omorganisere etaten, også hvis det betyr at leveransene til Finansdepartementet, Stortinget og partene i arbeidslivet svekkes.

• SSB-striden handler derfor ikke bare om uavhengighet, men også om statens handlingsrom. Skal staten sitte å se på at viktige forutsetninger for eget arbeid bygges ned av en underliggende etat under henvisning til denne etatens uavhengighet? Forutsetningen for oppbyggingen av den norske velferdsstaten, fra Gunnar Knudsen til Einar Gerhardsen, har vært at staten har hatt nødvendig handlingsrom. I flere omstridte saker den siste tida har dette handlingsrommet vært oppe til diskusjon. Det var for eksempel hovedspørsmålet i klimasøksmålet, og det er selve kjernepunktet i saken Eftas overvåkingsmyndighet, Esa, driver overfor Norge for å endre statens rolle og funksjonsmåte.

• Staten er det viktigste redskapet innbyggerne har til demokratisk å sette sin vilje gjennom. Derfor har vi ikke bare et ansvar for å sikre privates rettigheter overfor staten – vi må også sørge for at myndighetene har mulighet til å manøvrere statsskuta trygt og demokratisk gjennom urent farvann. Historien har vist oss at stater kan svekkes og miste styringsevne. Da vil de ikke lenger fungere godt som effektive uttrykk for demokrati og folkevilje.