Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180108/ARTICLE/180109976

Kritikerroste forfattere har opplevd avslag fra Forfatterforeningen. Flere ønsker likevel at lauget skal bestå:

Forsvarer egne avslag

Av Astrid Hygen Meyer og Sara Hegna Hammer

Publiseringsdato: Mandag 8. januar 2018

Seksjon: Kultur og medier

Ung og uønsket: Hanne Ørstavik, Thorvald Steen, Margaret Skjelbred og Ole Robert Sunde er prisbelønnede forfattere i dag, men som unge har de alle kjent på følelsen av å være uønsket av Forfatterforeningen. I dag mener Ørstavik, Sunde og Steen at terskelen for medlemskap må forbli høy, mens Skjelbred er kritisk. Foto: John Trygve Tollefsen, Tom Henning Bratlie, Javier Auris og Anniken C. Mohr

Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.

Bøker

Da Joanna Rzadkowskas andre diktsamling «Luftmensch» utkom i fjor, fikk den gode kritikker i både Morgenbladet og Klassekampen. «Rzadkowska har opplagt poetisk talent», konkluderte Klassekampens poesikritiker Hadle Oftedal Andersen, som mente diktene var drevet fram av en gjennomført diksjon, og med en evne til avrunding. Også debuten hennes «Gjentagelsestvang» høstet lovord i mediene.

Derfor søkte Rzadkowska om medlemskap i Den norske forfatterforeningen i fjor, rimelig sikker på at det ville gå veien. Men Rzadkowska ble ikke tatt opp i Forfatterforeningen. Søknaden ble avslått.

– Avslaget overrasket meg. Jeg opplever at jeg har fått anerkjennelse, så det er rart at de som gir meg et klaps på hånda, er fagforeningen, sier Rzadkowska.

FAKTA

Forfatterforeningen:

• Før jul kom nyheten om at Jan Ove Ekeberg, Helle Stensbak og Eystein Hanssen har tatt initiativ til å stifte den nye fagforeningen Norske forfattere.

• I Klassekampen tok blant annet Toril Brekke, May Grethe Lerum og Torgrim Eggen til orde for at Den norske forfatterforeningen bør se sitt snitt til å åpne medlems­kriteriene.

• I denne artikkelen snakker flere forfattere som har opplevd avslag fra foreningen om denne opplevelsen.

Krise og forløsning

En ny runde i den langvarige debatten om Forfatterforeningens medlemskriterier har blusset opp igjen de siste ukene, etter at et knippe krim- og spenningsforfattere før jul varslet at en ny forening, uten skjønnsmessige opptakskriterier, er i anmarsj.

Men det er altså ikke bare underholdningsforfattere som skriver for et kommersielt publikum, som risikerer å få avslag fra Forfatterforeningens litterære råd. En rekke av vår tids mest kritikerroste og prisbelønnede forfattere har i sin tid opplevd å få det ydmykende avslaget i posten.

– Der og da følte jeg det som en enorm krise. Det var helt forferdelig, sier Hanne Ørstavik.

Etter å ha utgitt de to eksperimentelle romanene «Hakk» og «Entropi» fikk hun avslag fra Forfatterforeningen, 27 år gammel.

– Dypest sett hadde jeg en følelse av at de ville at jeg skulle slutte å skrive. Men samtidig er kriser noe vi har mulighet til å vokse på. For jeg følte meg uønsket og avvist etter avslaget, men også totalt fri. I dag tror jeg avvisningen ga meg noen viktige energier, som bidro til å forløse at jeg skrev «Kjærlighet». Den ble på mange måter mitt gjennombrudd, sier Ørstavik.

I dag gir hun sin fulle støtte til at medlemskap i Forfatterforeningen avgjøres ved at Det litterære råd vurderer bøkenes litterære verdi.

– Jeg mener at terskelen skal være høy, fordi det er en viktig forutsetning for at foreningen har tyngde som aktør i kulturfeltet – at det faktisk er et laug. Så må vi leve med at det gir utslag i at noen av oss har måttet oppleve en avvisning. Sånne ting vil aldri bli helt perfekte, aldri helt rettferdige, men når er livet perfekt og rettferdig?

Ivaretar kvaliteten

Det var tidlig på 1980-tallet da en ung Ole Robert Sunde, med to diktsamlinger bak seg, fikk sitt avslagsbrev fra Forfatterforeningen.

– Jeg ble jævlig forbanna, selvfølgelig. Det er utrolig sårende å få en sånn beskjed. Men i dag kan jeg si at den første diktsamlingen jeg hadde gitt ut var ganske dårlig, sier Sunde.

Den gangen var det fortsatt slik at forfatterne måtte ha gitt ut to bøker av litterær verdi for å få medlemskap. I dag er kravet at én av to bøker skal holde litterært mål.

– I ettertid har jeg jo sittet seks år i Det litterære råd selv og har selv vært med på å holde folk ute av foreningen. Det står jeg for. Om folk som ikke kan skrive, har lyst til å danne sin egen forening er det helt fint for meg. Du må ha en type litterær kvalitet for å være medlem, og jeg mener Det litterære råd er dem som kan dette best. De sitter faktisk og leser alt som kommer ut.

Thorvald Steen, som også måtte «ta noen runder», som han formulerer det, før han fikk opptak i foreningen, legger vekt på at denne organisasjonsformen er avgjørende for å ivareta kvalitet. Ikke minst sikrer foreningen at også sårbare skjønnlitterære sjangere som lyrikk og noveller får gode vilkår, påpeker han.

– Det er kjipt å få et avslag, men det handler om at vi overfor samfunnet skal kunne dokumentere at kvalifiserte forfattere, av ulikt kjønn og alder, har vurdert meg. Det er ikke så ulikt som at jeg, i mitt tidligere liv som maler, også måtte ta en svenneprøve for å få fagbrev. Den største forskjellen mellom Forfatterforeningen og fagforeningen er vel at de i like stor grad bistår og hjelper ikke-medlemmer som medlemmer – og det synes jeg sier en hel del.

– Dessuten: Alle er velkomne til å søke. Også krim- og serieforfattere.

Et vanskelig forhold

Avslaget Margaret Skjelbred fikk, ikke bare én, men to ganger, minnes hun også med gru. Men mens Ørstavik, Steen og Sunde i dag ser verdien av å vurdere medlemmene litterært før de tas opp, er Skjelbred av motsatt oppfatning.

– Det har jeg også sagt ganske klart fra om i foreningen. Jeg er uenig i kriteriene for inntak. Det litterære råd gjør helt sikkert en god jobb på sine premisser, men jeg mener altså det er selve premissene som er feil, sier hun.

– Alt det med inntaket som skjedde med meg, ble veldig rart for meg personlig. Det var så overraskende. Jeg tror man må ha opplevd et avslag selv for å skjønne hvordan det er – dette er slikt som kan få en til å slutte å tro på seg selv som forfatter.

Redningen for Skjelbred var at en gruppe forfattere, blant dem Thorvald Steen, Vigdis Hjorth og Kirsti Blom, engasjerte seg i medlemskapet hennes, og det ble sendt inn ny søknad på hennes vegne. I dag har hun 20 bøker bak seg og har blant annet blitt belønnet med Amalie Skram-prisen. Men Skjelbred sier forholdet til foreningen var vanskelig i en årrekke, selv etter at hun ble tatt opp.

– Jeg gikk ikke på møter. Jeg syntes det var så leit, og følte meg så flau. Jeg har et godt forhold til foreningen i dag, men kommer nok aldri til å få det forholdet til fagforeningen min som jeg ville hatt om jeg hadde blitt tatt opp på første forsøk.

Ingen objektiv domstol

Joanna Rzadkowska, som nylig ble avvist, får høre av venner i foreningen at hun bør søke på nytt etter neste bok. Men selv sier hun at hun er usikker på om hun kommer til å gjøre det.

– Det litterære råd sier at de satser på kvalitet. De snakker som om de forsvarer kvalitet med stor K, men i virkeligheten gjør de – som alle andre – subjektive, ikke objektive vurderinger. Hva som er kvalitet blir ikke ene og alene definert av Det litterære råd. Det er selvfølgelig greit at noen ikke liker boka mi, men de kan ikke late som de er en objektiv domstol. Se bare hvor uenige kritikere kan være om et verk, sier Rzadkowska.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no