Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171229/ARTICLE/171229956

Bjørn Smith-Simonsen forbereder pensjonisttilværelsen og leter etter nye krefter til å sikre Pax videre liv:

Søker arvtakere til Pax

Av Astrid Hygen Meyer

Publiseringsdato: Fredag 29. desember 2017

Seksjon: Kultur og medier

Et ufyselig forleggerliv: Det har vært så mange depresjoner, sier Bjørn Smith-Simonsen om sitt lange liv som småforlegger i norsk bokbransje. Nå ser han seg om etter arvtakere. Foto: Line Ørnes Søndergaard

Etter en mannsalder som forlagsedderkopp vet Bjørn Smith-Simonsen alt om å drive småforlag i et presset bokmarked. Nå er han på jakt etter noen som kan drive livsverket videre.

Småforlag i skvis

– Jeg har vært med i denne bransjen i bortimot 60 år, og dette kan jeg si: Å være et lite forlag i en bransje dominert av noen få store aktører er ikke spesielt mye verre nå enn det var tidligere. Det har i grunnen alltid vært et inferno, sier Pax-sjef og småforlagsgrossist Bjørn Smith-Simonsen.

Den er for et lite imperium å regne, forlagsdriften som «edderkoppen» i bokbransjen, Bjørn Smith-Simonsen, er ansvarlig for.

Smith-Simonsen driver og eier mesteparten av Pax forlag, i tillegg til at han eier Dreyers forlag og sitter på 50 prosent av eierandelene i Spartacus forlag. Han har også en fortid som leder i både den norske og den internasjonale forleggerforeningen.

I tillegg har han mindre andeler i flere viktige virksomheter i norsk kultur- og medieliv: både i De norske bokklubbene, Tronsmo, Klassekampen, Ny Tid og Morgenbladet finner vi Bjørn Smith-Simonsens selskap Mater AS blant aksjonærene.

Og Smith-Simonsen er en forretningsmann av den gamle skolen. Han er kjent for å føre regnskapene sine selv, etter sigende på en pc fra 1994 og på et program fra 1982.

FAKTA

Småforlag i skvis:

• I en artikkelserie undersøker Klassekampen vilkårene for småforlagene som lever i skyggen av de tre store konsernene Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm.

• I dag forteller Bjørn Smith-Simonsen om livet som eier av en rekke mindre og mellomstore forlag, Pax, Dreyer og Spartacus.

• Smith-Simonsen er for tida på aktiv leting etter nye folk som kan drive Pax videre.

Friere til Pax

Storskuta er likevel Pax, der Smith-Simonsen fremdeles har styringen, både som eier og forlegger.

Neste uke fyller han 72 år, og innen han er 75 år gammel er målet å gå av.

– Det er dessverre slik at jeg ikke kommer til å drive Pax forlag i så veldig mange år framover. Hvordan det problemet skal løses, tenker jeg selvfølgelig veldig mye på. Det er avhengig av at jeg finner noen jeg stoler på, som kan drive det videre.

– Er ikke noen av barna dine interessert i å overta?

– Jo da. Det er mer snakk om å finne noen som kan drive virksomhetene. Jeg kan godt stå som eier av Pax til jeg selv går i graven, men å finne en person som kan lede forlaget, er det mest aktuelle spørsmålet akkurat nå.

– Har du noen friere som kunne tenke seg å kjøpe forlaget, da?

– Av underlige grunner har jeg noen friere, ja. Det er flere som kunne tenke seg å kjøpe Pax. Mer enn det vil jeg naturligvis ikke fortelle deg.

Et kontinuerlig kaos

De siste ukene har Klassekampen trykket flere artikler i serien «Småforlag i skvis», der vi ser nærmere på de mindre forlagenes vilkår i en bransje som er dominert av et knippe gigantiske aktører. Og forleggeren med ansvaret for noen av småforlagene med lengst fartstid i norsk forlagsbransje legger ikke fingrene imellom når han beskriver et liv som forlegger.

– Ufyselig. Virkelig ufyselig. Det har vært så mange depresjoner.

Som forlagsmann har Smith-Simonsen sett mange komme og gå. Å starte et forlag er bare blitt lettere og lettere, sier han. Men å holde ut er det færre som makter.

– Med digitalisering, velorganiserte distribusjonssystemer og en god infrastruktur er det veldig mange som prøver seg. Hvert år dukker det opp ti nye medlemmer i Forleggerforeningen, men du kan være sikker på at det også er ti andre som forsvinner ut.

– Men forlagene du har hatt ansvar for har vist en god stayer-evne?

– Spartacus, som har holdt på i 30 år, gjør ennå massevis av nybegynnerfeil. De er flinke, men det er fremdeles noe som mangler. Og Dreyer, som jeg også har ansvaret for, har vært et kontinuerlig kaos i 75 år. Det er for så vidt en bedring å spore der også, men det mangler ennå en del.

Likevel har forlagene altså holdt hodet over vann.

Som Klassekampen skrev før jul, har en oppkjøpsbølge satt sitt preg på forlagsfloraen det siste året. Siden 2012 har Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke til sammen kjøpt 19 forlag.

Selv ser Smith-Simonsen likheter mellom dagens situasjon og den store oppkjøpsbølgen som herjet bokbransjen på slutten av 1980-tallet og 1990-tallet.

– Det var et ras av mellomstore forlag som ble kjøpt opp den gangen. Bonnier kjøpte Cappelen, Aschehoug og Gyldendal kjøpte Universitetsforlaget, i tillegg ble Oktober, Tiden, Grøndahl & Dreyer, Aventura kjøpt opp – jeg kunne listet opp en lang rekke med flere navn. Grunnene var i hovedsak økonomiske: Det var noe som skjedde med forlagsøkonomien på den tida, som gjorde at de mellomstore møtte veggen.

– Hva tror du er årsaken til dagens mange oppkjøp?

– Min teori om det er at de store forlagene ikke klarer å skape innhold lenger. Det er ikke noen organisk vekst. De må kjøpe nye ideer og nye mennesker.

Forsvarer bokhandelen

I Klassekampens serie om småforlagene har bokhandlerne måttet tåle hard skyts fra småforleggerne, som sier at møtet med bokhandelmakta gjør det til en kamp å overleve som liten. Særlig kom det kraftig kritikk mot Norli da det ble kjent at bokhandlerkjeden har gått drastisk ned på antall innkjøpte titler, ikke minst fra Smith-Simonsens egne forlag Pax og Spartacus.

– Jeg må vel begynne med skuddsikker vest om jeg uttaler meg om dette, men jeg mener det er rimelig av bokhandlerne å forvente en større del av bokkrona enn forlagene. Etter min oppfatning baserer kommersialiseringen seg på en økonomisk realitet som er udiskutabel, sier Smith-Simonsen.

Bokprisene har stått mer eller mindre stille de siste 15 årene, påpeker Smith-Simonsen. Det har med globalisering å gjøre, hevder han.

– Veldig mye av det vi importerer, har gått ned i pris. Dette presser også de norske prisene nedover. Det rammer forlagene, men det rammer også i høyeste grad bokhandlene. Og i Norge har det generelle prisnivået steget. Bokhandlenes kostnader samsvarer først og fremst med innenriks prisstigning, mens forlagene har nytt godt av globaliseringen.

Blant annet har trykkeprisene blitt vesentlig lavere, sier Smith-Simonsen. Samtidig har royaltyen stått stille, fordi den ikke følger den innenlandske prisstigningen, men den utenlandske.

– Det er selvfølgelig en vanskelig situasjon for alle. Men det er viktig å prøve å forstå bokhandlene, og hva det er som fører til kommersialisering.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no