Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171223/ARTICLE/171229970

Forfatter og historiker Bodil Stenseth skrev historien helt om med sin siste bok om Quisling:

Historien via bakdøra

Av Dag Eivind Undheim Larsen (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

Publiseringsdato: Lørdag 23. desember 2017

Seksjon: Tema

GAMMEL I ÅNDEN: Bodil Stenseth har gjort fortida til levebrød. – Det føles som om jeg ble født en gang på 1800-tallet, sier hun.

UREDD: Når forfatter Bodil Stenseth kommer over noe som trigger nysgjerrigheten, kaster hun seg bare ut i det.

intervju

Finnes det en bakdør inn til historien?

Det mener forfatter og historiker Bodil Stenseth, som er en av årets to vinnere av Neshornprisen. Stenseth har en lang rekke historiske bøker og biografier på samvittigheten. Hun har blant annet gitt ut bøker om kunstneren Edvard Munch og samfunnsforskeren Eilert Sundt, men også om den berømte kunstløperen Sonja Henie og den eksentriske sangeren Cally Monrad.

Til tross for det store spennet i skikkelser og historiske tema, finnes det likevel en rød tråd i Stenseths forfatter­virke.

– Jeg er alltid på jakt etter en bakdør inn til historien, og jeg arbeider nøye med de historiske detaljene. Dessuten elsker jeg å komme over glemte bøker og forfattere, sier hun.

FAKTA

Bodil Stenseth:

• Norsk forfatter, skribent og historiker (f. 1955).

• Hun er cand.philol. med hovedfag i historie, vara­medlem av sakkyndig utvalg ved Statens kunstnerstipend, medlem av komiteen for Riksmålsprisen, og har skrevet flere bøker. Siste bok er «Quislings ran. Historien om Villa Grande» (Forlaget Press, 2017).

• Siden 2010 har hun vært skribent i spalta «Feminist, ja visst» i Klassekampen.

Gammel i ånden?

Bodil Stenseth trives åpenbart i historiske omgivelser. Hun trådde sine barnesko rundt murene ved Fredrikstad festning på 1950- og 1960-tallet og gikk på skole i en bygning fra 1790-tallet.

Det er altså ingen tilfeldighet at Stenseth har gjort for­tida til løpebane og levebrød.

– Jeg har vel alltid vært gammel i ånden, og det føles som om jeg ble født en gang på 1800-tallet, sier forfatteren.

Denne høsten har Stenseth gjort seg bemerket med boka «Quislings ran». Den forteller historien om Villa Grande, en monumental villa på Bygdøy i Oslo, som ministerpresident Vidkun Quisling brukte som residens under andre verdenskrig.

Quisling omdøpte villaen til Gimle, og det staselige bygget ble innredet med tyvegods fra flyktninger og deporterte jøder.

Nye fakta om Quisling

Stenseth skulle egentlig skrive historien om selve bygningen, men underveis i arbeidet gjorde hun funn som betyr at norsk okkupasjonshistorie nå må skrives om.

– Jeg hadde arbeidet inngående med Villa Grandes hundre­årige historie, men hadde likevel en følelse av at jeg hadde oversett noe. Derfor bestemte jeg meg for å se nærmere på noen av de gjenstandene som var blitt brakt til villaen av Quisling i okkupasjonsårene.

Ved nærmere ettersyn kom hun over noen kostbare antikviteter som hadde tilhørt en jødisk familie fra Oslo som ble deportert fra Norge i 1942.

– Jeg kan altså dokumentere at Quisling var blant dem som plyndret leiligheten til familien Watchman, og det ble gjort fordi de visste at familien ikke ville komme tilbake etter å ha blitt sendt til Tyskland. Det viser også at Quisling visste langt mer om det norske holocaust enn han ville innrømme under retts­saken i 1945, sier Stenseth.

– Dette har ikke vært ukjente opplysninger for norske historikere, men nå har jeg faktisk klart å dokumentere det.

Neshorn er kjente for å være fryktløse, og den karakteristikken kan like gjerne brukes om Stenseth. Forfatterskapet hennes tar stadig nye veier, og hun er ikke redd for å kaste seg over nye tema.

– Jeg konkurrerer alltid med meg selv. Kommer jeg over noe som trigger nysgjerrigheten, kaster jeg meg ut i det. Det kan få konsekvenser både på godt og vondt.

I 2004 ga Stenseth ut «Pakten. Munch – en familiehistorie», og boka ble heftig debattert i norske medier. Stenseth skrev ut fra et mentalitetshistorisk perspektiv og trakk blant annet inn familieforhold og sykdomshistorie for å kaste nytt lys over kunstner­skapet til Edvard Munch.

– Det var mange som ble sinte over at jeg skrev om Munchs private forhold, men i hans tilfelle var familien og sykdomshistorien helt avgjørende for at han ble en stor kunstner.

– Ser du på bøkene dine som innspill i den aktuelle samfunnsdebatten?

– På sett og vis, og det gjelder vel spesielt boka jeg skrev om Lysakerkretsen.

«En norsk elite» kom ut i 1993. Her forteller Stenseth om hvordan et miljø rundt polfareren og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen og kunstneren Erik Werenskiold bidro til å forme våre forestillinger om nasjonen Norge på starten av 1900-tallet.

– Jeg forsøkte å vise hvordan et nasjonalt fellesskap ikke er naturgitt, men noe som er skapt ut fra en bevisst politisk strategi.

Oppgjør med «guttefaget»

Bodil Stenseth er også en av bidragsyterne i den faste Klassekampen-spalta «Feminist, ja visst».

Hun forteller at det feministiske engasjementet ble vekket under studietida på 1970-tallet.

– Den gang var historie et typisk guttefag, og politisk historie var den gjeveste disiplinen. Det å skrive om noe helt annet, ble et opprør i seg selv, sier Stenseth, som skrev sin hovedfagsoppgave om norske kunstnerorganisasjoner og stipendordninger.

Derfor kommer det ikke som noen overraskelse at Stenseth trekker fram forfatteren og kvinnesakspioneren Camilla Collett som en av sine fremste inspirasjonskilder.

– Jeg har alltid hatt stor glede av å lese Camilla Collett. Tekstene hennes utstråler allsidighet, standhaftighet og ironi, og det forundrer meg at det ennå ikke har kommet en skikkelig biografi om Collett.

– Det blir kanskje ditt neste prosjekt?

– He he. Det er mye jeg har lyst til å skrive om, og jeg har allerede to andre bokprosjekter jeg må fullføre.

dageivindl@klassekampen.no

UNDERSAK

Juryens begrunnelse

Klassekampens kulturpris, Neshornet, går i år til forfatter og historiker Bodil Stenseth for hennes allsidige og inspirerende forfatterskap. Hennes bøker og artikler er preget av et imponerende gravearbeid, som hun benytter til å skrive morsomme, medrivende tekster preget av entusiasme og fortellerglede. Hun har sans både for små detaljer og større sammenhenger. Hun har skrevet en rekke bøker med historiske temaer, nå sist kritikerroste «Quislings ran. Historien om Villa Grande». Stenseth går dypt inn i et saksforhold, en gate eller en bygning og bruker dette som et prisme for å trekke lengre kultur­historiske linjer, slik hun for eksempel har gjort i «biografiene» om Wergelandsveien og Jacob Aalls gate 13, bygården på Majorstua i Oslo hvor hun selv bor. Hun har skrevet en bok om Edvard Munch og hans familie som førte til stor debatt, men som ga et interessant og tanke­vekkende mentalitets­historisk blikk på kunstnerskap, familieforhold og sykdomshistorie. Stenseth har skrevet biografier om så forskjellige folk som kunstløpersken Sonja Henie, kultur- og samfunnsforskeren Eilert Sundt, sangerinnen Cally Monrad, og Birgit Prestøe, som var kunstnermodell for Edvard Munch og Henrik Sørensen. Stenseth har også skrevet om nasjonsbyggerne i Lysakerkretsen ved forrige århundreskifte og om seksualopplysning i Norden på slutten av 1700-tallet.

Samtidig er hun en glimrende avisskribent, noe som ikke minst kommer til uttrykk i Klassekampens spalter, hvor hun tar for seg en rekke temaer med spesiell vekt på kvinneliv før og nå. Hver eneste «Feminist, ja visst»-spalte fra hennes hånd er en liten perle av skrivekunst og folkeopplysning. Her føres vi inn i «en verden av i går», der blant annet damebladene er en uuttømmelig kilde til viten om tidligere tiders kvinne­idealer, teknologiutvikling og frigjøringsstrev. Hun skriver om sedelighet, morallære og kvinners seksuelle frigjøring og om kvinnelige pionerer og gründere. Hennes interesser er imponerende breie og varierte, og hun går inn i alle temaer med den samme frimodige, historiske nysgjerrigheten.

Stenseth er en god forteller med en lettlest prosa, så langt unna oppstyltet, akademisk maner man kan komme. Hun har en unik evne til å fortelle en historie slik at vi som lesere blir grepet. Tusen takk, Bodil. Du er morsom, tøff, modig og en glede å lese. Gratulerer med årets neshornpris.