Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171222/ARTICLE/171229982

Polen kan i verste fall fratas stemmerett i EU hvis det ikke føyer seg etter kommisjonen:

EU truer Polen med bombe

Av Sissel Henriksen

Publiseringsdato: Fredag 22. desember 2017

Seksjon: Utenriks

PROTEST: Rettsreformene, som EU reagerer skarpt på, er også møtt med protester blant polakker. Her fra en demonstrasjon utenfor presidentpalasset i juli i år. Foto: JANEK SKARZYNSKI, AFP/NTBscanpix

HARD KOST: EU foreslår å aktivere «atombombe»-artikkelen i forholdet til Polen. – Jo mer EU rasler med økonomi­sablene, jo mer vil nok Polen la seg presse, sier forsker.

Polen

EU-kommisjonen foreslo onsdag for første gang å aktivere artikkel 7 i EU-traktaten, «atombomben» i EU-samarbeidet, i forhold til Polen. Å aktivere artikkelen er starten på en prosess som kan lede fram til straffetiltak mot medlemsland, som i verste fall kan fratas stemmerett.

– Det er nok en reell bekymring over dette i partihovedkvarteret til regjeringspartiet PiS, som er der politikken i landet bestemmes, sier seniorforsker Jørn Holm-Hansen, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det ultrakatolske, nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) har siden valget i 2015 hatt reint flertall i begge kamrene i det polske parlamentet.

Partiet har brukt flertallet til blant annet omfattende rettsreformer. Beata Szydlo, partiets statsminister, nå Polens visestatsminister, har offentlig støttet et totalforbud mot abort. Et forslag om et slikt abortforbud ble i fjor nedstemt i parlamentet, etter store protester.

FAKTA

Strid om rettsreform:

• EU-kommisjonen la onsdag fram et formelt forslag for EUs ministerråd om aktivering av artikkel 7 i EU-traktaten. Prosessen kan i siste instans føre til at Polen fratas stemmeretten i unionen.

• Det formelle grunnlaget for aktivering av artikkel 7, også kalt «atomknappen», er alvorlige og vedvarende brudd på grunnleggende verdier som EU-samarbeidet bygger på.

• Bakteppet er Polens omstridte domstolsreform, som EU-kommisjonen mener vil føre til at domstolene under­legges politisk kontroll.

• Saken kommer opp til behandling neste år. Et vedtak om sanksjoner krever enstemmighet i Det europeiske råd. Ungarn har allerede varslet at de vil stemme mot.

Kilde: NTB

Omstridt reform

EU har lenge fulgt utviklingen i Polen, og reagerer særlig på det de oppfatter som angrep på domstolenes frie stilling. Ifølge BBC mener EU at 13 nye lover i løpet av de siste to årene åpner for at regjeringen kan «blande seg betydelig inn» i domstolenes arbeid.

EU-kommisjonen frykter blant annet at justisreformene skal gi PiS makt til å fjerne dommere og håndplukke nye.

– Etter å ha prøvd å få en dialog i to år er vi selvfølgelig frustrert over at vi ikke har oppnådd det vi ønsker, så nå ber vi Rådet og Parlamentet om å støtte oss, sa EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans, ifølge BBC .

– Kommisjonen kan ikke trekke noen annen konklusjon enn at det nå foreligger en klar risiko for en alvorlig krenkelse av rettsstatens prinsipper, sa han, ifølge NTB.

Timmermans understreket at prosessen kan stoppes hvis Polen endrer kurs og går i dialog med EU innen tre måneder.

Neppe sanksjoner

Skal forslaget gå videre, kreves fire femdels flertall i EUs ministerråd. Et vedtak om sanksjoner mot Polen vil kreve enstemmighet blant stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd. Ungarn har allerede varslet at de vil blokkere et slikt vedtak.

Polens justisminister Zbigniew Ziobro har varslet at reformene vil gå videre, og at regjeringen tar EU-kommisjonens innstilling «med ro».

Holm-Hansen tror likevel ikke regjeringen tar så lett på konflikten som de gir uttrykk for:

– Det er mye som står på spill. Polen er jo opptatt av å være en del av EU og av verdensøkonomien. En del av tvilen som dette sår rundt Polens kompatibilitet med resten av verden bekymrer nok også folk i regjeringsnettverket.

Polen har nylig skiftet statsminister. 7. desember ble Beata Szydlo erstattet av finansminister Mateusz Morawiecki. Szydlo fortsetter som visestatsminister.

Holm-Hansen understreker at den sterke mannen i Polen uansett er PiS-leder Jaroslav Kaczynski.

– Optimistisk sett kan man tenke seg at Kaczynski, som er den som trekker i trådene, ser at man må prøve å løse flokene med EU, sier han.

– En ting er artikkel 7, verre er effekten av å bli satt i «skammekroken», og trusler fra mange land i EU om at dersom ikke Polen skiker seg etter rettsstatsprinsipper, så kan de revurdere overføringer og strukturmidler som Polen er en tung mottaker av. Dette er midler som gjør det mulig å frigjøre polske penger til populære sosiale prosjekter, som barnetrygd. Så jo mer EU rasler med økonomisablene, jo mer vil nok Polen la seg presse, tror han.

Holm-Hansen sier at meningsmålinger viser at Polens befolkning er delt på midten i synet på om EU bør blande seg inn. Selv om mange er skeptiske til regjeringens reformer, så er det også mange som mener at det er på tide å rydde opp i et rettsvesen med store svakheter. Blant annet har mange reagert på dommer der arvinger til eiere fra før andre verdenskrig får tilbake nasjonaliserte bygninger, noe som fører til at de som bor der må flytte ut.

sissel.henriksen@klassekampen.no