Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171221/ARTICLE/171229993

• Fire av ti lærebedrifter mener lærlingene ikke holder mål • Utdaterte skoleverksteder er blant årsakene, ifølge NHO

Mennesker søker maskiner

Av Stian Nicolajsen (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

Publiseringsdato: Torsdag 21. desember 2017

Seksjon: Innenriks

peker på mangler: Lærer på Etterstad VGS Hassan Makhi, viser Klassekampen utstyr han mener mangler på skolens avdeling for Teknikk og industriell produksjon (TIP).

RUSTENT: Antall lærere er ikke alt, sier næringslivets største interesseorganisasjon. NHO krever 250 millioner til nye maskiner i yrkesopplæringen slik at det holdes tritt med teknologiutviklingen.

utdanning

Politikerne har blitt enige om en ny lærernorm som skal sikre mindre klasser, men når NHO arrangerer sin årskonferanse 9. januar 2018, er det ikke dette organisasjonen vil løfte fram som det viktigste for å sikre næringslivet kompetent arbeidskraft.

De mener at det må satses mer på yrkesfagene i den videregående skolen, og at maskiner kan være nesten like viktige som mennesker når skolen skal utdanne framtidas fag-arbeidere.

Ifølge NHO er utstyret og maskinene i skolen nå så dårlige at det går utover de nyutdannedes kompetanse.

– Fire av ti lærebedrifter opplever at lærlingene de mottar ikke lever opp til forventningene. Det henger sammen med at bedriftene merker at elevene ikke har fått nok tilgang til moderne maskiner og utstyr i opplæringen, og spesielt innen teknologifag er utstyret helt avgjørende for å henge med, sier Ole Erik Almlid, viseadministrerende direktør i NHO.

FAKTA

Utstyr i fagopplæring:

• Ifølge en rapport bestilt av Utdanningsdirektoratet i 2016, sier fire av ti lærebedrifter at lærlingene ikke lever opp til forventningene bedriftene har til dem. Ifølge NHO skyldes dette blant annet at skolene har for dårlig utstyr.

• NHO mener det trengs en handlingsplan for å ruste opp skoleverkstedene. Den går ut på at bedriftene skal tilby tilgang til opplæring på eget produksjonsutstyr og eventuelt donere utstyr til skolene, at fylkene øremerker bevilgninger til investeringer i utstyr og materiell, samt at staten årlig tilbyr en pott på 20 millioner kroner som kan brukes til prosjekter og investeringer som kan bedre utstyrs­situasjonen i skolene.

Henger kanskje ikke med

Almid viser til en rapport analyseselskapet Ideas2evidence laget på oppdrag fra utdanningsdirektoratet i fjor. Han understreker at NHO til tross for utstyrskritikken er godt fornøyd med mye av fagopplæringen og de fleste lærlingene bedriftene tar inn. Likevel:

– Det kan ikke være sånn at utstyret man får opplæring i ikke henger med i utviklingen med tanke på det man bruker i bedriftene. Ideelt skulle det vært motsatt. Det er kanskje et flåsete eksempel, men det kan ikke være slik at en bilmekaniker blir opplært i å fikse en Volvo Amazon når det er en Tesla man skal arbeide med i arbeidslivet, sier han.

RETTELSE

Utstyr i fagopplæring:

• Ifølge en rapport bestilt av Utdanningsdirektoratet i 2016, sier fire av ti lærebedrifter at lærlingene ikke lever opp til forventningene bedriftene har til dem. Ifølge NHO skyldes dette blant annet at skolene har for dårlig utstyr.

• NHO mener det trengs en handlingsplan for å ruste opp skoleverkstedene. Den går ut på at bedriftene skal tilby tilgang til opplæring på eget produksjonsutstyr og eventuelt donere utstyr til skolene, at fylkene øremerker bevilgninger til investeringer i utstyr og materiell, samt at staten årlig tilbyr en pott på 20 millioner kroner som kan brukes til prosjekter og investeringer som kan bedre utstyrs­situasjonen i skolene.

Vil ruste opp

Almlid i NHO mener det trengs en handlingsplan for oppgradering av utstyr, og at stat og fylkeskommune må investere. Han sier at de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene, der arbeidslivets parter er med, bør ha en viktig rolle i å bestemme hvilket utstyr det skal satses på.

– Det må mer innsats og penger til. Vi mener det behøves 50 millioner kroner hvert år over fem år for å løfte utstyrsparken i de videregående skolene, sier Almlid.

Han tror bedre utstyr også kan øke motivasjonen til elevene og få flere til å fullføre utdanningene sine. NHOs nestkommanderende bruker store ord om betydningen av bedre kvalitet på yrkesopplæringen, og mener den er avgjørende for norsk økonomis framtid.

– Hos oss sier seks av ti bedrifter at de har et udekket kompetansebehov, og det er størst behov for ansatte med yrkesutdanninger. Vi har et stort behov for å skape arbeidsplasser framover, og da bør dette være en «no-brainer» å satse på.

Trenger utstyr

På avdeling for Teknikk og industriell produksjon (TIP) ved Etterstad videregående skole i Oslo ønsker de ansatte som Klassekampen snakker med, mer og bedre utstyr, men beskrivelsene varierer fra at det er et prekært behov for nye maskiner til at utfordringen er mer moderat.

Det første året på linja lærer elevene blant annet om forming av metaller, og læreren Hassan Makhi forteller om det han mener mangler i verkstedet. Han beklager seg over at den mekaniske kantpresseren fra 1980-tallet er ødelagt, slik at de må bruke en manuell presse som kun tar tynne plater. Knivene i platesaksa er så slitte at den lager grove kanter, og verkstedet mangler en vals. Makhi mener også at de burde hatt flere sveiseapparater slik at elevene slapp å vente på tur, og at de mangler utstyr til å sveise viktige materialer.

– Dersom noen vil sveise aluminium eller rustfritt stål, må vi bare vise dem bort fordi vårt MIG-sveiseapparat er ødelagt. Dette skulle de egentlig ha lært i VG1, men i stedet blir det utsatt, og kun de som velger VG2 Industriteknologi får lært det der, sier han.

Kollega Torkil Brækkan viser Klassekampen rundt på skolen, og han sier dårlig utstyr kan gjør at en skole havner i en dårlig sirkel.

– Elevene søker seg gjerne til skoler med godt utstyr. Med dårligere utstyr får man færre dyktige og motiverte søkere. De fullfører i mindre grad, og stykkprisfinansieringen gjør at man dermed får enda mindre penger til å investere i nye maskiner, sier han.

Alle elevene som velger TIP, følger opplegget i første klasse. Deretter kan de spesialisere seg i for eksempel lettere kjøretøy. I bilverkstedet er det særlig utstyr til å arbeide med el-biler som savnes, i tillegg avgassmåler og moderne diagnostiseringsutstyr.

Dårligere kvalitet

Trond Brekke har vært lærer på skolen siden 1993 og underviser i VG2-kurset kalt Industriteknologi. Han er hakket mindre diplomatisk enn sine kollegaer i beskrivelsen av utstyrssituasjonen på skolen, og mener til og med at manglende utstyr og maskiner kan føre til sosiale problemer på skoler.

– Vi må holde elevene virksomme, og dersom to elever må vente og se på at den tredje bruker maskinen, kjeder de seg og mister motivasjonen. Da begynner de heller å henge rundt i gangen og drive hærverk, sier han.

På VG1 deler i dag tre klasser på ett verksted, men Brekke mener at hver klasse ideelt sett skulle hatt hvert sitt.

– Vi forteller elevene at de alltid skal gjøre seg ferdige med en maskin som for eksempel produserer én del. Nå er de nødt til å ta delen ut av maskinen fordi andre skal bruke den og så sette delen inn igjen seinere. Da blir det feil og dårligere kvalitet, sier han.

Selv om det er utstyr lærerne savner, ønsker de seg også store lokaler og god avlufting.

16 år gamle Daniel Høilo begynte på linja i høst, og mener ikke at det er for lite utstyr på skolen.

– Vi må dele på dreiebenkene, men det er egentlig ikke noe stort problem fordi vi da kan samarbeide. Her på skolen er det god plass og ikke for mange elever, og lærere og miljø bety også mye, sier han.

stiann@klassekampen.no