Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171221/ARTICLE/171229991

Klemmer inn 58 rom på én etasje:

Trangt i museet

Av Sara Hegna Hammer og Jonas Brække

Publiseringsdato: Torsdag 21. desember 2017

TRANGT: Dette er romplanen for andre etasje i det nye museet på Vestbanen. Temaet i denne etasjen er «billedkunst fra 1500-tallet til i dag». Museet tar forbehold om endringer i planene. Kilde: Nasjonalmuseet/Museumsnytt

«Klaustrofobisk». «Konvensjonelt og gammeldags». Nasjonalmuseets planer for det nye museet på Vest­banen får hard medfart av norske kunstkritikere.

Kunst

Om to år åpner dørene for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. Med 10.600 kvadratmeter og 120 visningsrom til disposisjon over to etasjer, skulle en tro at det ville bli godt om plassen når samlingene til Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet skal under samme tak.

Men de tredimensjonale tegningene som viser hvordan den store samlingsut-stillingen skal presenteres for publikum på Vestbanen, gir kunstkritikerne Kjetil Røed og Lars Elton puste­besvær.

– Det ser ekstremt klaustrofobisk ut, det må jeg bare si. Løsningen som er valgt, med mange små kabinetter i etasjen for bildekunst, minner litt om Alte Nationalgalerie i Berlin. Men dét er et museum fra 1800-tallet, sier Kjetil Røed, Aftenpostens faste kunstanmelder i en årrekke, som denne uka meldte overgang til Vårt Land.

FAKTA

Nye Nasjonalmuseet:

• Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo åpner i 2020.

• Museet får et samlet utstillingsareal på 13.000 kvadratmeter. De to nederste etasjene er viet faste utstillinger, mens tredje etasje er til midlertidige utstillinger.

• I siste utgave av Museumsnytt ble planene for samlingsutstillingen presentert for første gang for publikum.

Fra kott til kott

Lars Elton, som skriver for VG og Dagsavisen, lar seg heller ikke begeistre av måten den nye samlingsutstillingen på Vestbanen skal presenteres for publikum.

– Det framstår som et konvensjonelt museum med en gammeldags tankegang. Men med tanke på den samlingen Nasjonalmuseet har, kan det vise seg å være en riktig løsning, sier Elton.

Hele andre etasje i det nye museet er satt av til billedkunst fra 1500-tallet til i dag. Her er det blant annet lagt opp til 17 mindre visningsrom på 40 kvadratmeter hver, såkalte kabinetter.

– Dette er et vanvittig stort bygg, og jeg kan ikke forstå hvorfor de har valgt en løsning med så mange små rom. Dette fører til at opplevelsen som betrakter blir brutt opp, mens man presser seg fram til det neste lille kottet etter det andre, sier Kjetil Røed.

– Hva er fordelen med større visningsrom?

– Kunst har godt av litt armslag når den skal vises fram. Med større rom og saler er det enklere å flytte på verk, og det gir større flyt i den visuelle opplevelsen.

Også den kronologiske presentasjonen som er valgt, får motbør av de to kritikerne.

– Jeg er mest skuffet over at det fortsatt er en så sjanger­basert presentasjon, der kunstverk og design er samlet ett sted, billedkunst et annet og arkitekturen vises i små innsmett her og der, sier Lars Elton.

– De har valgt det klassiske museumsdesignet som har vært dominerende i 200 år. Det framstår som trygt, rent og pedagogisk tilrettelagt. For meg er likevel dette et blindspor, sier Kjetil Røed.

Lars Elton hadde håpet at Nasjonalmuseet ville frigjøre seg mer fra den tradisjonelle tilnærmingen for kuratering av en historisk kunstsamling.

– Den store fortellingen om hvordan kulturen utvikles i samfunnet, kommer i liten grad til syne. Det var en av de store mulighetene man fikk da man slo sammen museene. Men det har ikke skjedd i særlig grad.

– Små rom gir intimitet

Tidligere i år overtok Karin Hindsbo som direktør for Nasjonalmuseet etter Audun Eckhoff. Selv om premissene for romløsning og kuratering var lagt lenge før hun begynte ved museet, har hun ingen problemer med å forsvare løsningene.

– Jeg mener det er en styrke at vi veksler mellom romstørrelsene. At man kan gå fra den gigantiske utstillingshallen på 2400 kvadratmeter til mindre rom. I de små rommene får man fram intimiteten og kunstverkenes autentisitet, noe som kan gå tapt i større rom, sier Hindsbo.

– Noen kritikere innvender at de mange små rommene framstår klaustrofobiske?

– Jeg tror ikke det vil bli klaustrofobisk. Man må ta skalaforholdene i betraktning her. Det er jo et enorm bygg med et totalt utstillingsareal på 13.000 kvadratmeter, og det vil se annerledes ut i virkeligheten enn på en tegning.

Hindsbo mener den kronologiske presentasjonen er et godt utgangspunkt for å vise hvordan kunsten og samfunnet påvirker hverandre.

– Det er viktig for oss at vi kommer tett på kunsten, men også på våre besøkende. Det tror jeg vi gjør best ved å ha en overordnet rammefortelling, samtidig som det er en fleksibilitet i innhold og formidlingsgrep, sier Hindsbo.

kultur@klassekampen.no