Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171220/ARTICLE/171229997

Det blir stadig vanskeligere for småforlagene å klare seg på egen hånd, mener forleggeren i oppkjøpte Font:

Storforlag på kjøpefest

Av Astrid Hygen Meyer

Publiseringsdato: Onsdag 20. desember 2017

Seksjon: Kultur og medier

VOKSENDE KJEMPER: Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke har de siste fem årene til sammen sikret seg 19 mindre forlag. Bokcoverne i grafikken viser noen av bestselgerne forlagene dermed har fått fatt i, som «Gutta i trehuset», Gillian Flynns «Gone girl», Yuval Noah Hararis «Homo deus» og Victoria Hislops og Jan Guillous bøker, i tillegg til diettbøker som «5:2 Kokeboken».

De siste fem årene har Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke sikret seg hele 19 små­forlag. Med seg på kjøpet har de fått en rekke bestselgere.

Småforlag i skvis

– Tida var rett og slett moden for å takke ja til en allianse med en større markedsaktør, sier Knut Ola Ulvestad.

Etter tolv år på egne bein som eier av småforlagene Font og Fontini, er Ulvestad og medarbeiderne på vei over i en ny tilværelse, etter at de i august i år inngikk en kjøpsavtale med Cappelen Damm. I slutten av februar flytter Font og Fontini inn i nye kontorer i det nye moderforlagets lokaler i Akersgata.

– Nå blir vi lønnsslaver – og gleder oss til det. Men vi har jo fått et anstendig oppgjør og skal fortsette å drive forlagene som selvstendige enheter, sier Ulvestad.

Oppkjøpet er bare ett av flere som har satt sitt preg på forlagsbransjen den siste tida. Og som grafikken viser, er det to store forlag som har gjort reint bord de siste fem årene: Vigmostad & Bjørke og Cappelen Damm.

FAKTA

Småforlag i skvis:

• I en artikkelserie undersøker Klassekampen vilkårene for småforlagene som lever i skyggen av de store konsernene.

• De siste fem årene har Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke kjøpt opp en rekke mindre forlag.

• Til sammen har de fire største forlagskonsernene en markedsandel på rundt 80 prosent, viser bransje­statistikken for 2016.

• Cappelen Damm er det klart største norske forlaget, med en markedsandel på 29 prosent.

– Ingen aktiv strategi

Går vi tilbake til 1990- og tidlig 2000-tall, var det Aschehoug og Gyldendal som markerte seg som oppkjøpsvillige forlag. I 1992 overtok Aschehoug Oktober, og i 1996 sikret Gyldendal seg Tiden Norsk Forlag. Få år etter, i 2000, gikk de sammen om å kjøpe Universitetsforlaget, og i 2010 kjøpte de Aller forlag. Aschehoug slukte også Spektrum forlag i 2008.

Men de siste få årene er det Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke som har sanket i underskogen av norske småforlag. Til sammen har de to sikret seg 19 forlag de siste fem årene, mens Aschehoug og Gyldendal har sittet stille.

Likevel avviser både Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke at de siste årenes mange oppkjøp er et resultat av en aktiv oppkjøpsstrategi fra forlagenes side.

– Det er hyggelig å bli mistenkt for å ha en strategi, men det er nok ikke helt slik. Vi har vel snarere respondert på henvendelsene vi har fått. Når du er i feltet, legger du selvfølgelig merke til noen som gjør det godt og som du kunne tenke deg, sier forlegger Arno Vigmostad i Vigmostad & Bjørke.

Elisabeth Steen, direktør i Cappelen Damm, gir uttrykk for det samme.

– Dette er ikke et resultat av en aktiv strategi. Men vi er blitt kontaktet av forlag som har ønsket et oppkjøp, og noen av dialogene har ført til forhandlinger. Noen av disse forhandlingene igjen har ført til oppkjøp.

Vanskelig å kjøpe «teft»

– Er det en fare for at underskogen forsvinner når dere store stadig sluker de små utfordrerne, Arno Vigmostad?

– Jeg har lurt på det samme, men jeg tror ikke det er tilfelle. Vi vil hele tida ha en underskog av nye forlag som dukker opp og forlagsansatte som bryter ut og starter noe eget. Men vi merker ikke noe til dem før de kommer over støvelhøyde, sier Vigmostad.

NHH-professor Øystein Foros tror det er de store forlagenes muskler på distribusjons- og markedsførings­sida som frister småforlagene til å la seg kjøpe opp.

– Men det er tvilsomt om de store forlagene kan kjøpe opp «teften» til et lite forlag. Det er nok et betydelig innslag av tilfeldigheter om man treffer eller ikke. I tillegg er det betydelig fare for at et forlag som blir kjøpt opp, mister noe av gløden og spiriten som ligger i det å være en liten aktør som kjemper for å finne noe som skal slå til, mener Foros.

Tøffe kår for de små

Med Font og Fontini har Cappelen Damm sikret seg megasuksesser som «Gutta i trehuset» og «Amuletten», og Gillian Flynns «Gone girl». Forlagene har i dag en omsetning på 34 millioner kroner.

Mange bestselgere og et veldrevet maskineri til tross – det blir stadig vanskeligere å drive uavhengig kvalitetsforleggeri i Norge, sier Knut Ola Ulvestad.

– Det er tøffe kår for kulturjournalistikk og anmelderi, nåløyet har blitt trangere i bokhandlene, og kravene til rabatter og markedsstøtte har økt dramatisk gjennom de årene vi har drevet Font. Man må hele tida tenke nytt og annerledes for å få det til å gå rundt.

astridm@klassekampen.no