Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171219/ARTICLE/171219964

• Vedtak om rusreform feires av rusfeltet • Ny narkotikapolitikk fortsatt langt unna

Må vente på rusreform

Av Jo Røed Skårderud, Trondheim

Publiseringsdato: Tirsdag 19. desember 2017

Seksjon: Innenriks

TAR TID: Helseminister Bent Høies plan for rusreform vil innebære at det tidligst kommer større endringer i ruspolitikken etter stortingsvalget i 2021. Foto: Tom Henning Bratlie

VENTETID: Et bredt flertall på Stortinget har vedtatt å møte narkotikabruk med behandling heller enn straff. Men rusbrukerne må vente i årevis før reglene endres.

narkotika i Norge

Tilhengerne av en oppmyking av norsk narkotikapolitikk jublet da Stortingets helsekomité forrige uke vedtok at narkotikabruk skal være en sak for helsevesenet, ikke for domstolene. Blir endringen gjennomført, er det en tydelig endring i norsk ruspolitikk.

I fjor anmeldte politiet rundt 14.000 narkotikasaker knyttet til eget bruk, noe som gjør Norge til et av landene i Europa som er i ivrigst på å straffeforfølge narkotikabruk.

Vedtaket er et resultat av en narkopolitisk debatt de siste årene som har ført til en oppmykning av ruspolitikken i nesten alle partier. Vedtaket feires av tilhengerne som startskuddet for en omfattende rusreform.

Men det kan ta flere år før det blir slutt på straffeforfølging av narkotikabruk, selv om samtlige partier, med unntak av Frp og KrF, nå vil flytte oppfølgingen av narkosaker knyttet til eget bruk til helsesektoren.

FAKTA

Ruspolitikk:

• 13. desember vedtok et flertall i Stortingets helsekomite i en budsjettmerknad at de «ønsker å overføre ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, fra justissektoren til helsetjenesten».

• Bare KrF og Frp stemte imot merknaden som innebærer at rusbruk på sikt ikke skal kunne møtes med straffereaksjoner fra rettsvesenet. Hvilke sanksjoner helsevesenet skal kunne bruke, er ikke klart.

La fram plan

I møte med Fagrådet – Rusfeltet hovedorganisasjon tidligere i desember la helseminister Bent Høie fram en plan som innebærer at en ny politikk først vil tre i kraft tidligst i 2021. Forutsatt at regjeringen finner en felles politisk plattform med Venstre, ser Høie for seg at det blir satt ned et bredt offentlig utvalg tidlig i 2018. Utvalget skal deretter jobbe to til tre år med å utrede endringer i lovverk og behov i behandlingsapparat.

– Med en endring fra straff til helse må vi se nærmere på hvilke tjenester det blir større behov for og hvilke det blir mindre behov for, sa Høie på møtet.

Han håper endringene i ruspolitikk kan vedtas i slutten av denne stortingsperioden og implementeres etter stortingsvalget i 2021.

Høie vil ikke gå mer i detalj om planene overfor Klassekampen, men han er klar på samtalene med Venstre vil ha mye å si for når arbeidet kan begynne.

«Den tidsplanen som er skissert, avhenger av utfallet av regjeringsforhandlingene», skriver han i en e-post.

Store spørsmål­

Carl-Erik Grimstad, Venstres representant i helsekomiteen, sier at hans parti er veldig utålmodig etter å få på plass et offentlig utvalg om rusreform. Han har likevel forståelse for at det vil ta tid før en ny ruspolitikk er på plass.

– Det er store spørsmål som må belyses, og resultatet må bli en reform med bred støtte som blir varig. Å sikre at vi får en ny ruspolitikk bygd på sosialliberale prinsipper er en av de viktigste grunnene til at det er riktig for Venstre å gå i regjeringsforhandlinger, sier han.

Også SV, som har jobbet aktivt for at Stortinget skal forplikte seg til å avkriminalisere rusbruk, respekterer at ting vil ta tid.

– Vi ønsker endring så fort som mulig, men vi kan ikke forhaste oss. Dette må gjøres klokt, sier stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson.

Han mener fokuset nå bør være på sammensetningen av det offentlige utvalget som skal utrede ny ruspolitikk.

– ­Det er avgjørende at ikke bare politikere og jurister, men også brukere, pårørende og forskerne får en plass i utvalget, sier Wilkinson.

Signaleffekt

Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Fagrådet – Rusfeltet hovedorganisasjon håper uansett det kan sendes politiske signaler til politiet allerede nå. Han mener det vil være naturlig at justisministeren signaliserer at man ikke skal prioritere å straffeforfølge rusbruk, når et bredt flertall har gjort det klart at de mener straff ikke fungerer.

Av 14.000 anmeldelser for rusbruk i fjor endte 7000 med straffereaksjoner i form av bot eller fengsel.

– Vi hører politiet si at de ikke går etter rusbrukere, men det er ikke slik det oppleves der ute, sier Skoftedalen.

jos@klassekampen.no

UNDERSAK

– Djevel i detaljene

– Fire år er veldig lenge å vente på endring. I mellomtiden vil mellom 250 og 300 miste livet til illegale rusmidler hvert eneste år, sier Ina Roll Spinnangr, leder i Foreningen tryggere ruspolitikk.

Hun mener politikerne må klare å ha to tanker i hodet samtidig, slik at endringer som slutt på straffeforfølgelse av rusbrukere kan gjøres samtidig som det offentlige utvalget gjør sitt arbeid. Spinnangr advarer også mot å tro at det å flytte reaksjoner fra justis- til helsesektoren automatisk løser alle problemer.

– Djevelen er i detaljene. Vi må ha streng kontroll på hvilke reaksjoner helsevesenet kan møte rusbrukere med. Hvis ikke risikerer vi at undertrykkelse gjort av folk i blå uniform erstattes med undertrykking gjort av folk i hvit uniform, sier Spinnangr til Klassekampen.