Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171218/ARTICLE/171219968

Alabama

Av Mímir Kristjánsson

Publiseringsdato: Mandag 18. desember 2017

Seksjon: Lederen

• Den siste uka har den største nyhetssaken i norske aviser vært et delstatsvalg i USA. En dag var dette forsidesaken både i Dagbladet og i Aftenposten. Den høyreradikale senatorkandidaten Roy Moore ble ikke valgt, og et samlet Norge kunne trekke pusten. Men er det egentlig nødvendig for oss nordmenn å vite hvem som er den ene av to senatorer i Alabama? Er det ikke greit nok at vi vet hvem presidenten i USA er, og kanskje også visepresidenten? Angår det oss egentlig om en senatorkandidat kommer ridende på hest til stemmelokalene i Gallant i Alabama?

• I Norge ble 68 kommuner lagt ned dette året, uten at det ble laget noe større nummer av dette i hovedstadspressen. Knapt noen sak engasjerer mer i norske lokalsamfunn. Men i de nasjonale mediene har det vært tungt å sette saken på dagsorden, og når den har nådd fram, er det som regel med Oslo-perspektiv. I mediene framstår kommuner som Forsand og Songdalen lenger borte enn Brussel og Washington. Avisenes distriktskontorer legges ned. Dette handler ikke om lokale nyheter. Det handler om nasjonale nyheter. Hvordan det går med vår grense til Russland angår oss alle. Om det er mulig å leve av oppdrett på Austevoll angår oss alle. Hva Statoil foretar seg på Forus utenfor Stavanger angår oss alle. Vi er nå i en situasjon der det er viktigere i vår nasjonale offentlighet hva som foregår i Alabama enn hva som skjer i Nord-Norge. Slik kan vi rett og slett ikke ha det.

• «Den gode avis er en nasjon i samtale med seg selv», sa Arthur Miller. Gode aviser får vi fortsatt håpe det finnes her til lands. Men er ikke vår nasjons samtale med seg selv i ferd med å stilne, eller snarere overdøves av nyheter om et valg i Alabama? Vi frykter at vi er i ferd med å miste vår felles offentlighet og at vi dessverre vil følge etter andre land i å få en splittet, mer spesialisert, offentlighet, der avisene ikke lenger speiler det høye og lave, tykke og tynne, dumme og smarte som hører med når man er et samfunn. Om så skjer, vil også den type splittende politikk som har fått dominere i mange land de siste årene, ha langt bedre kår for å slå i gjennom også her hos oss.