Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171218/ARTICLE/171219967

Tidligere militærpsykolog mener krigsveteranene ikke blir godt nok ivaretatt:

Advarer mot mørketall

Av Simen Tallaksen (tekst) og Jo Skårderud (foto)

Publiseringsdato: Mandag 18. desember 2017

Seksjon: Innenriks

Bekymret: Psykolog Trond Haug forteller at veteranene blir mer og mer resignerte.

SØKER IKKE HJELP: Psykolog Trond Haug tror flertallet av Norges krigs­veteraner ikke oppsøker hjelp. Han advarer mot store mørketall og at mange løser problemene med alkohol og selvmedisinering.

VETERANER

– Forsvaret har flotte seremonier for soldater som dør og soldater som får medaljer. Men de som ligger midt imellom – soldater med mentale skader som ikke vises så godt – blir ikke like godt ivaretatt, sier psykolog Trond Haug.

I 2011 gikk han av med alderspensjon etter 24 år som militærpsykolog i Forsvaret. I dag utreder han krigsveteraner som en del av prosessen med å søke erstatning for psykiske senskader som følge av tjeneste i internasjonale operasjoner.

Haug mener det er et stort problem at soldater og veteraner underrapporterer psykiske problemer.

– Jeg tror det er meget sannsynlig at mange sitter hjemme, holder på problemene og selvmedisinerer seg.

Den tidligere militærpsykologen omtaler dette psykologiske fenomenet som «dissimulering».

– De vil beholde sin operativitet og mulighet til å ta nye oppdrag, og da underslår de skader og symptomer. Hardt skadde veteraner sier til meg at de er klare for tjeneste om det blir krig. Dette er en del av deres identitet. Denne dissimuleringen er lett og behagelig å overse.

FAKTA

Veteran-erstatning:

• Ordningen «særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner» skal sikre et godt økonomisk vern for veteraner som har fått en psykisk skade som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon.

• Ordningen ble innført i 2010 og ligger under Forsvarsdepartementet. Alle krav behandles av Statens pensjonskasse.

Underrapporterer

Forsvarets erstatningsordninger er delt i to: En egen ordning er for soldater som tjenestegjorde i perioden 1978 til 2009.

– I denne perioden tjenestegjorde 45.000 nordmenn. I fjor høst var det 607 som hadde meldt inn krav. Det tilsvarer 1,3 prosent, og det er et usannsynlig lavt tall, sier Haug, og følger opp med et retorisk spørsmål:

– Så hvor er de andre? De sitter hjemme og drikker eller tar medisiner. De er bitre og tilbaketrukne, og vil ikke ha noe med samfunnet å gjøre.

I Afghanistan-undersøkelsen fra 2012 anslår Forsvaret at 1,4 prosent av soldatene lider av belastningsskader som for eksempel posttraumatisk stresslidelse (PTST) fire år etter tjenesten. En tilsvarende undersøkelse fra Danmark viste at 13,7 prosent av danske veteraner har betydelige PTST-symptomer seks og et halvt år etter endt tjeneste.

Haug mener forskjellen er påfallende, til tross for at danskene opplevde større tapstall enn de norske styrkene i Afghanistan.

– Forsvaret, blant annet ifølge medisinskmilitær historie, har en lang tradisjon for å skrive ned skadetall og forsøke å få prosenten ned, sier han.

Resignerte veteraner

De siste ukene har Klassekampen omtalt hvordan statens utbetalinger til psykisk skadde veteraner har gått kraftig ned de siste åra.

Så langt i år har staten betalt ut 41 millioner kroner i erstatninger. 87 prosent av veteranene som har søkt på ordningen har fått avslag. Til sammenlikning ble 362 millioner kroner utbetalt under toppåret i 2013. Da ble bare 32 prosent av søknadene avslått.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har benektet at ordningen har endret seg eller at praksisen har blitt strammet inn. Trond Haug sitter med et annet inntrykk:

– Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg har lagt merke til at det er redusert vilje til kompensasjon. Det har ikke vært noe problem tidligere, men nå har avslagstallet plutselig økt.

Han viser til tilbakemeldinger han får fra veteranene han utreder.

– De kommer mer og mer resignert. «Er det noe vits», spør de. Veteranene har mye kontakt med hverandre og de hører at det ikke er utsikter for å få utbetalt kompensasjon. Nå merker jeg en tydelig resignasjon.

Haug sier Forsvaret har blitt bedre til å følge opp soldatene før, underveis og etter utenlandsoppdrag. Han mener likevel at det er en stor svakhet når soldatene skal tilbake til samfunnet.

– Da jeg gikk ut av tjenesten fulgte vi opp soldatene i 12 måneder etter tjenesten. Da skal de ut til det sivile helsevesenet og psykologtjenesten i hver enkelt kommune. Det er her mange ramler ut og ikke blir fulgt opp.

Han viser til at krigsveteraner er kompliserte pasienter.

– Forsvaret har bygd opp en kompetanse på dette, men i mange kommuner har man liten kunnskap og kompetanse til å følge dem opp.

– Gjøres det en god nok jobb for å ta vare på veteranene i dag?

– Vi psykologer kan ikke gjøre noe mer enn det vi gjør. Det er jussen i dette kompensasjonsarbeidet som vi må holde et våkent øye på.

siment@klassekampen.no