Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171214/ARTICLE/171219986

Ned i reallønn

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Torsdag 14. desember 2017

Seksjon: Lederen

• Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte i går inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger i Norge. Det mest uvanlige og dramatiske, hvis utviklingen fortsetter, er at alle husholdninger hadde en kraftig realinntektsnedgang i 2016, til tross for vekst, riktignok svak, i BNP. Inntektsfallet skyldes dårlige lønnsoppgjør, relativt høy prisstigning og en barnetrygd som ikke holder følge med prisveksten. Spesielt sterk nedgang hadde derfor barnefamiliene. For alle husholdninger var nedgangen på 2,2 prosent eller 11.000 kroner. For barnefamilier var inntektsfallet på 2,4 prosent eller nesten 19.000 kroner. En barnefamilie i Rogaland, som hadde den sterkeste nedgangen i landet, fikk redusert inntekten med hele 33.000 kroner. Vi må tilbake til tidlig på 1990-tallet for finne et tilsvarende inntektsfall for norske familier.

• Ulikhet målt med den såkalte Gini-koeffisienten hadde en svak nedgang fra året før. Inntektsfordelingen i 2015 var imidlertid påvirket av at mange aksjonærer tok ut ekstra store utbytter i påvente av økt beskatning i 2016. Derfor er det lite sannsynlig at det var en reell nedgang i ulikhet i 2016. Aksjeutbytte går til dem med de høyeste inntektene. Åtte av ti kroner i utbytte går til de 5 prosent rikeste. Ser en bort fra aksjeutbytte, var inntektsfordelingen uendret fra 2015 til 2016. En spesielt uheldig utvikling er at andelen med lave inntekt øker. 11 prosent av befolkningen har nå en inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianen.

• Et kjennetegn ved etterkrigstida var det såkalte klassekompromisset, som ga vanlige arbeidstakere levestandardøkning. Tallene for 2016 kan være forbigående, men de kan også være uttrykk for et større skifte, der systemet ikke lenger gir reallønnsforbedringer, til tross for at rikdommen i samfunnet vokser. Hvis dette fortsetter, vil ulikhetene i samfunnet øke, samtidig som det skilles ut et sjikt av fattige i bunnen. Dette stiller fagbevegelsen og politikerne overfor store utfordringer. Framover kan ikke fagbevegelsen akseptere nulloppgjør, og politikerne må heve barnetrygden, som fremdeles er svært viktig for det store flertallet barnefamilier.