Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171213/ARTICLE/171219989

De små forlagene frykter en tøff bokvår når Norli brått tar inn langt færre bøker enn før:

Norli strammer inn

Av Astrid Hygen Meyer (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

Publiseringsdato: Onsdag 13. desember 2017

Seksjon: Kultur og medier

TØFT FOR DE SMÅ: I forrige uke fikk forlagene vite at Norli forhåndskjøper langt mindre volum enn tidligere for kommende bokvår. Det skaper stor uro i de mindre forlagene.

Bokhandelkjeden Norli har nesten sluttet å kjøpe inn bøker i store volum. – Dette er dramatisk, mener litteratur­sosiolog Cecilie Naper.

Småforlag i skvis

De siste dagene har markedssjefene i norske forlag oppdatert mailboksene sine med en ekstra dose nervøsitet og adrenalin. De tre sentrale, mektige bokrådene i bokhandelkjedene har i løpet av desember kommet med sin tilbakemelding for bokvåren 2018 – og forlagene får vite hvilke bøker det vil satses stort på i butikkene.

Men årets dom fra den nest største av bokhandelkjedene, Norli, har fått hårene til å reise seg hos de mindre forlagene. Mens Ark og Tanum har tatt inn potensielle bestselgertitler i store volum som normalt, har Norli kuttet drastisk i de felleskjøpte titlene.

En ringerunde til ti mindre, mellomstore og store norske forlag viser at tendensen er gjennomgående. Størst bekymring møter vi hos de mindre forlagene, som opererer med svært knappe driftsmarginer.

Klassekampen kjenner til at Norli fra enkelte av forlagene har kjøpt inn så lite som én tittel i 60 eksemplarer – et volum som innebærer mindre enn én bok pr. filial.

– Hva skal man med fiender når man har sånne hovedsamarbeidspartnere, sier forlagssjef i Spartacus, Per Nordanger.

FAKTA

Småforlag i skvis:

• I en artikkelserie undersøker Klassekampen vilkårene for småforlagene som lever i skyggen av de tre store konsernene Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm.

• Bokhandelkjeden Norli Libris AS eies av Aschehoug og er landets nest største.

• I 2016 omsatte Norli for én milliard kroner.

Bunnlinja spises opp

Nordanger mener tilbakemeldingen fra Norli er et brudd på prinsippene som ligger til grunn for samhandlingsavtalene mellom det enkelte forlag og bokhandelkjeden.

– Jeg finner det helt urimelig at bokhandlere skal lempe en enda større del av risikoen over på forlagsleddet, slik dette er et eksempel på.

Også forlagsdirektør i Pax forlag Astrid de Vibe bekrefter tendensen.

– Vi er dypt forbauset, sier hun.

Forlagssjef Sarah Natasha Melbye i Juritzen sier hun kjenner seg igjen i at «enkelte kjeder» har hatt et drastisk fall i sentralt innkjøpte titler.

– Det er selvfølgelig dramatisk for oss og gjør situasjonen enda vanskeligere, hva opplag, trykk og planlegging angår.

Det er ingen hemmelighet at bunnlinja allerede spises opp av kjedenes stadig tøffere krav, sier Melbye.

– Vi opplever at vi jobber godt med kjedene, men etter at vi har gitt rabatter og markedsstøtte til bokhandlerne, skal vi også betale for trykk, royalties, design, forlagslønninger, lager og distribusjon.

Til Klassekampen skriver Norlis administrerende direktør John Thomasgaard i en e-post at de har «redusert startvolumet for å se an markedsresponsen».

«Med få unntak er det svært moderate salgstall i markedet første halvår for de aller fleste titler, så det er begrenset hvor mange titler det er behov for å kjøpe i store volum for denne perioden. Vi har historisk tatt for store volumer av enkelt titler i mindre butikker. Der forlagene ønsker høye og presise opplagstall, er vi avhengig av markedsrespons før vi forplikter oss til store volum», skriver Thomasgaard.

Ute etter rabatter?

– Du verden, dette er dramatisk, sier Cecilie Naper, førsteamanuensis i litteratur­sosiologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Hvis dette stemmer, stiller det Norli i et underlig lys.

Hun påpeker at de små forlagene ofte gir bokhandlene svært gode betingelser, med store rabatter. Det er ikke utenkelig at denne nye praksisen fra Norli handler om å sikre seg enda bedre rabatter, sier Naper.

– Vi kan ikke se bort fra at de gjør dette for å forhandle til seg enda bedre rabatter etter en stund – noe som vil tjene Norli, og gjøre små­forlagene mer utsatte.

Bokrådene avgjør hvilke bøker det skal satses på i kjedene allerede et halvt år før de kommer ut, og bidrar slik til at tilbudet i bokhandlene blir snevrere, mener Naper.

– Når markedet får bestemme, legges det til rette for sentralisering og kommersialisering. Da er det et paradoks at bokbransjen har beholdt sin skjermede stilling, sier Naper.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

UNDERSAK

Må lage egne utsalg

Mens de mellomstore forlagene fikk bakoversveis da de mottok responsen fra Norli i forrige uke, er det andre, mindre forlag som knapt kan regne med å bli kjøpt inn sentralt i det hele tatt. Forlaget Pelikanen er ett av dem.

– Vi pleier å bli invitert til speeddatingen mellom småforlagene og bokrådene. Da får vi sju minutter på oss til å gå gjennom hele lista. For vår del kommer det nesten aldri noe ut av det, sier forlagssjef Eirik Bø. I høst har Pelikanen drevet to popup-utsalg i Stavanger for å gi kundene en mulighet til å kjøpe årets bøker, fordi synligheten i de store bokhandelkjedene er så å si ikke-eksisterende. Han ser ikke bort fra at utviklingen i markedet vil tvinge de små aktørene til å skape andre distribusjonskanaler, enten på nett eller i form av uavhengige utsalg.

– Det er ingen ønskelig utvikling for oss, men hvis bokhandelleddet stadig skyter ned flere bordbein, og bredden blir enda mer skadelidende enn den allerede er, blir det en nødvendighet.

Pelikanen ble stiftet av Karl Ove Knausgård i 2010 og har gått med underskudd hvert år. Forlaget har særlig markert seg på oversettelser av utenlandsk litteratur og har forfattere som Judith Hermann, Maggie Nelson, Christian Kracht og Rebecca Solnit i stallen.