Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171211/ARTICLE/171219997

USA har knapt 20 prosent kvinner i Kongressen. Det jobber mange nå hardt for å endre:

20.000 kvinner klare for valg

Av Sissel Henriksen

Publiseringsdato: Mandag 11. desember 2017

Seksjon: Utenriks

VANT: LaToya Cantrell fra Det demokratiske partiet feirer sammen med sin datter Rayann og mann Jason etter å ha blitt valgt til første kvinnelige ordfører i New Orleans 18. november. Foto: Michael DeMocke, AP/NTB scanpix

«TRUMP-EFFEKT»: Et år etter at Donald Trump ble valgt til USAs president melder organisasjonen Emily’s List at demokratiske kvinner står i kø for å stille til valg.

USA

De nådde ikke målet om å få valgt USAs første kvinnelige president i fjor, tross hard innsats for Hillary Clinton. Men etter valget av «pussy-grabber» Donald Trump, har titusenvis av amerikanske kvinner tatt kontakt med organisasjonen Emily’s List for å få hjelp til å stille til valg for Demokratene, på ulike nivåer.

– Kvinnene får hjelp til skolering, støtte i valgkampen, og hjelp til å finansiere valgkampen, noe som jo er svært viktig i USA, sier Christina Skovsgaard.

Hun sitter i ledelsen for den globale kvinnegruppa for demokrater utenfor USA (Global Women’s Caucus for Democrats Abroad, DA GWC).

Skovsgaard, som har bodd i Norge i 30 år, har besøk fra USA av sin søster Andrea L. Terwillegar.

De to demokratene forteller om sjokket da Trump vant valget – et sjokk og en bekymring de deler med mange amerikanske kvinner. Nå vil tusener gjøre sitt for å endre dette politiske bildet.

FAKTA

Folkevalgte kvinner:

• 84 av 433 folkevalgte (19,4 prosent) i Representantenes hus og 21 av 100 senatorer (21 prosent) er kvinner.

• Emily’s List ble stiftet i 1985. (Emily er forkortelse for Early Money Is Like Yeast).

• Formålet er å bidra til å få valgt flere kvinner (som støtter selvbestemt abort) fra Det demokratiske partiet. Emily’s List har vært med på å få valgt 116 kvinner til Representantenes hus, 23 til Senatet, 12 som guvernører og over 800 til verv på delstats- og lokalnivå.

• Siden valget i 2016 har Emily’s List blitt kontaktet av 20.000 kvinner som ønsker å stille til valg.

Kilder: www.ipu.org, Emily’s list, Wikipedia

Fra 920 til 20.000

På et nettseminar i regi av DA GWC forteller lederen i Emily’s List, Stephanie Schriock, at over 20.000 nye kvinner i løpet av det siste året har sagt seg villige til å stille til valg. I tillegg har 8000 meldt seg for å hjelpe til.

«Dette er banebrytende. Kvinner i hver eneste delstat står fram og krever å få plass ved bordet der beslutninger blir tatt. Dette er en bølge av grasrotenergi ulikt alt vi har sett før», sier Schriock, sitert på www.emilyslist.org.

Tidligere rekord for antall kvinner som har tatt kontakt med Emily’s List for å stille til valg, er 920 på to år.

Noen kaller det «Trump-effekten» – alle de nye, kvinnelige kandidatene som sa til seg selv: «Hvis den jævla idioten kan bli president, så kan vel jeg stille til valg», skriver magasinet The Nation.

Har framgang

Emily’s List har som hovedkrav til kvinnene at de er for selvbestemt abort, noe de mener de fleste kvinner i Det demokratiske partiet er.

Den nye given gir resultater: I lokal- og delstatsvalg i november vant kvinner for første gang ordførervalg i byer som Manchester, New Orleand og New Hampshire.

I Virginia, der Republikanerne har hatt flertall siden 2000, gjorde Demokratene et svært godt valg. De beholdt guvernøren og viseguvernøren, og i underhuset (House of Delegates) beholdt de setene de hadde, samt tok 15 nye, og av disse var elleve kvinner. Resultatet ligger tross omtellinger fortsatt an til en syltynn seier for Republikanerne.

Høyesterett farligst

– Hvis vi sammenlikner med Norge, så omfatter Det demokratiske partiet politisk alle norske partier, mens dagens Republikanerne ligger til høyre for hele den norske partiskalaen, sier Skovsgaard, og utdyper:

– Ingen norske partier går inn for helt å fjerne kvinners rett til abort, fjerne offentlig utdanning og helsevesen, mammapermisjon og arbeidsmiljølovgivning. I USA er det Demokratene som forsvarer disse rettighetene.

Republikanerne har nå flertall i begge hus i Kongressen, samt presidenten. Både Skovsgaard og Terwillegar er mest bekymret for hvordan dette vil slå ut hvis det blir aktuelt å utnevne nye dommere til Høyesterett.

Der er det knappe marginer: fire liberale dommere, fire konservative og én «vippestemme», Anthony B. Kennedy (80). I tillegg til Kennedy er også to av de liberale svært gamle: Ruth Bader Ginsburg (83) og Stephen Breyer (78). Dommerne sitter til de selv trekker seg eller dør.

– Situasjonen for Høyesterett er svært farlig. Det er ikke sikkert Ginsburg og de andre gamle holder til neste president. Ved å utnevne nye konservative, unge dommere kan Trump bestemme over amerikansk politikk ikke i fire eller åtte år, men førti år framover, sier Skovsgaard.

Høyesterettsdommere blir utnevnt av presidenten og godkjent av Senatet. Høyesterett har siste ordet i tolking av føderale lover, og har en viktig rolle i tvister mellom føderale myndigheter og delstatene.

Delstatene viktige

– Det er en generell tendens til at saker sendes tilbake fra føderalt nivå til delstatsnivå, påpeker Terwillegar og trekker dette fram som en viktig grunn til at Emily’s List nå satser tungt på å få flere kvinner valgt inn på lavere nivå.

En annen viktig grunn er det som på engelsk kalles «gerrymandering», manipulering med grensene i valgkretser slik at visse kandidater får fordeler. Ved å sørge for at så mange velgere som mulig av én type samles i én krets, kan man sikre at eget partis velgere utgjør majoriteten i resten av kretsene. I et valgsystem med enmannskretser tar vinnerpartiet hele mandatet i hver krets.

Valgdistriktene i USA tegnes på nytt hvert tiende år.

I et intervju med Klassekampen i oktober i fjor forklarte den republikanske strategen Chris Jankowski hvordan partiet i 2010 klarte å tegne om kretsene til sin fordel, i en plan kalt «redmap», etter republikanernes røde partifarge. Ved hjelp av avansert datateknologi regnet de seg fram til hvor grensene burde gå for å gi Republikanerne maksimal uttelling.

– Vi tegnet streker til vår egen politiske fordel. Vi har klart å beskytte republikanske kandidater, sa Jankowski til Klassekampen i fjor.

«Etter 2010 har republikanske lovgivere ‘gerrymandered’ så mange kongressdistrikter at det er nesten umulig for Demokratene å gjenvinne flertallet i Representantens hus», skriver Emily’s List på sin nettside.

– Gerrymandering skjer lokalt, derfor er det viktig å få demokratisk kontroll over flere delstatsforsamlinger før neste omtegning, understreker Skovsgaard.

49 av delstatene har et tokammersystem tilsvarende det på føderalt nivå, mens Nebraska bare har ett kammer.

Republikanerne har nå flertall i 36 av 50 delstatssenat, og i 31 av 49 delstatsunderhus.

Neste omtegning av valgkretsene skal skje i 2020.

I en rekke delstater styres omtegningen av partiet med majoritet i delstatsparlamentet. Emily’s list har derfor lansert kampanjen «Focus 2020». Målet er å få valgt demokratiske kvinner som guvernører, samt å få dem valgt inn for å sikre demokratisk flertall i delstatsforsamlingene i 13 nøkkelstater: Colorado, Florida, Maine, Michigan, Minnesota, Nevada, New Hampshire, New Mexico, North Carolina, Ohio, Pennsylvania, Virginia og Wisconsin.

Kongressvalget i 2018

Antall kvinner i den nåværende Kongressen er rekordhøyt, men andelen er fortsatt bare rundt 20 prosent, noe som plasserer USA på plass 101 globalt (av 193 land) i andel kvinnelige folkevalgte.

Representantenes hus har 435 folkevalgte med stemmerett og seks som er valgt uten stemmerett. Der er det nå 85 kvinner med stemmerett, og fem kvinner uten. Av de 100 senatorene er 21 kvinner.

Demokratene har flest kvinner i begge kamre: 65 av kvinnene i Huset er demokrater, 24 er republikanere. Av de 21 kvinnene i Senatet er 16 demokrater.

Neste år er det såkalt mellomvalg til Kongressen. 33 av de 100 medlemmene i Senatet og alle i Representantenes hus er på valg. Det blir også valg på en rekke guvernører, samt lokal- og delstatsvalg.

Om Trump og hans allierte skal miste posisjoner, vil blant annet avhenge av innsatsen til kvinnene som nå flokker seg til Emily’s List.

sissel.henriksen@klassekampen.no