Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171209/ARTICLE/171209950

Brexit er Daniel Hannans livsverk. Med sete i EU-parlamentet har han bekjempet unionen i 18 år:

Britisk bråkmaker i Brussel

Av Magnus Lysberg (tekst) og Christopher Olssøn (foto), Brussel

Publiseringsdato: Lørdag 9. desember 2017

Seksjon: Utenriks

LØVENS HULE: Fra disse korridorene i EU-parlamentet har Daniel Hannan jobbet for å få Storbritannia ut av EU siden 1999.

STA: Den konservative ideologen Daniel Hannan har brukt hele livet på å få Storbritannia ut av EU. Han kan ikke gi seg nå.

brexit

Det så lenge mørkt ut. Regjeringskrise. Uro i Nord-Irland. Kaos i økonomien. Torsdag ble Skottland truffet av storm.

Det har lenge vært dårlig stemning i britisk politikk, og statsminister Theresa May har hatt store problemer med å holde det konservative partiet sammen. Høsten har vært vanskelig, og mange har tvilt på om brexit i det hele tatt blir noe av.

Fredag morgen var den første avtalen likevel klar. Forhandlingene var utmattende, men første steg er likevel tatt – Storbritannia er på vei ut av EU.

På den andre sida av Den engelske kanal er Daniel Hannan i strålende humør. Den 46-årige briten har brukt hele sitt voksne liv på å få landet sitt ut av EU. «Mannen som brakte dere brexit», skrev The Guardian i fjor, som tittel i et stort portrettintervju.

Fra kontoret i EU-parlamentet i Brussel er Hannan en av de fremste ideologene bak brexit. Han er en lederskikkelse i den fløyen av det konservative partiet som vil holde Theresa May i tøylene og sørge for at hun gjennomfører en fullstendig utmelding.

Hvis hun ikke klarer jobben, er han klar til å gjøre opprør.

FAKTA

Daniel Hannan:

• Født 1. september 1971 i Lima, hovedstaden i Peru. Vokste opp på foreldrenes kyllingfarm, men ble sendt på kostskole i England da han var sju år gammel.

• Valgt inn som euroskeptisk konservativ i EU-parlamentet i 1999 som 27-åring. Han har sittet der siden, med britisk utmelding – såkalt brexit – som fanesak.

• Skriver en ukentlig spalte i avisa The Telegraph, der han ofte skildrer livet på innsida av EU på lite flatterende vis.

• Brexit-forhandlingene går nå inn i en ny fase etter at partene i går ble enige om rammene for videre forhandlinger, blant annet om en ny handelsavtale mellom Storbritannia og EU.

Hindret britenes fall

Daniel Hannans største forbilde er ikke en levende politiker. Han er Margaret Thatchers mann, og det har han vært siden skoledagene. Da jernkvinnen døde, holdt Hannan begravelsestale på puben Pavillion End, like ned i gata fra St. Pauls-katedralen i London, der begravelsen fant sted.

Han snakket om kvinnen som reddet Storbritannia fra nedgangstid, skyhøy inflasjon, arbeidsledighet og «fagforeningsbosser med mer makt enn mange av ministrene i regjeringen».

«Valget i 1979 var mitt første virkelige politiske minne», sa Hannan. Han ble selv åtte år gammel det året Thatcher vant valget og snudde utviklingen i landet med rein viljestyrke, «a sheer force of will». Storbritannia ble brakt ut av et sosialdemokratisk mørke og inn i vekst, velstand og frihet, fortalte han pubgjestene etter begravelsen.

– I 1970-årene ble Storbritannia slått av nesten alle vesteuropeiske land. Vi hadde den tregeste økonomien av alle. Men det snudde under Thatcher. På 80-tallet vokste vi raskest, med bare med ett unntak i Spania, som kom fra et enda verre utgangspunkt enn oss. Dette var tenårene mine, sier han.

«Sveket av de eurofile»

Hannan er nasjonalist, akkurat som Thatcher. De er begge politikere i en britisk tradisjon for liberal nasjonalisme. Thatcher lagde sin egen variant, preget av forakt for europeisk planøkonomi og statlig styring. Frie markeder i et politisk uavhengig Storbritannia var målet. Frihet under loven – «freedom under the law» – er den eneste akseptable politiske styreformen.

For de liberale nasjonalistene er friheten virkelig bare for mennesker som selv er med på å bestemme lovene.

Det gjør EUs regler vanskelig å akseptere, for lovene er fattet utenfor det demokratiske fellesskapet som nasjonen utgjør. Europeiske lover er ufrihet, en ufrihet som Thatcher forsøkte å begrense, blant annet da hun nektet å forberede et britisk medlemskap i euroen.

Euro-spørsmålet kom inn i britisk politikk i Thatchers siste år, og var med på å rive henne ned fra statsministerposten. I Hannans fortelling ble hun «sveket av den eurofile fløyen i sitt eget parti».

– Jeg ble politisk aktiv den dagen, sier han.

– Folk angrer ikke

EU-parlamentet lider av surstoffmangel. Det er noe feil med ventilasjonsanlegget. Lufta lukter ikke vondt, men den er tørr og litt rar. Vi merket det godt, fotografen og jeg, for intervjuet med Hannan ble utsatt, og vi ble gående rundt i komplekset.

Byggene rundt Leopold-plassen er bygd stykkevis, men danner en helhet, lenket sammen av glassbroer. Det er et lukket system – vinduene kan bare åpnes noen steder, og kun på gløtt. Resultatet er en søvndyssende. Vi oppdaget seint av vi var i ferd med å sovne, og løp ut for å trekke det Brussel hadde av frisk luft.

Daniel Hannan har vent seg til lufta. Han har jobbet på det samme stedet, med den samme saken, i 18 år. De fleste av de årene ble han regnet som en kuriositet av sine enge partikolleger. Eksentrisk, ensporet, en puritansk ideolog, skriver The Guardian.

Men mannen vi møter på kontoret i EU-parlamentet er ingen åpenbar fanatiker. Han er som politikere flest. Utadvendt, høflig, avmålt.

Som andre universitetsutdannede briter er språket hans presist. Det samme med klærne. Korrekte, men uten tegn til forfengelighet.

– Der er journalistene fra Norge, ikke sant. Godt, godt, jeg liker dere allerede, sier han, og begynner å snakke om brexit.

Det har han gjort hele sitt voksne liv, til alle som gadd å høre. Han ble valgt til EU-parlamentet i 1999, 27 år gammel. Da han reiste til Brussel, lovte han å reformere unionen eller sørge for at Storbritannia gikk ut. Han var en del av en liten minoritet i det konservative partiet; høylytte, men uten makt. Nå har ordene hans vekt og meningene betydning. Og for Hannan er det viktigst av alt at brexit faktisk blir noe av.

– Folk har ikke endret oppfatning siden folkeavstemningen. Det er ekstraordinært, for presset har vært enormt. Men folk angrer ikke, sier han.

Han er blant dem som mener at den britiske regjeringen ganske enkelt kan gå fra forhandlingsbordet uten å se seg tilbake. Han mener britene kan kutte hele knuten som binder landet fast til forhandlingene.

– Tror du Storbritannia klarer seg uten en handelsavtale?

– Hvorfor skulle ikke Storbritannia klare seg? Selvfølgelig klarer vi oss. Ifølge en rapport fra Verdensbanken vil handelen vår med EU falle bare 2 prosent uten en avtale. Det er ikke mye, sier han.

Det stemmer faktisk. I en rapport publisert i september i år skriver to av Verdensbankens forskere at «en kollaps i Storbritannias eksport til EU er usannsynlig» i tida etter brexit. Men – og det er viktig – rapporten tar bare for seg konsekvensene på kort sikt.

Paternalistiske aristokrater

På tross av at de deler parti, er det stor avstand mellom Theresa May og Daniel Hannan, og han ser helst at hun går av.

– Sjansene for at Theresa May leder partiet i neste valg er svært, svært små. Og jeg mener at hun ikke burde gjøre det. Det fins bedre folk i partiet, sier han.

– Spørsmålet er hvordan vi får byttet henne ut uten at det blir for mye støy, legger han til.

May tilhører en gammel del av den britiske konservative bevegelsen. «One nation conservatism» blir den ofte kalt. Det var den konservative politikeren Benjamin Disraeli som fant på uttrykket da han skulle endre partiets politikk.

Etter stemmerettsreformen i 1867 ble andelen arbeidere med stemmerett doblet i England, en hodepine for det konservative partiet, som ikke hadde brydd seg stort om arbeidernes kår.

Som statsminister på 1870-tallet ble Disraeli nødt til å finne en løsning på problemet, en løsning han fant ved å lage en slags sosial profil for partiet.

Selv om britiske historikere i moderne tid har satt spørsmålstegn ved denne fortellingen, regner britiske konservative fremdeles Disraeli som grunnleggeren av det moderne konservative partiet.

Da Theresa May tok over regjeringsmakta i fjor, gjorde hun det med en uttalt referanse til Disraeli. «En nasjon», sa hun, og med det mente hun at hun også skulle være arbeiderklassens statsminister.

Alt dette har Daniel Hannan svært lite sans for.

– Det er en samling av vanligvis ganske aristokratiske folk. De er sentrumsorienterte, velferds-vennlige og paternalistiske, sier han foraktfullt.

– Theresa May tilhører denne tradisjonen. Det gjør ikke jeg. Jeg er en klassisk liberalist.

Hannan vil ha frihandel internasjonalt og frie markeder innenlands. Han tror ikke på politiske løsninger, annet enn til det aller mest nødvendige. Forhold mellom mennesker løses aller best som en økonomisk transaksjon, en handel.

Brexit-motstanderne advarer ofte mot at Storbritannia kan bli et skatteparadis rett utenfor Europas kyst. Verdens mest berømte skatteparadiser er allerede under britisk beskyttelse, så hvorfor ikke Storbritannia selv, når landet nå forlater unionen.

Daniel Hannan har ikke noe mot ideen, men som han sier: «Vi får ikke flertall for velferdskutt i valg.»

Færrest mulig forpliktelser

Liberalismen går igjen også i det forholdet Hannan vil ha til Europa etter brexit: Færrest mulig forpliktelser.

– Sveitserne har den beste ordningen, sånn som jeg ser det. De forhandler om alt, alle reguleringer. Så kommer dere, med EØS-avtalen. Den er ikke like bra, for dere må akseptere mange lover dere selv ikke har vært med på å lage. Men det er bedre enn det medlemskapet vi har, sier han.

Han mener den norske befolkningen ble sviktet av egne politikere da EØS-avtalen ble inngått.

– De norske politikerne aksepterte ikke resultatet av den folkeavstemningen dere hadde, og gikk inn i EØS likevel. Det var ment som en overgangsordning, men dere er fremdeles med, mer enn 20 år seinere, sier han.

– Vi kan ikke gjøre som dere. Det britiske parlamentet må respektere velgernes avgjørelse.

Debattsport

Hannan vokste opp på en kyllingfarm i Peru, og flyttet til England som sjuåring.

Han gikk på kostskole og ble siden tatt opp ved Oxford-universitetet. Der ble han etter to år leder for den konservative studentforeningen, før han startet sin egen gruppe, Oxford-kampanjen for et uavhengig Storbritannia.

De politisk interesserte studentene ved de gamle britiske universitetene holder på med noe de kaller debattsport – en form for ekstremt konfronterende diskusjon der målet ikke er å lage en syntese med motpartens beste argumenter, men å beseire dem og gjøre narr.

Det er en sport Daniel Hannan fremdeles behersker.

Brexit-kampanjen ble kjent for en rekke kontroversielle slagord. Mange av dem vakte stor frustrasjon hos motstanderne, men slo an blant velgerne. «Folk har fått nok av eksperter», sa for eksempel kampanjesjefen Michael Gove. Formuleringen kom fra Hannan. Han diskuterer på et kompromissløst, hardt vis.

– De er som en dommedagskult, sier han om den liberale, EU-vennlige avisa The Guardian.

Det vennlige smilet er byttet ut med et foraktfullt flir.

– De spår at katastrofen kommer, og når det går bra, så gjentar de budskapet. ‘Katastrofen kommer, bare vent, den kommer’. Det er nonsense.

Ønsker ikke populisme

I Daniel Hannans verden har Storbritannia tapt sin plass i verden på grunn av EU. Britenes makt er svekket i unionen, mye på grunn av reguleringene, velferdsordningene og det han mener er sosialisme.

Han har skrever sju bøker med titler som «Why America must not Follow Europe», eller «A Doomed Marriage: Britain and Europe».

Han har snakket for de amerikanske høyrepopulistene. I intervjuer med Fox News-kommentator Sean Hannity har han advart amerikanske Tea Party-tilhengere med skrekkhistorier om det sosialistiske Europa. Hannan ser det som naturlig at Storbritannia velger et langt tettere forhold til USA etter brexit.

Likevel har han et ambivalent forhold til den populistiske bølgen som har nådd Europa og USA. Han er ikke selv fremmedfiendtlig, og mener årsaken ikke er innvandringen i seg selv, men at beslutningene tas for langt fra folks liv.

«Det konservative idealet må være et samfunn der populisme ikke trengs fordi de menneskene som lager lovene står ansvarlige overfor menneskene som må adlyde dem», skriver han i The Conservative, et tidsskrift han selv er redaktør for.

Selv ser han få sammenhenger mellom brexit-kampanjen og Donald Trump, den høyrepopulistiske amerikanske presidenten.

– Trump vil ikke ha frihandel med Kina, men det vil vi ha. Storbritannia er et utadvendt land, sier Hannan, som likevel går med på det fins enkelte likhetstrekk.

– Det eneste likheten jeg kan se, er en følelse av at folkene som styrer har fjernet seg fra resten. Det er en følelse jeg mener gjenspeiler virkeligheten. Og hvis de som styrer fortsetter med det, så vil de fortsette å tape, sier han.

magnusl@klassekampen.no