Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171205/ARTICLE/171209981

Nedskjæring

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Tirsdag 5. desember 2017

Seksjon: Meninger

• Partiene kappes om å fortelle hvor sterkt de prioriterer kommuneøkonomien. Samtidig innfører staten stadig flere pålegg og regler som kommunene er forventet å følge opp, og utgiftene, blant annet knyttet til eldrebølgen, øker. Kostnadsveksten som følge av den demografiske utviklingen er anslått til 2,2 milliarder neste år. Mange kommuner vil også få reduserte inntekter på grunn av endringer i eiendomsskatten for verk og bruk, den såkalte maskinskatten, som vil tappe kommunene for seks milliarder kroner. Samtidig er kommunene pålagt å effektivisere driften med 0,5 prosent. Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) sier til Kommunal Rapport at kommunene vil få økende utgifter til helse og omsorg som følge av eldrebølgen. Hans svar er tøffere prioritering, digitalisering og effektivisering.

• En gjennomgang i Kommunal Rapport viser at tingene står dårligere til enn regjeringspolitikere liker å framstille dem. Halvparten av kommunene som har svart, varsler at det blir nedbemanninger neste år. 37 prosent melder om ingen endring, mens 11 prosent tror på økt bemanning. Hele 70 prosent svarer at det økonomiske handlingsrommet blir mindre i 2018. 30 prosent mener det blir som i år, mens bare 3 prosent svarer at det kommer til å bli romsligere økonomi neste år. Rådmann Kent Valio i Kautokeino sier til avisa at statsbudsjettet har blitt «fire ganger verre enn forespeilet». Effektiviseringskravet for Kautokeino er i realiteten ikke på 0,5 prosent slik Kommunaldepartementet har sagt, men minst 2 prosent. «Stortinget kan gi oss alle pålegg de måtte ønske. Om ikke pengene følger med, kan vi ikke følge dem. Vi drifter basert på kommuneøkonomi, ikke frivillig arbeid», sier Valio.

• Kommunene opplever at staten pålegger dem oppgaver uten finansiering. Det gjelder på flere områder, blant annet helseforetakenes økonomiske utskrivning av pasienter. Skulle kommunene ha opprettholdt dagens nivå på velferdstjenestene, måtte Stortinget ha bevilget opp mot fem milliarder mer i frie midler. Nå blir det i stedet dårligere velferd og nedbemanning i flertallet av landets kommuner.