Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171124/ARTICLE/171129976

Smidighet

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Fredag 24. november 2017

Seksjon: Lederen

• Flere ganger tidligere har sittende stortingsrepresentanter blitt oppnevnt til Nobelkomiteen. Vi har samtidig full forståelse for at Stortinget nå ønsker å lukke denne døra fullstendig, selv om det fore­løpig ikke er nedfelt i noen klare retningslinjer. Det er samtidig en tradisjon for at de største partiene på Stortinget oppnevner representanter til komiteen. Frp har i år foreslått Carl I. Hagen som kandidat. Han har lang erfaring fra norsk politikk, og sammenliknet med partiets forrige representant, Inger-Marie Ytterhorn, er det vanskelig å se at han vil representere noe fundamentalt nytt. Problemet med Hagens kandidatur er at han er vararepresentant til Stortinget. For å løse dette har Hagen selv sagt at han «trekker» seg fra Stortinget. I går ble det klart at presidentskapet mener han ikke kan trekke seg. Det har vi full forståelse for. Samtidig bør Stortinget i denne spesielle saken vurdere permisjon eller unntak. Det er tradisjon for at man kan få permisjon som folkevalgt hvis man får et internasjonalt verv eller annen viktig posisjon. Medlem av Nobelkomiteen har tradisjonelt vært regnet som mindre viktig enn Nato-sjef (selv om det ikke burde være slik). Likevel er det noen spesielle omstendigheter i denne saken ettersom det ikke er noen entydig regel om at folkevalgte ikke kan velges til komiteen. Når Stortinget nå åpenbart ønsker å gjøre dette umulig, kan det være grunn til å være smidig i Carl I. Hagens tilfelle fordi hans kandidatur fremmes i en overgangsfase før et nytt formelt regelverk er på plass.

• Dette handler også litt om raushet fra Stortingets side. Det er ganske åpenbart at motstanden mot Hagen ikke bare handler om det formelle. Hadde det vært snakk om en annen politiker, ville ikke oppstusset vært det samme. Det er også noe fint med et system som er villig til å legge politiske uenigheter til side av hensyn til helheten, enten det handler om å utnevne en kommunist til et verv eller slippe Carl I. Hagen inn i Nobelkomiteen. Og hvis man er opptatt av at Nobelkomiteen skal ha armlengdes avstand til det dominerende utenrikspolitiske miljøet i Norge, vil hans kandidatur snarere styrke enn svekke komiteens uavhengighet.