Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171111/ARTICLE/171119994

Apokalypse nå

Av Thorvald Steen

Publiseringsdato: Lørdag 11. november 2017

Seksjon: Bokmagasinet

KUPP: Asli Erdogan har alltid skrevet om de mest kontroversielle sakene i tyrkisk politikk. Foto: John Trygve Tollefsen

Uredd: Asli Erdogan fornyer reportasjesjangeren når hun skildrer dagens Tyrkia med mot, redsel, sorg og raseri.

ANMELDELSE

«Nå er ikke engang stillheten din»: Tittelen på denne essaysamlingen er hentet fra en linje i et dikt av Hellas’ store dikter, Giorgos Seferis (1900–1971), og viser til hvordan de tyrkiske myndighetene dag for dag tar stadig større kontroll over landets innbyggere. Det gjelder ikke bare minoriteter som kurdere og armenere, men også tyrkere flest. Boka består av artiklene til Asli Erdogan (f. 1967), trykket i den legendariske avisa Özgür Gündem (Fri dagsorden) i perioden 2010–2016. Her er de redigert i omvendt rekkefølge, slik at samlingen starter med kuppforsøket i juli 2016. Etter kuppet har Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (ikke i familie med Asli Erdogan) og hans støttespillere fått stengt avisa.

Asli Erdogan er i dag mest kjent som forfatter og journalist, men opprinnelig har hun en master i fysikk fra Bosporos-universitetet i Istanbul, og har blant annet arbeidet ved Det europeiske senteret for kjernekraftforsk-ning på Cern i Genève. Fra 1996 ble hun forfatter på heltid, og debuterte med en blanding av prosa og poesi. Debuten på det norske bokmarkedet skjedde allerede i 2004, med hennes mest kjente roman «Byen med den røde kappa».

I tillegg til sin skjønnlitterære produksjon, er hun i Tyrkia viden kjent som uredd spaltist og aktivist. Fra 1998 til 2000 skrev hun regelmessig i Radikal, en av landets største aviser. Hun har alltid skrevet om de mest kontroversielle sakene i tyrkisk politikk. Forholdene i fengslene, tortur, rettsapparatets vilkårlige straffer og maktelitens overgrep, er temaer som går igjen.

FAKTA

essay

Asli Erdogan

Nå er ikke engang stillheten din

Oversatt av Ingeborg Fossestøl

Gyldendal 2017, 144 sider

Men det som definitivt har irritert makthaverne aller mest, er de uredde artiklene hennes om overgrep mot kvinner og støtten til den kurdiske og armenske minoriteten i Tyrkia. Her minner hun ikke så rent lite om en annen av vår tids mest modige skribenter, russeren Anna Politkovskaya, som skrev om tsjetsjenernes svært krevende situasjon under Putin.

Artiklene i «Nå er ikke engang stillheten din» er oversatt fra tyrkisk til et svært godt norsk av Ingeborg Fossestøl. Boka har de samme temaene som har opptatt Asli Erdogan siden 1990-tallet, og flere nye, store temaer: 16. juli-kuppet i 2016 går igjen i flere av artiklene. Hun diskuterer ikke hvem som står bak kuppet, men skildrer hvordan det er å være et vanlig menneske som brått havner i borgerkrigen. Hun husker statskuppet i 1980 og de enorme arrestasjonene i og rundt oppstandene ved Gezi-parken i mai 2013 i Istanbul. Denne gangen er det mer alvorlig og truende: «Jeg er som et skip uten ror i storm». Over dem flyr F-16-fly. Stemningen er apokalyptisk. Artiklene bygger på fakta-materiale og konkrete skildringer, men de har også eksistensielle elementer. Hun viser i tillegg til sitt mot, redsel, fortvilelse, sorg og raseri. Hun bestreber seg ikke på å skrive distansert og analytisk. Hun skriver med hele seg. Asli Erdogan minner meg om Inger Elisabeth Hansen når hun trekker prosaen inn i sin skrift. Erdogan skriver: «I natten som er blitt til solid krystall, fryser timene og årene til is.»

I tillegg til kuppet, skriver hun om den myrdete armenske redaktøren Hrant Dink, kampene om byen Kobane og krigen som føres mot kurderne i sørøst. Hun skildrer også mødrene som demonstrerer hver lørdag utenfor Galatasaray-gymnaset for å rette oppmerksomheten mot deres forsvunne sønner og døtre. «Hvilken taushet. Hvis jeg er månen som gang etter gang dør og gjenoppstår, som blir født av intet og som vokser og trekker med seg vannet i verdenshavene – hvordan har jeg da blitt så godt kjent med det fjerne, med slutten?» I tekstene er det stadig litterære referanser, som nevnte Giorgos Seferis, men også César Vallejo, Paul Celan, Rainer Maria Rilke og Yasar Kemal.

I alt 29 artikler over seks år har Asli Erdogan publisert i Özgur Gündem før dagsavisa ble nedlagt. Dette er den samme avisa der medarbeidere er blitt myrdet og vært utsatt for utallige rettssaker siden begynnelsen av 1990-tallet. Ikke minst er den kjent for artiklene til Ismail Besikci, sosiologen som var den første som brukte betegnelsen «kurder» i nyere tid i tyrkisk presse og akademia.

Måtte Özgur Gündem igjen få nytt liv og bli et arnested for noen av Europas viktigste penner. Inntil videre skal forlag og oversetter takkes for at vi kan lese Asli Erdogans ferskeste bidrag, som fornyer reportasjesjangeren. Fotnoteapparatet i boka er godt og presist, og gjør det lett å lese tekstene selv om man ikke følger tyrkisk politikk daglig.

bokmagasinet@klassekampen.no