Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171108/ARTICLE/171109962

Norske teatre får ingen økonomisk støtte fra regjeringen til digitale overføringer:

Vil strømme mer teater

Av Jonas Brække

Publiseringsdato: Onsdag 8. november 2017

Seksjon: Kultur og medier

Strømmer live: Kilden i Kristiansand er en av få teater- og konsertinstitusjoner i Norge som har utstyret i orden for direktesendinger fra salen. Foreløpig er det konserter med Kristiansand Symfoniorkester som er blitt strømmet til utvalgte omsorgsinstitusjoner i kommunen. Foto: Kilden

Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Strømming

Tidligere i høst ba kulturminister Linda Hofstad Helleland den norske ambassaden i Stockholm om informasjon om prioriteringene på det svenske kulturbudsjettet. Ambassaden meldte tilbake om et rekordstort budsjett, hvor en av hovedsatsingene var digitalisering og såkalt strømming av teater- og operaforestillinger. De neste tre årene vil Kungliga Dramatiska Teatern, Kungliga Operan och Riksteatern få 45 millioner kroner til å gjøre det mulig å direktesende forestillinger via nettet over hele landet.

Men Helleland ser ikke ut til å latt seg inspirere av sin svenske statsrådskollega, Alice Bah Kuhnke fra Miljöpartiet de Gröna. I budsjettet for neste år er det ikke satt av tre kronor til digitalisering av scenekunst, selv om de norske institusjonsteatrene og deres bransjeforening har påpekt at behovet er stort.

– Norge er dramatisk akterutseilt på dette området. Det virker ikke som om politikerne har forståelse for hvilket stort potensial som finnes i strømming av teaterforestillinger, sier teatersjef Tom Remlov ved Riksteatret.

FAKTA

Strømming av teater:

• I Sverige har kulturminister Alice Bah Kuhnke pekt ut strømming av teatre og orkestre som satsingsområde.

• Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) overlater til teatrene selv å utvikle digitale løsninger.

• Norsk teater- og orkesterforening (NTO) etterlyser en særskilt støtteordning for digitale overføringer, noe som kan føre til bedre utnyttelse av ressursene.

Til sykehus og skoler

Det er snart to og et halvt år siden den tidligere filmprodusenten og operasjefen overtok ledelsen av Riksteatret, som turnerer på 73 spillesteder over hele landet. I et tiltredelsesintervju med Aftenposten lanserte han sine ambisjoner om å strømme enkelte premierer til utvalgte kulturhus og kinoer.

I fjor høst ble forestillingen «Fortrolige samtaler» strømmet fra Oseana kulturhus i Os til to utvalgte omsorgsinstitusjoner. I februar ble suksessen gjentatt med forestillingen «Heia Flåklypa!», denne gangen til barne­avdelingene ved tre sykehus. Og når «Gjengangere» er tilbake fra turné i november, skal det gjøres filmopptak i teatrets prøvesal i Nydalen. Deretter skal den digitaliserte forestillingen legges ut på en nyetablert strømmetjeneste, med skoler som målgruppe.

Men fortsatt er alt på forsøksstadiet, og det går for sakte, mener Remlov.

– Det er nok mange i teaterverdenen som mener at direkte­overføring av teater via digitale medier blir en filmet utgave, og at opplevelsen ikke blir den samme. Det er helt riktig at det ikke er det samme. Men hvis valget står mellom noe og ingenting for å nå ut til flere, så er valget ganske enkelt, sier Remlov.

– En god opplevelse

Et av forbildene som Remlov trekker fram, er National Theatre i London, som tilbyr strømming av et stort antall forestillinger til engelskspråklig publikum over hele verden.

Sjefen for det norske Nationaltheatret, Hanne Tømta, skulle svært gjerne kommet lenger med digitalisert formidling av teatrets forestillinger.

– Alle har en forståelse av det er noe helt annet å sitte i en sal og oppleve en forestilling enn å se den på skjerm. Men en live-visning har også noen tilleggskvaliteter, som at man kan vise nærbilder og andre filmatiske grep som kan gjøre dette til en god opplevelse, sier Tømta.

Bortsett fra et prøveprosjekt med «Folk og røvere i Kardemommeby», har Nationaltheatret ingen konkrete planer om å gjøre flere forestillinger tilgjengelig for strømming via nett. I tillegg til ekstrakostnadene som en tv-produksjon ville medføre, som må tas av et allerede trangt driftsbudsjett, må kompliserte spørsmål om opphavsrett avklares i hvert enkelt tilfelle. I tariffavtalen med Skuespillerforbundet står det blant annet at videreformidling av forestillinger «kan bare skje med den enkelte skuespillers samtykke».

– Det ville vært veldig bra våre eier i Kulturdepartementet hadde tatt initiativ til å få i stand en avtale for hele teaterfeltet, og som kan stå seg over tid og ivaretar alles interesser, sier Tømta.

– Er du enig i Remlovs beskrivelse av Norge som akterutseilt innen digitalisering av teater?

– Ja, det er en påstand jeg kan gi min tilslutning til.

jonas.braekke@klassekampen.no

UNDERSAK

– Vi kan ikke bare lukke døra

Kilden teater og konserthus i Kristiansand har lagt ned mye penger og ressurser i topp moderne produksjonsutstyr for flerkameraproduksjon og direktesendinger til publikum som befinner seg utenfor huset.

– Vi kan ikke bare lukke døra til konsertsalen og forvente at ingen andre skal få ta del i kulturopplevelsene som vil tilbyr. Som offentlig finansiert virksomhet har vi en forpliktelse til å nå ut til så mange vi kan, sier digital­ansvarlig Reidar Mosland i Kilden.

Kilden har inngått avtale med Kristiansand kommune om å overføre konserter til 14 utvalgte omsorgsinstitusjoner i kommunen. Om ikke lenge vil Kilden også lansere en egen app for live-strømming og konsertopptak.

Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i Kulturdepartementet trekker fram nettopp Kilden som et eksempel på kulturinstitusjoner som har allerede valgt å prioritere digital formidling. Et annet eksempel er Bergen filharmoniske orkester. Men han kan ikke love en særskilt støtteordning for digital distribusjon og formidling innenfor musikk og scenekunst, slik Norsk teater- og orkesterforening (NTO) har søkt om:

«Det å nå ut til et større publikum er et hovedmål for musikk og scenekunstinstitusjonene og ikke noe man bare gjør for øremerkete bevilgninger. Med en eventuelt slik statlig detaljstyring ville prinsippet om armlengdes avstand ha falt», svarer Fredriksen.

«En av årsakene til at institusjonene selv både bør avgjøre og prioritere dette, er at de nok selv vet mer om sitt potensielle publikum og om et slikt strømmetilbud vil være etterspurt.»