Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171031/ARTICLE/171039993

• Folkevalgte trues med lange fengselsstraffer • Politikere fikk ikke komme på jobb i går

Siktelse og stengte dører

Av Sissel Henriksen

Publiseringsdato: Tirsdag 31. oktober 2017

Seksjon: Utenriks

STENGT: En katalansk politimann står vakt ved inngangen til regjeringsbygningen, Palau Generalitat, i Barcelona i går. Spanske sentralmyndigheter har tatt kontroll og sparket de folkevalgte. Foto: Manu Fernandez, 8AP/NTB scanpix

SKVIS: Katalanske separatister står overfor et stort dilemma når det gjelder om de skal – og får – delta i det utlyste nyvalget i desember.

Spania

Den avsatte katalanske presidenten Carles Puigdemont og flere medlemmer av hans regjering ble i går formelt siktet av spanske påtalemyndigheter for oppvigleri, underslag og «opprør». Opprør har en strafferamme på 30 års fengsel, oppvigleri 15 år og underslag seks års fengsel.

Det var i går fortsatt ikke klart om tiltalene vil få betydning for om de aktuelle politikerne vil kunne stille i nyvalget som Spanias statsminister Mariano Rajoy har utlyst i Catalonia. Den forrige regionpresidenten, Artur Mas, ble i mars fradømt retten til å ha politiske verv i to år. Dette på grunn av sin rolle i en folkeavstemning om uavhengighet i 2014, som ble erklært ulovlig av den spanske grunnlovsdomstolen. Så langt har spanske ministre sagt at Puigdemont kan stille «såfremt han ikke er i fengsel».

FAKTA

Kampen om Catalonias framtid:

• I en folkeavstemning i Catalonia 1. oktober stemte over 90 prosent for at Catalonia skal være uavhengig. Valgdeltakelsen var 43 prosent.

• Fredag vedtok den katalanske regionforsamlingen en erklæring om uavhengighet fra Spania. Opposisjonen boikottet avstemningen.

• Statsminister Mariano Rajoy opphevet samme kveld Catalonias selvstyre ved å avsette katalanske ledere og oppløse regionalforsamlingen. Samtidig utlyste han nyvalg i regionen 21. desember.

• Den avsatte katalanske presidenten Carles Puigdemont og flere medlemmer av hans regjering ble i går siktet for oppvigleri, underslag og opprør.

Tok makten fra folkevalgte

Det var fredag at siste runde i konflikten mellom sentralmyndighetene og de katalanske separatistene nådde et nytt toppunkt. Separatistene i det katalanske regionparlamentet vedtok løsrivelse fra Spania, i et møte som opposisjonen i regionparlamentet boikottet.

Samme kveld opphevet så Rajoy Catalonias selvstyre, i tråd med grunnlovens paragraf 155. Rajoy avsatte de katalanske lederne, oppløste regionforsamlingen og utlyste nyvalg 21. desember.

Flere av lederne i den katalanske politistyrken er også avsatt. Det regionale embetsverket må fjerne alle bilder av Puigdemont, og funksjonærer og embetsmenn skal få sine ordrer direkte fra Madrid.

Det var på forhånd knyttet spenning til hvordan det ville gå når den nye arbeidsuka startet i går. Politi var utplassert ved offentlige bygninger, med ordre om å hindre de katalanske folkevalgte dersom de forsøkte å gå på jobb. De første meldingene som kom i går tydet imidlertid på at det gikk rolig for seg. Et medlem av Puigdemonts regjering, Josep Rull, stilte på kontoret, men ble geleidet ut igjen.

Ifølge den britiske avisa The Financial Times møtte sentralmyndigheter liten motstand da de tok over makten i Catalonia.

Usikkert om 21. desember

Det er ikke uproblematisk for alle katalanske separatister å delta i valget 21. desember.

Dersom separatistene stiller, skriver den britiske journalisten og Spania-kjenneren Giles Tremlett, kan de bli beskyldt for å gå tilbake på sine påstander om at Catalonia nå er en uavhengig republikk. Dersom de ikke stiller, vil de få høre at de er feige, tror han.

En talsmann for separatistpartiet ERC sa likevel i går at prosessen med løsrivelse går videre og at partiet vil delta i valget i desember.

Den baskiske journalisten Beñat Zaldua pekte i en artikkel i avisa Gara på at det er et dilemma for dem som har erklært Catalonia uavhengig å etterpå stille opp i en avstemning utlyst av en sentralmakt de ikke anerkjenner. Samtidig viser han til at det også går an å se det slik at den uavhengige republikken i pragmatismens navn velger å akseptere et valg som, dersom det blir forsvarlig avviklet, kan bli nettopp den folkeavstemningen om uavhengighet som Madrid brukte så store krefter på å hindre 1. oktober.

«Republikken vil måtte avgjøre i løpet av de neste to ukene om de aksepterer ordren fra Moncloa. (Moncloa-palasset er statsministerens bolig, journ.anm.). Så må de vinne valget», påpekte Zaldua.

Giles Tremlett skrev i går i den britiske avisa The Guardian at det er umulig å forutsi resultatet av et fritt valg i Catalonia, ettersom alt tyder på at folket er delt omtrent på midten i spørsmålet om katalansk uavhengighet.

I regionvalget i september 2015 vant separatistene med 48 prosent, men fikk likevel flertall i regionparlamentet, med 72 av 135 plasser.

Tremlett mener at neste valg kan gå begge veier, og at det vil være et kraftig tilbakeslag for separatistene dersom de taper. Samtidig mener han at Rajoy tar en risiko, ettersom en ny seier for separatistene vil være en kraftig ydmykelse for Madrid. Et slikt resultat tror han vil kunne få Rajoys konservative Partido Popular til å innse at det er på høy tid å nyskrive den spanske grunnloven fra 1978.

Puigdemont til Belgia

Puigdemont dukket i går ifølge NTB opp i Brussel, etter at ingen har visst hvor ham befant seg tidligere på dagen.

Det forelå ingen opplysninger om hvem Puigdemont eventuelt skulle møte i Belgia, eller om det var planer om samtaler med EU-toppledere.

Den belgiske innvandringsministeren Theo Francken, som tilhører det flamske separatistpartiet N-VA, sa søndag at Belgia kan komme til å tilby Puigdemont politisk asyl, hvis han søker om det.

Francken sa at han var usikker på om Puigdemont vil få en rettferdig rettssak i Spania, sett i lys av «Madrids undertrykkelse og fengselsstraffen som foreslås».

Puigdemont selv har ikke antydet noen planer om å søke asyl.

sissel.henriksen@klassekampen.no

UNDERSAK

Podemos er delt

Også i venstrepartiet Podemos er det uro rundt spørsmålet om Catalonia. Partiet har så langt balansert ved å både være mot uavhengighet og mot Madrids hardkjør mot separatistene.

Podemos har støttet kravet om en folkeavstemning om uavhengighet, og gått ut mot Madrids bruk av grunnlovens paragraf 155 for å frata Catalonia selvstyret. Podemos og Podemos-allierte regionpolitikere i Catalonia har stort sett fulgt samme linje, men i går kom det en melding om at Podemos sentralt tar kontrollen over sin Catalonia-avdeling, Podem, og beordre en regional uravstemning om partiets linje i valget 21. desember.

Det kommer fram at Albano Dante Fachin, Podemos-leder i Catalonia, ikke informerte partiledelsen om hvordan partimedlemmene ville stemme fredag i regionparlamentet. Et medlem valgte ikke å stemme mot uavhengighetserklæringen, og ønsket den nye republikken velkommen. Fachin har antydet at han vil ta partiet over i separatistleiren i nyvalget.

Podemosmedlemmer i Catalonia vil nå bli bedt om å stemme over om de ønsker å danne en ny koalisjon med samarbeidspartier som «verken støtter uavhengighetserklæringen eller bruken av artikkel 155».