Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171031/ARTICLE/171039992

Økonomiveteran sier at Statistisk sentralbyrå nå svikter sitt historiske samfunnsoppdrag:

Mener SSB er kuppet

Av Stian Nicolajsen (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

Publiseringsdato: Tirsdag 31. oktober 2017

Seksjon: Innenriks

Ikke nådig: I 31 år jobbet Olav Bjerkholt i Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling. Han kaller dagens omorganisering for «tragisk» og «en farse».

LANGE LINJER: Tidligere leder av SSBs forskningsavdeling Olav Bjerkholt synes det er tragisk at avdelingen nå kutter forskere. Han kaller prosessen en farse.

bråket i SSB

Olav Bjerkholt er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, og ingen kjenner historien om Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling bedre enn han. Bjerkholt jobbet der fra 1965 til 1996, og var forskningsdirektør de tolv siste årene. Han har også skrevet bok om bakgrunnen for opprettelsen av avdelingen i 1950.

Bjerkholt er ikke nådig om omorganiseringsprosessen som nå har munnet ut i at omkring 25 forskere blir omplassert og kaller det tragisk med innslag av farse. Han mener det ligger noe annet bak enn et ønske om å styrke SSB.

FAKTA

Omorganisering i SSB:

• Statistisk sentralbyrå (SSB) omorganiseres. Det får konsekvenser for den prestisjefylte forskningsavdelingen, der 25 forskere blir flyttet til statistikkavdelingene.

• Bård Bjerkholt er professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han jobbet i SSB fra 1965 til 1996, og var forsknings­direktør de tolv siste årene. Han har skrevet bok om avdelingens historie.

• Bjerkholt kritiserer om­organiseringen av SSB.

• Blant forskerne som har blitt degradert, er Erling Holmøy som er ekspert på å lage langsiktige prognoser.

Kontrovers

– Hele saken er etter min oppfatning veldig rar, og jeg betrakter det som et politisk kupp. Det begynte med at Hans Henrik Scheel ble utnevnt til SSB-direktør. Utnevnelsen var uvanlig ved at Scheel var uten bred forskningserfaring som alle forgjengerne. Direktørtiden ble kort, og heller uvanlig i norsk forvaltningssammenheng var det at Scheel som gikk til stillingen som finansråd hadde hånd og hanke i tilsetting av sin etterfølger Christine Meyer. Han tilbød, som dokumentert av Dag og Tid, noe spesielle vilkår som et ekstra incitament for å ta stillingen, sier han.

Hans Henrik Scheel er i dag finansråd i Finansdepartementet. SSB-direktør Christine Meyer var kontroversiell allerede du hun ble utnevnt, fordi hun har bakgrunn som siviløkonom og høyrepolitiker, mens sosialøkonomene tradisjonelt har hatt de viktigste posisjonene i SSB.

Kontroversene rundt forskningsavdelingen startet da et internt utvalg nedsatt av Meyer foreslo å slanke avdelingen og legge vekt på publisering i de internasjonale forskningstidsskriftene.

I et vedlegg til utvalgs­rapporten gikk professorene Kjetil Storesletten og Hilde Bjørnland også til faglig angrep på makromodellene avdelingen bruker.

– Utvalget skulle ikke vurdere hva SSB skulle forske på, men likevel kom to av medlemmene med synspunkter om hvilke modeller SSB burde bruke. Utvalget var ikke egnet til å vurdere modellbruk, byråets egen modellkompetanse var ikke representert og resultatet var helt ubalansert.

– Det luktet av manipulering, men forskerne som kan dette var disiplinerte og skrev saklig innlegg i avisene, og etter hvert ble motstanden mot utvalgsrapporten så stor at modelldebatten måtte legges død, sier han.

Rapporten ble fulgt opp med et strateginotat signert Meyer selv, samt en styre­behandling. Der var ikke kritikken av makromodellene tatt med videre, men Bjerkholt har ellers lite fint å si om strategidokumentet.

– Utredningen var skandaløs, og det påfølgende notatet til Meyer var helt hjelpeløst i formen, mener han.

Mot publiseringspoeng

I utvelgelsen av hvem som skulle få bli med videre i forskningsavdelingen, var publisering i eliten av forskningstidsskrifter et tungtveiende kriterium. Bjerkholt mener poengsystemet det ble vist til ikke er egnet for formålet.

– Det er på ingen måte riktig at det ikke er omfattende og publisert forskning fra avdelingen. Publiseringen har alltid vært stor i form av bøker, rapporter og i høy grad også tidsskrifter, men for en stor del i andre kanaler enn de som dyrkes i institutter på toppuniversiteter.

Erling Holmøy er blant dem som sist mandag fikk beskjed om at han ikke får fortsette som forsker. Hans emne er store likevektsmodeller, og ifølge Bjerkholt er han på det området en forsker i verdensklasse. Bjerkholt viser til at Holmøy for et par år siden ble valgt ut til å skrive i en prestisjefull Handbook i emnet.

– Det er litt tragisk å observere dette. Hans navn er knyttet til innvandringsregnskapet, et omstridt emne, men det er ikke hans generelle kompetanse på feltet likevektsmodeller. Hans «avskilting» er en regelrett skandale.

– Holmøy er den beste mannen i Norge på langsiktige virkninger av befolkningsendringer og økonomisk utvikling, et tema som er utrolig viktig i Norge på grunn av oljefondet. Dette modellverktøyet oppsto i Norge da Leif Johansen lagde den første av dette slaget i 1960. I en konferanse til minne om ham i Oslo for noen år siden deltok toppforskere fra Verdensbanken og en rekke land sammen med Erling.

Samfunnsoppdrag for fall

Ifølge Bjerkholt har alle lands myndigheter behov for forskning, men om forskningsenhetene ligger for tett den politiske sentralmakten har de en tendens til å bli korrumpert. Det spesielle med Norge er at SSB-forskningen foregår i et direktorat i sentralforvaltningen, men uten å være under instruks fra departementet. Det gjør at de politiske partiene kan få den samme analysekapasitet som regjeringen, mener han. Bjerkholt mener omorganiseringen som er foreslått vil svekke institusjonens tradisjon i denne henseende.

– Forskningen i SSB oppsto opprinnelig for å bidra til å dekke finansdepartementets behov for ulike økonomiske analyseoppgaver etter krigen. Etter hvert ble virksomheten orientert mot flere av departementenes behov. En av de største triumfene er utviklingen av modellverktøy har integrert makroøkonomi med detaljert analyse av miljøforhold, arbeidsmarked. Alt dette står for fall hvis Meyers strategier skal tas bokstavelig, sier han.

Omorganiseringen kommer i forkant av Statistikklovutvalget anbefalinger. Det skal blant annet se på om SSB bør drive med forskning i det hele tatt. Det er ikke slik at man må ha forskningen i et statistikkbyrå, men det vil være et meningsløst tap for Norge om dette skulle bygges ned, mener Bjerkholt.

– Det har vært andre forsøk på å etablere konkurrerende miljøer, og med nye dataverktøy er det ikke nødvendig å sitte nært statistikken. Men oppdragsgiverne har ikke villet ha noe annet. De vil ha SSBs ekspertise.

Bjerkholt får støtte fra Steinar Strøm, professor ved Universitetet i Torino, i at SSB bør holde fast på sin ekspertise på fagets store tema.

– Dette dreier seg også om at ledelsen satser på å følge den vinden som nå blåser i faget der det handler om å gjøre enkle regresjonsanalyser på små problemstillinger.

Eksempler på slike analyser er å bruke statistikk til å se på virkningen i skoleresultater om en klasse får en ekstra elev. En motsats er å lage prognoser for 50 år fram i tid, eller analyser om kompliserte spørsmål som sysselsettingseffekten av økte offentlige utgifter. Det kan være viktigere, men det er desto vanskeligere å komme med vitenskapelige og objektive svar.

stiann@klassekampen.no