Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171030/ARTICLE/171039998

Har ikke hatt kontroll på attestasjoner, inngående fakturaer og «utbetalinger fra bank»:

Mer katolsk pengerot

Av Kjetil Magne Sørenes, Simen Tallaksen (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

Publiseringsdato: Mandag 30. oktober 2017

Seksjon: Innenriks

KONTROLL PÅ KOLLEKTEN: Økonom Sindre-Jacob Bostad i Oslo katolske bispedømmes sier han har innført krav om alle transaksjoner og bank­uttak skal overvåkes under fire øyne.

REVISOR-REFS: Oslo katolske bispedømme fikk 141,5 millioner kroner i offentlig støtte i 2016. Revisoren går ikke god for hva pengene er brukt på.

Den katolske kirke

Oslo katolske bispedømme (OKB) er landets klart største enkeltmottaker av tilskudd til trossamfunn utenom Den norske kirke.

I fjor mottok bispe­dømmet, som dekker 13 fylker, 141,5 millioner kroner i offentlige tilskudd. Det går fram av 2016-regnskapet.

Av samme regnskap går det fram at bispedømmet har fått en ny revisor, Roar Winge fra BDO, som har kraftige innsigelser til økonomistyringen i OKB.

Revisoren vil verken gå god for den inngående balansen, altså bispedømmets økonomiske situasjon ved starten av regnskapsåret, eller kostnadene i regnskapet.

OKB har regnskapsført 160,5 millioner kroner i totale driftskostnader for 2016.

FAKTA

Medlemssaken:

• Høsten 2014 avslørte Dagbladet hvordan Oslo katolske bispedømme (OKB) i perioden 2010 til 2014 medlemsregistrerte tusenvis av intetanende personer, blant annet direkte fra telefon­katalogen, for så å søke statsstøtte for disse.

• OKB er det største av tre katolske kirkedistrikt i Norge. Det dekker de 13 sørligste fylkene, og håndterer medlemsregisteret for hele Den katolske kirke i Norge.

• Kulturdepartementet har krevd at OKB betaler tilbake 40,5 millioner kroner i statlig støtte.

• OKB har saksøkt staten for å få omgjort vedtaket, men tapte i tingretten. OKB har anket dommen.

• I tillegg er OKB ilagt en bot på en million kroner og bispedømmets avtroppende økonom (daglig leder), Thuan Cong Pham, er tiltalt for grovt bedrageri. Straffesaken skal opp i tingretten i november.

Refs for bankutbetalinger

I revisjonsberetningen heter det: «Bispedømmet har ikke tilfredsstillende rutiner for å sikre gyldigheten av kostnader i regnskapet. Det har vært manglende arbeidsdeling knyttet til kontroll, attestasjon og bokføring av inngående fakturaer, samt ved utbetalinger fra bank. Vi har følgelig ikke vært i stand til å fastslå hvorvidt det kunne være behov for å korrigere for disse beløpene».

Revisoren skriver at «med unntak av de mulige virkningene av forholdet som er omtalt», er regnskapet rett­visende og avgitt i samsvar med loven.

– «Manglende arbeidsdeling». Betyr dette at en person har styrt dette aleine?

– Jeg vet ikke konkret hva revisor legger i det, men det er veldig viktig å påpeke at revisor ikke har funnet noen misligheter. Det er primært systemer og regnskapsrutiner dette går på, sier Sindre-Jacob Bostad til Klassekampen.

Bostad er fungerende økonom, det vil si sjef for økonomi­styringen, i OKB. Det har han vært siden desember i fjor, etter at det ble tatt ut tiltale mot økonom Thuan Cong Pham for grovt bedrageri etter medlems­registreringssaken (se faktaboks).

Thuan ble «fristilt» som økonom da tiltalen kom, forteller Bostad, som fullt ut overtar stillingen etter nyttår.

Fire øyne på kollekten

Bostad viser til at bispedømmet har iverksatt flere tiltak for å rydde opp. OKB har blant annet fått ny økonom – Bostad selv, ny revisor, samt at de nå rekrutterer ny fag­økonom. Regnskapsrutinene skal styrkes, og en ny manual for økonomistyring skal sørge for at det «alltid er fire øyne» som overvåker alt fra uttak fra bank til telling av kollekten.

– Vi vil være åpne når vi forvalter samfunnets midler. Mitt mål er at vi skal tåle alle tilsyn, sier Bostad.

I fjor sommer overleverte den nye revisoren en egen rapport i tillegg til revisor­beretningen. Denne rapporten vil ikke OKB frigi, blant annet fordi den omhandler forhold som «går over i personalia­saker og skatt».

– Den første oppgaven jeg fikk som økonom, var å gripe fatt i denne rapporten og jobbe grundig med den. Det har jeg gjort siden. I en omleggings­prosess er det naturlig at ny revisor ikke tar revisjonsansvar for historikken, det må tidligere revisor gjøre. Rom ble ikke bygget på en dag. Omleggingen tar tid, men vi har, fra jeg kom inn i desember 2016, hatt fullt fokus på å bygge opp de beste rutiner og internkontroll, sier Bostad.

I revisjonsberetningen for 2016 skriver BDO: «Fjorårets årsregnskap er ikke revidert av oss, og på grunn av mangelfull dokumentasjon har vi ikke kunnet verifisere inngående balanse.»

– Er ikke dette svært alvorlig?

– Jo, vi tar dette alvorlig og jobber deretter, men revisor sier også at dette ikke er av gjennomgripende betydning, sier Bostad, og viser til revisors konklusjon. Der står det at:

«De mulige virkningene av svakheten i internkontrollen, samt at revisor ikke var i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den inngående balansen, anses for å være vesentlig, men ikke av gjennomgripende betydning for bispedømmets finansielle resultat og kontant­strømmer.»

Avviser underslag

– Revisor skriver at det har vært manglende kontroll og rutiner ved uttak fra bank. Kan du som økonomisjef være sikker på at det ikke er tatt ut penger som har gått til noe helt annet enn tiltenkt, for eksempel noens personlige vinning?

– Jeg har ikke fått noen signaler fra revisor om at de har mistanke om noe sånt.

– Det er heller ingen slike forhold som er nevnt i den interne rapporten?

– Nei, det er det ikke. Husk at BDO også har en granskingsavdeling, så om de hadde funnet noe mistenkelig, ville de kommet med det. Det har de ikke gjort, og det er viktig å påpeke.

– Det er ikke noe snusk eller underslag her?

– Jeg har hatt et kjempesamarbeid med revisjonen hele tida. De har gått inn og virkelig sett på alt sammen med meg, både i forhold til lov og regulativ. Jeg føler virkelig at vi er på rett vei.

siment@klassekampen.no

UNDERSAK

Åpner for forlik

Staten mener seg utsatt for medlemsjuks og har krevd 40,5 millioner statlige trosstøttekroner tilbakebetalt fra Oslo katolske bispedømme (se faktaboks). Bispedømmet avviser dette, og har saksøkt staten for å stanse kravet.

Kommunene kommer i tillegg. Når trossamfunn får statstilskudd, får de automatisk tilskudd fra kommunene basert på de samme medlemmene. Den kommunale støtten er omtrent like stor som den statlige. Dermed kan kravet på 40,5 millioner nær dobles.

Klassekampen har tidligere omtalt hvordan KS koordinerer kravene fra Kommune-Norge.

Oslo katolske bispedømme har nå inngått en avtale med KS om at utfallet av rettstvisten med staten også skal gjelde for kommunene. Dette gjelder også dersom staten og kirka inngår et forlik, heter det i avtalen.

– Det ligger jo i kortene at vi åpner for forlik når vi har fått det med i avtalen, sier OKBs økonom Sindre-Jacob Bostad til Klassekampen.

«Med mindre noe annet følger av rettskraftig dom eller bindende forlik, vil OKB (...) legge til grunn at urettmessig mottatt tilskudd fra den enkelte kommune skal beregnes på grunnlag av de samme prosentsatser som er benyttet i Kulturdepartementets vedtak». Det vil si at kommunene vil kunne få tilbake 9,1 prosent av utbetalt tilskudd i 2011, 20,6 prosent for 2012, 28,1 prosent for 2013 og 33,5 prosent for 2014.