Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171028/ARTICLE/171029954

• Syria og Irak angriper IS’ siste skanser • Krever «død» eller «overgivelse» fra islamistene

Kjører sluttoffensiv i ørkenen

Av Peter M. Johansen

Publiseringsdato: Lørdag 28. oktober 2017

ØRKENJAKT: Irakiske og syriske styrker er i ferd med å tvinge IS ut fra sine aller siste landsbyer. Her fra framrykkingen mot Mosul tidligere i år. FOTO: ARIS MESSINIS, AFP/NTB SCANPIX

SISTE SKANSE: Store styrker jakter på IS-siste holdepunkt i Irak og Syria.

Syria/IRAK

Syriske regjeringsstyrker inntok forrige uke et av de siste tilfluktsstedene til Den islamsk staten (IS), Mayadin. Byen ligger vel femti kilometer sørøst om oljebyen Deir az-Zur, hvor Assad-hæren har omringet de siste lommene med IS-krigere.

Nå rykker styrken fram mot byen Abu Kamal etter at de torsdag inntok oljepumpestasjonen T2, ifølge Hizbollah-kilder.

Abu Kamal, 70 kilometer fra T2, ligger tvers overfor grensebyen al-Qaim. I tillegg til Rawa er dette den eneste landsbyen i grensestrøkene på irakisk side som IS fortsatt holder.

Nå blir IS angrepet fra to kanter samtidig.

FAKTA

Raqqa i ruiner:

• Frigjort av Syrias demokratiske styrker (SDF) 17. oktober med tung bombestøtte fra USA-koalisjonen: 90 prosent av byer er ødelagt, 1873 drepte, 260.000–450.000 på flukt/fordrevne fra byen og omegn.

• Ingen sjukehus, ikke vann eller elektrisitet. Det vil ta flere måneder å rydde opp.

• Lokalråd nedsatt i tråd med forvaltningen av det demokratiske føderale Nord-Syria (Rojava) hvor USA har ti flystriper og baser.

• President Bashar al-Assad er mot den føderale modellen for Syria utarbeidet av det kurdiske partiet PYD.

• USA vil ha Saudi-Arabia til å finansiere gjenoppbyggingen.

Kamp langs begge bredder

Iraks statsminister Haidar al-Abadi har gitt IS-valget mellom «død eller overgivelse». Budskapet er formidlet med flygeblader som er sluppet over landsbyene.

Regjeringshæren, sunnimilitser og sjiamilitsen De folkelige mobiliseringsstyrkene (PMF) rykker nå inn der anslagsvis 1500 IS-krigere fortsatt befinner seg, kanskje sammen med den selvutnevnte kalifen Abu Bakr al-Baghdadi.

Han er erklært drept opptil flere ganger, men kom 28. september med oppfordring om å fortsette kampen.

Abu Kamal ligger på vestbredden av elva Eufrat. På østbredden rydder Syrias demokratiske styrker (SDF), som får støtte fra USA-koalisjonen, de siste områdene for IS etter å ha inntatt Raqqa.

Ulik tilnærming

Sluttkampen med IS gir som ventet storpolitiske utslag på begge sider av grensa. I Irak har striden om et uavhengig Kurdistan gått i lås fordi Abadi har avvist tilbudet fra den kurdiske presidenten Massoud Barzani om å fryse resultatet av folkeavstemningen 25. september for å forhandle.

Abadi sier fortsatt at det ikke blir forhandlinger før folkeavstemningen blir annullert. Kurdiske myndigheter anklager på sin side Bagdad for en ny militær offensiv nær grensa til Tyrkia. Tyrkerne har tilbudt Abadi å invadere.

Bagdad har full regional ryggdekking, på tvers av andre motsetninger. USA og Russland ønsker ikke oppdelingen av Irak.

Vil ennå kaste Assad

I Syria ser utviklingen ut til å gi seg nye storpolitiske utslag. Torsdag kom USAs utenriksminister Rex Tillerson med gamle toner etter møtet med FN-utsendingen Staffan de Mistura i Genève: President Bashar al-Assad og familie har ingen plass i framtidas Syria.

USA er dermed tilbake til grunnteksten fra Genève 1- og 2-samtalene. Neste runde i Genève er stipulert til 28. november.

Bakom spøker Iran

Tillerson la samtidig opp til en skarp markør mot Iran:

– Jeg ser ikke Syria som en triumf for Iran. Jeg ser Iran som en snylter. Jeg mener at Syria ikke bør få kreditt for nederlaget til IS i Syria. Jeg mener at de i stedet har dratt fordel av situasjonen, sa han.

Tillerson understreker dermed at USA igjen har trappet opp skytset mot Teheran som vil bli fulgt opp med nye sanksjoner, uten at president Donald Trump, etter å ha lyttet til interne og allierte råd, trekker USA ut av atomavtalen umiddelbart.

Irans økte innflytelse i Syria står høyt på agendaen i Israel og Washington. I senatet har Trump-kritikeren Bob Corker og Tom Cotton, begge republikanere, lagt fram forslag i utenrikskomiteen som vil skjerpe sanksjoner om Iran tester ballistiske missiler eller forhindrer inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Alle republikanere i kongressen var mot atomavtalen som president Barack Obama inngikk i 2015. Sanksjonene vil rette seg særlig mot Revolusjonsgarden, Irans største finans- og industrikonglomerat, som lett kan ramme tredjeparter, både europeiske, russiske og kinesiske og asiatiske selskap.

Representantenes hus vedtok onsdag, uten opposisjon, nye sanksjoner mot Hizbollah, som USA terrorstemplet i 1997. Det er ledd i opptrappingen mot Iran som indirekte skjerper fronten mot Russland.

Her er det duket for nye slag i FN etter at Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) anklager Assad-regimet for saringassangrepet mot landsbyen Khan Sheikhoun 4. april i en rapport som ble presentert for Sikkerhetsrådet torsdag.

Russland la tirsdag ned veto mot å forlenge mandatet til OPCWs Joint Investigative Mechanism (JIM) inntil rådet hadde fått debattert rapporten.

Panelet baserer seg på etterretning fra USA, Storbritannia og Frankrike, tre sentrale land bak forsøket på å drive fram regimeskifte i Damaskus.

Russland har krevd mer omfattende og mer uavhengig gransking.

Brennpunkt Raqqa

Det er allerede varslet fra mange hold at Raqqa som ble frigjort fra IS av SDF 17. oktober etter fire måneder med gatekamper og flybombinger fra USA-koalisjonen. Det har jevnet 90 prosent av den gamle keramikkbyen ved Eufrat, som var hovedstaden i Abbaside-kalifatet (796–809) under Harun ar-Rashid og i IS-kalifatet fra 2014, med jorda.

Det skjedde med aktiv hjelp fra USA, russisk samtykke og Assads stilltielse mens hans styrker rykket inn i Deir az-Zur. Det er høyst uklart hvor lenge den politiske situasjonen vil vare, og hva som vil skje i og med Raqqa.

SDF, hvor kurdermilitsen Folkets/Kvinnenes forsvarsenheter (YPG/YPJ) utgjør slagkraften, har erklært at Raqqa vil bli del av den demokratiske føderale autonome regionen Nord-Syria, som gjerne omtales som Rojava (Vest-Kurdistan), men som strekker seg utover de kurdiske områdene.

Nord-Irak er den eneste kurdiske regionen i dag som går inn for løsrivelse og uavhengighet. Det demokratiske enhetspartiet (PYD), søsterparti med Kurdistans arbeiderparti (PKK), går inn for autonomi «innenfor rammene av et desentralisert, føderalt demokratisk Syria».

Under seiersfeiringen var det lite folk til stede, av åpenbare grunner: Kurdiske flagg, gule bannere, portretter av den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan. Eksilopposisjonen i Syrias nasjonalkoalisjon (SNC) snakker allerede om «kurdisk okkupasjon».

Byen hadde før krigen tre prosent kurdere. Det lokale rådet som SDF har nedsatt for å styre byen, lover demokrati og framtidige valg. De slåss nå desperat med tida for å få den traumatiserte byen, hvor ingen ting er plass, på beina.

Forrige fredag luftet Kreml forslag om en kongress for alle etniske og religiøse grupper i Syria. Kampen om Syrias framtid går i flere spor.

peterm@klassekampen.no