Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171026/ARTICLE/171029970

Kulturlivet i Nord-Norge har liten glede av Kulturdepartementets gaveforsterkningsordning:

Vil skrote gaveordning

Av Jonas Brække

Publiseringsdato: Torsdag 26. oktober 2017

Seksjon: Kultur og medier

OPPGITT: – Vi ser ikke lenger poenget med å søke departementet om ekstra støtte til drift av museet. Gaveforsterkningsordningen, derimot, den bare øker fra år til år, sier museumsdirektør Arvid Bye, her flankert av en nordlandsbåt som står utstilt i Nordkappmuseet i Honningsvåg. Foto: Hilde Nielsen

Av 450 tildelinger fra Kulturdepartementets gaveforsterkning gikk bare én til Finnmark. – Skrot hele ordningen, sier museumssjef Arvid Bye i Honningsvåg.

kultur

Gaveforsterkningsordningen lover en ekstra bonus på 25 prosent til alle som mottar pengegaver fra private givere. Da ordningen ble innført i 2014, var noe av begrunnelsen at man ville gjøre kulturlivet mindre avhengig av offentlig støtte.

Men for kulturinstitusjoner i Nord-Norge har ikke ordningen gjort mye fra eller til. Det er langt mellom giverne, og donasjonene er små, viser statistikken fra de fire første årene med gaveforsterkning:

Av 450 tildelinger siden ordningen ble innført i 2014, har kun 26 gått til Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark).

Av totalt 146 millioner kroner i utbetalinger, har 8,6 millioner kroner gått til museer og andre kulturinstitusjoner i Nord-Norge.

FAKTA

Gaveforsterknings­ordningen:

• Innført i 2014 for å stimulere private givere til å gi penger til kulturformål.

• Det første året var det bare museer som kunne få støtte. I 2016 ble ordningen utvidet til musikk-, litteratur- og scenekunstfeltet, samt visuell kunst og kulturbygg.

• I alt 146 millioner kroner er delt ut i støtte siden starten.

– Ingen kapitalmiljøer

I Finnmark er det kun én kulturinstitusjon som har fått en ekstrabonus fra Kulturdepartementets gaveforsterkningsordning: Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark, som har kontor i Honningsvåg.

– Jeg mener det ikke er noe behov for en omfattende evaluering. Ordningen burde skrotes. Utfordringen er at det er sterke krefter som nyter godt av ordningen og vil beholde den, sier museumsdirektør Arvid Bye.

I 2015 fikk museet 25.000 kroner i støtte, etter å ha mottatt en gave på 100.000 kroner fra Repvåg Kraftlag.

– I Finnmark finnes det ingen kapitalmiljøer. Hvis det deles ut penger fra private, er det gjerne barn og ungdom og idrett som får. Det er rett og rimelig og ikke noe å klage på. Men når vi har forsøkt å søke om private pengegaver, så får vi praktisk talt null respons, forteller Bye.

Da gaveforsterkningsordningen ble innført, var det en forutsetning fra stortingsflertallet at den ikke skulle gå på bekostning av de ordinære driftsbudsjettene. I statsbudsjettet for neste år får landets 63 statlig finansierte museer en økning i driftsbudsjettene på 2,2 prosent, noe som er omtrent på nivå med forventet prisstigning (1,9 prosent).

Tre år på rad har Bye søkt Kulturdepartementet om 500.000 ekstra i driftsstøtte for å dekke kostnadene til et fredet fiskebruk.

– Kommunene og fylket har tatt ansvar for sin del. Men fra departementet hører vi ingenting. Vi får bare avslag. I stedet for å øke bevilgningene til gaveforsterkningsordningen år etter år, bør pengene gå til drift av landets museer.

KrF ønsker evaluering

Geir Jørgen Bekkevold, kulturpolitisk talsperson i KrF, mener regjeringen må sørge for at ordningen blir grundig evaluert.

– Dessverre er det vanskelig å få private til å åpne lommeboka for kulturlivet. Klasse­kampens undersøkelse befester inntrykket jeg har fått, nemlig at det for det meste er stiftelser som gir pengegaver. Samtidig har KrF vært veldig tydelige på at ordningen ikke skulle gå på bekostning av offentlige tilskudd, sier Bekkevold.

Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i Kulturdepartementet svarer på e-post at formålet med gaveforsterkningsordningen er å oppmuntre og stimulere kulturinstitusjonene til å finne og opprette kontakt med private givere.

«Gaveforsterkning skal være et supplement – ikke en erstatning for den offentlige finansieringen av kulturinstitusjonene, og kommer følgelig på toppen av den store offentlige finansieringen disse har i utgangspunktet. Når man innfører en ny ordning, vil det ta noe tid før man ser den fulle effekten. Det handler om å skape en kultur for samarbeid både hos mottakerne og hos giverne.»

jonas.braekke@klassekampen.no