Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171023/ARTICLE/171029987

I Peter Singers moralfilosofi er menneskeverdet et uttrykk for artssjåvinisme. Derfor bør det avskaffes:

Mot menneskeverdet

Av Astrid Hygen Meyer

Publiseringsdato: Mandag 23. oktober 2017

Seksjon: Kultur og medier

Kjølige konsekvenser: Peter Singer mener menneskeverd hører hjemme på historiens skraphaug. – Når menneskeverd holdes fast på som prinispp på absolutte måter, blir det farlig, sier han. Foto: Fronteiras do Pensamento, flickr

Han forsvarer eutanasi og synes abortgrensa i visse tilfeller kan trekkes til etter fødsel, men mener kjøttproduksjon er overgrep. Peter Singer mener vi bør tenke nytt om hvilke liv vi tar og ikke tar.

Filosofi

– Problemet med menneskeverdet er at det er et veldig vagt begrep. Det er vanskelig å forstå hva folk egentlig mener når de bruker det, sier Peter Singer.

– Det betyr vel at menneskelivet er ukrenkelig?

– Ja, nettopp. Og når dette holdes fast på som prinsipp, på absolutte måter, blir det farlig. Skrekkeksempelet er Tyskland, der de har grunnlovsfestet menneskeverdets ukrenkelighet. Det betyr at du ikke under noen omstendigheter har lov til å ta liv. Dersom en terrorist kaprer et passasjerfly og setter kursen mot en fotballstadion med tusenvis av mennesker, har du ingen rettslig mulighet til å skyte flyet ned. Til tross for at du vet at tusener vil være døde om fem minutter, kan du ikke ta livet av noen få for å hindre det. Slik jeg ser det, er dette galskap.

FAKTA

Peter Singer:

• Fredag avholdes Exphilforelesningen 2017, et nytt tilbud ved Universitetet i Oslo der det én gang i året inviteres til åpen forelesning med en verdenskjent filosof.

• Peter Singers forelesning «Forty Years On: Are All Animals Equal?» avholdes førstkommende fredag på Chateau Neuf.

• Peter Singer (f. 1946) er spesialist i anvendt etikk og er en av vår samtids mest leste filosofer. Siden 1999 har han hatt tilhold på Princeton-Universitetet i USA, der han er professor i bioetikk.

Artssjåvinisme

Med lavmælt, australsk uttale på telefon fra Princeton i USA tar den verdenskjente moralfilosofen Peter Singer til orde for å tenke konsekvent, kjølig og logisk, slik han er kjent for – også om selve kronprinsippet for de siste århundrenes humanisme, menneskeverd.

Og selv om han vedgår at det i Tyskland ligger helt spesielle, historiske forutsetninger til grunn for at menneskeverdet er grunnlovsfestet, holder han fast på at ideen om menneskelivet som ukrenkelig bærer galt av sted.

– I noen tilfeller er det nødvendig å ta noen få liv for å redde mange, for eksempel. Det jeg etterlyser, er et mer balansert syn på dette.

– Men er det nødvendig å avskaffe menneskeverdet av den grunn? Bør vi ikke heller diskutere utfordringene i det og fornye begrepet?

– Selvsagt kan vi diskutere det, men hovedproblemet med menneskeverdet er at jeg ikke tror det å være medlem av menneskearten bør gi deg spesielle rettigheter på bekostning av andre arter. Slik det er i dag, ser man på livet til et spedbarn med store hjerneskader, uten selvbevissthet, uten mulighet til å reflektere, som mer meningsfullt å redde enn et intelligent dyr. Jeg tror ikke noen form for begreper knyttet til menneskeverd er mulig å frigjøre fra den type artssjåvinisme.

Det er uttalelser av denne typen som gjør at moralfilosofen ofte møtes av en skokk med demonstranter når han foreleser. Singer åpner for å flytte abortgrensa til barnet har trådt ut av mors liv. For det har han måttet tåle karakteristikker som nazist og sivilisasjonsfiende, og særlig kommer motstanden fra kristent hold.

Nå er Singer, som også er foregangsfigur for den sosiale bevegelsen effektiv altruisme, på vei til Norge for å holde den første av en ny serie årlige forelesninger med kjente filosofer ved Universitetet i Oslo.

Overskriften, «Forty Years On: Are All Animals Equal?», bærer bud om at noen av Singers mest kjente temaer vil bli behandlet under fredagens forelesning: dyreetikk, artssjåvinisme og retten til å ta liv.

Som utilitarist og konsekvensetiker er Singers ståsted at alles interesser skal telle likt når vi skal vurdere våre handlinger.

En handlings moralske verdi måles etter hva som gir mest velvære og minst lidelse for flest mulig. I sine tilnærmelser til temaer som hungersnød, dyrevelferd, abort og spedbarnsdrap, eutanasi og miljø stilles det samme spørsmålet: Hva gir, totalt sett, minst mulig lidelse? Hva gagner et størst mulig antall av jordens befolkning mest?

Og i et slikt regnestykke stiller ikke mennesket lenger foran i køen enn andre skapninger, mener Singer.

Å drepe, eller å la dø?

Singers uttalte forsvar for aktiv dødshjelp og for å flytte abortgrensen til etter fødsel i tilfeller der barnet blir født med store funksjonsnedsettelser, er noe av det som gjør at han regnes som en i særklasse kontroversiell filosof.

– Når mener du det er ok å ta menneskeliv?

– Vel, terskelen bør være høy, men det bør la seg gjøre. Vi føler det er galt å drepe, men underlig nok synes vi ikke det er feil å la dø. Når vi kopler et menneske fra respiratoren, er det i praksis en form for eutanasi vi bedriver. Men når et barn fødes med alvorlige misdannelser og har store lidelser i vente, er det galt å ta livet av barnet på en skånsom måte, uten smerte. I slike tilfeller mener jeg det er moralsk riktig å ta livet av barnet, forklarer Singer.

– Hvem skal da bestemme hvilke liv som er verdt å leve?

– Du spurte meg når jeg synes det er ok å ta menneskeliv, og selv om jeg synes det er moralsk galt å la et svært sykt spedbarn leve, betyr ikke det at staten bør tvinge foreldrene til å ta livet av det. Men dette er seriøse diskusjoner legene bør ha mulighet for å åpne for sammen med foreldrene.

Lytter ikke til følelsene

Peter Singer hadde sitt gjennombrudd som filosof med «Animal Liberation» (1975), som også finnes på norsk. Utgaven av «Dyrenes frigjøring» vi finner på biblioteket er full av markeringer, understrekinger og kommentarer og utrop i margen.

Noen tidligere lånere er tydelig inspirert under lesningen: «Viktig», står det flere steder, eller bare: «Ja!». I andre partier, med en annen håndskrift, er stemningen en annen. «Irrelevant!» «Problematisk», har lånere skriblet med kulepenn.

Og bakerst i boka ramler et utklipp fra Aftenposten ut, et debattinnlegg skrevet av en kjøttbonde, tydelig plassert der for å representere et motargument. Det er naturlig for mennesket å spise kjøtt, skriver bonden.

– Jeg har ikke vært så interessert i temaer der jeg er enig med majoriteten, vedgår Singer.

– Alle er enige om at rasisme er galt, for eksempel. Jeg synes ikke jeg har noe å tilføre i slike diskusjoner. I stedet har jeg valgt å utfordre linjene vi tenker langs i mer brennbare spørsmål.

– Du har skrevet om en rekke ulike temaer, men i alt du skriver, møter vi argumentet om at følelser ikke bør spille inn når vi står overfor moralske dilemmaer. Har ikke emosjonelle reaksjoner verdi?

– Jeg mener vi ikke bør har tillit til følelsene våre på den måten, nei. Jeg er ikke mot at vi kjenner på følelsene våre, men vi kan ikke bruke dem som moralsk veiviser. Det har båret galt av sted i så mange tilfeller tidligere, enten man har argumentert mot homo­fili, mot fremmede eller mot kvinners rettigheter. Det finnes uendelige mange spørsmål der følelsene nettopp ikke bør lyttes til.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no