Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171021/ARTICLE/171029989

Det er for mange menn som bestemmer i filmbransjen, sier produsent. Nå krever flere 50 prosent kvinneandel:

Oppgjør med kulturmakt

Av Mari Brenna Vollan

Publiseringsdato: Lørdag 21. oktober 2017

Seksjon: Kultur og medier

50-50: Jo bedre kjønnsbalanse det er, jo bedre klima blir det på en hvilken som helst arbeidsplass, sier Åse Kleveland. Hun er glad for at historier om seksuell trakassering kommer fram i lyset. Foto: Tom Henning Bratlie

Seksuell trakassering er ofte tydelig i bransjer med skeiv maktfordeling, sier Åse Kleveland. Nå vil filmprodusenter og politikere ha inn flere kvinner bak kamera.

film

– Nå har elefanten i rommet blitt synlig, og det i seg selv er et veldig stort skritt framover.

Det sier Åse Kleveland, artist og tidligere kulturminister. Hun er blant dem som ønsker debatten om seksuell trakassering hjertelig velkommen, etter at flere i kulturlivet og samfunnet for øvrig nå står fram og forteller at de er blitt utsatt for krenkende episoder.

Kleveland understreker at trakassering ikke bare skjer i kulturlivet, men at det ofte er tydelig i yrker hvor beslutningsprosesser er lite synlige.

– Det sitter enkeltpersoner og tar beslutninger, og da får du en veldig ubalanse i maktsituasjonen. Det kan være en meget god grobunn for trakasserier eller utnyttelse, sier Kleveland, som blant annet er styreleder i Blaafarveværket.

FAKTA

Seksuell trakassering:

• Debatten om seksuell trakassering i kulturlivet har blusset opp igjen etter at Hollywood-produsent Harvey Weinstein er blitt anklaget for grov trakassering og voldtekter av kvinner i bransjen gjennom flere tiår.

• Onsdag skrev Klassekampen at flere skuespillere og andre i bransjen melder på sosiale medier at de er blitt seksuelt trakassert på jobb.

• Ingen av de største teatrene i Norge satte i gang tiltak etter at det ble kjent i 2010 at 45 prosent av norske skuespillere har opplevd seksuell trakassering på jobb, skrev Klassekampen i går.

Ufrivillig kyss

Som Klassekampen skrev onsdag, har flere filmarbeidere gått ut i sosiale medier og fortalt om seksuell trakassering på jobb.

Filmprodusent Nina M. Barbosa Blad fikk sitt «første kyss» da hun var 13 år – av en kjent skuespiller i 40-årene. Hun forteller at hun var med kunstnerforeldrene sine på en fest hvor det var mange fra filmbransjen til stede.

– Jeg husker at han tar tak i ansiktet mitt med begge hender og kysser meg med tunga, og rundt meg er det mange ansikter som smiler og ler. Det slår ikke noen inn i øyeblikket å si: «Hei, hva driver du med?» Det sier noe om hvor vant man er med sånn oppførsel. Særlig sånne «eksentriske» typer slipper unna med mye, sier Blad, som også er andrekandidat til Stortinget for Feministisk Initiativ Oslo.

Blad tar nå til orde for at Norge må følge etter Sverige og innføre et tydelig mål om 50 prosent kvinner i nøkkelrollene i film, det vil si produsenter, regissører og manusforfattere.

Hun tror det kan bidra til å få bukt med problemene med trakassering i bransjen.

– Det blir bedre arbeidsmiljø når man har 50 prosent kvinner og menn. På filmsett er det generelt veldig mange mannlige sjefer, og det er en maktbalanse som er ganske tydelig, sier hun.

– For mange menn

Filmprodusent Khalid Maimouni er enig i at det må politisk handling til. Filmbransjen er fortsatt svært mannsdominert, og i fjor var kvinneandelen i nøkkelrollene bak norske premierefilmer på 33 prosent.

Andelen var lavest for regissørene (24 prosent) og høyest blant manusforfatterne (44 prosent).

– Filminstituttene og Kulturdepartementet må sørge for at det jevnes ut. Kvotering er kanskje det eneste virkemiddelet som funker. Jeg tror ikke bransjen ordner opp selv, sier Maimouni.

Han er spillefilmprodusent i selskapet The End og aktuell med «Fluefangeren» som er nominert til Nordisk Råds Filmpris.

I 2006 innførte Arbeiderpartiet et mål om 40 prosent kvinner i nøkkelroller i norsk film. Daværende kulturminister Thorhild Widvey (H) ville skrote dette i 2015, men ble tvunget av Stortinget til å opprettholde det.

For filmer som får produksjonsstøtte av Norsk filminstitutt har 40-prosentmålet bare blitt innfridd ett år: i 2014.

I Sverige innførte man 50-prosentmålet i 2013, og de siste fire årene har 49 prosent av konsulentstøtten gått til kvinner.

Khalid Maimouni mener at den norske filmbransjen er preget av maktarroganse, og påpeker at det finnes svært få beslutningsenheter som avgjør hvem som får lage film.

– Det er for mange menn som bestemmer. Produsentstanden har blitt mer representativ de siste 15 årene, men den var og er ekstremt mannsdominert, sier han.

– Blir kalt «prinsesse»

Blad mener at «hverdagstrakassering» og sexisme er utbredt i bransjen.

– Et eksempel på dette er enkle ting, som hvilket språk man bruker om kvinner. Jeg har for eksempel sett kollegaer av meg bli kalt «prinsessa mi». Det er snakk om dyktige produsenter som burde blitt snakket til på en respektfull måte, sier hun.

– Hva gjør det med en å få sånne kommentarer på jobb?

– For min del opplevde jeg en del hverdagssexisme på Den norske filmskolen. Du får en avmaktsfølelse, og en følelse av ikke å bli tatt på alvor. Det oppleves som veldig urettferdig. Jeg tror det er en av flere grunner til at vi har skjev kjønnsbalanse i bransjen, for det er ikke alle som har lyst til å være en del av en sånn hverdag.

Khalid Maimouni mener at bransjen er gjennomsyret av en fryktkultur.

– Folk er redde for å si fra fordi de frykter å bli stemplet som bråkmakere. Jeg blir alltid overrasket over at folk blir sjokkert over at seksuell trakassering eksisterer. Vi vet for eksempel at produsentselskaper som drar til filmfestivalen i Cannes, har en tendens til å ta møter på strippeklubber. Det er helt latterlig, sier han.

Han har selv vært vitne til seksuell trakassering på jobb.

– Jeg har for eksempel hørt en ung produsentspire bli omtalt og tiltalt på en uakseptabel måte fordi hun har utseendet med seg. Det er for mye festing i bransjen vår, folk er høye på seg selv og går over grenser. Det er et holdningsproblem, sier han.

Maimouni påpeker at han som flere andre flerkulturelle filmskapere også kjenner på fryktkulturen og makt­arrogansen i bransjen.

Trakassering og diskriminering er en del av deres hverdag også, sier han.

– Dette må fagforbundene ta innover seg. De har et ansvar for ikke å la fryktkulturen eksistere, fastslår han.

Produsenten mener at seksuell trakassering bidrar til at kvinner holdes nede og ikke får mulighet til å regissere og produsere film.

– Jeg har to døtre, og tenker mye på om jeg egentlig vil at de skal begynne å jobbe i filmbransjen. Innerst inne gjør det meg uvel å tenke på det.

Får støtte fra Stortinget

Filmprodusentene får støtte fra Arbeiderpartiet og SV på Stortinget. Begge partier vil innføre som mål å ha 50 prosent kvinneandel i norsk film.

Kulturpolitisk talsperson i SV Freddy André Øvstegård mener at det å utjevne makten i arbeidslivet er et viktig tiltak mot trakassering.

– Makten er veldig ujevnt fordelt i filmbransjen, mange er ansatt på korte kontrakter og har svake rettigheter, og bransjen er veldig mannsdominert. Det tror jeg er mye av grunnen til at man ser en overrepresentasjon av seksuell trakassering, sier Øvstegård.

Han mener at en annen idé, i tillegg til 50-prosentsmålet, kan være å opprette en tilskuddsordning som bransjen kan søke på for å jobbe med likestillingstiltak.

– Det er også et generelt problem at det ikke finnes noe lavterskeltilbud for dem som er utsatt for seksuell trakassering. Dette har Stortinget vedtatt å opprette, men det har ikke kommet noe i dette statsbudsjettet, sier han.

Masud Gharahkhani sitter i kulturkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han er positiv til at organisasjonene for arbeidsgivere og arbeidstakere i bransjen nå skal sette seg ned og diskutere tiltak mot seksuell trakassering, slik Klassekampen skrev tidligere i uka.

– Det er bra at mange i filmbransjen tydelig sier fra om at de ikke finner seg i dette. Vi vil gjerne sette oss ned med filmbransjen for å diskutere problemet og løfte det inn på Stortinget.

Han påpeker også at Arbeiderpartiet vil ha seksuell trakassering inn som eget punkt i arbeidsmiljøloven.

– Dette er viktig for å tydeliggjøre at det er totalt uakseptabelt, sier han.

Tror på kjønnsbalanse

Åse Kleveland tror at framveksten av et arbeidsliv med flere frilansere og løsarbeidere er med på å skape en grobunn for seksuell trakassering.

– Det er ikke sånn at faste stillinger er en garanti mot trakasserier, men dette med transparens i beslutningsprosesser er viktig. De som virkelig blir rammet, er underbetalte kvinner i jobber som ikke er i nærheten av underholdningsbransjen, sier hun.

Kleveland er enig med filmprodusentene og politikerne som mener at det er viktig å bedre kjønnsbalansen i maktposisjoner i filmbransjen.

– Generelt sett er det sånn at jo bedre kjønnsbalanse det er, jo bedre klima blir det på en hvilken som helst arbeidsplass. Det er jeg helt sikker på.

– To atskilte saker

Klassekampen har forsøkt å få intervju med kulturminister Linda Hofstad Helleland (H), men hun hadde ikke anledning. Helleland sender følgende kommentar på e-post:

«Jeg syns det er trist, men ikke veldig overraskende at det kommer fram historier om seksuell trakassering også her i landet. Det er noe kulturlivet må jobbe intenst med å få bukt med. Det handler om å oppføre seg. Når det gjelder likestilling i film er det et viktig tema. Jeg tar mer enn gjerne den debatten, men jeg syns vi skal holde de to sakene adskilt.»

På oppfølgingsspørsmål om ikke en høyere kvinneandel i filmbransjen kan bidra til at kulturen endres, svarer Helleland:

«Det er viktig med likestilling, rett og slett for at vi skal sikre oss et mangfold og at de gode historiene blir fortalt, men jeg syns vi reduserer debatten hvis vi tror at løsningen for å unngå seksuell trakassering er å innføre en regel om at det skal være 50 prosent kvinner i nøkkelposisjoner. Det argumentet for kjønnskvotering har jeg aldri hørt før. Jeg mener det er et sidespor.»

mari.vollan@klassekampen.no