Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171019/ARTICLE/171019955

Spanske myndigheter har gitt Catalonias president siste frist til å avklare selvstendighet i dag:

Dødlinje: klokka ti i dag

Av Yngvild Gotaas Torvik

Publiseringsdato: Torsdag 19. oktober 2017

Seksjon: Utenriks

PROTESTERTE MOT FENGSLING: 200.000 katalanere demonstrerte i Barcelona tirsdag kveld etter at to separatistledere ble fengslet av spansk politi. FOTO: Emilio Morenatti, AP/NTB scanpix

LAST CALL: Konflikten mellom Spania og Catalonia eskalerer. Spanias statsminister truer nå for alvor med å bruke grunnlovsparagrafen som fratar Catalonia selvstyremyndigheten.

SPANIA

Erklærte Catalonia selvstendighet eller ei 10. oktober?

Svaret har hengt i løse lufta siden Catalonias statsminister Carles Puigdemont fra det høyrekonservative partiet PDeCat holdt en noe tvetydig tale etter den omstridte folkeavstemningen 1. oktober. Puigdemont erklærte at ja-seieren gir Catalonia «rett på selvstendighet» – samtidig som at han «håpte på dialog» med spanske myndigheter og derfor utsatte avgjørelsen om katalansk uavhengighet.

Spanias statsminister Mariano Rajoy fra det konservative partiet Partido Popular har siden Puigdemonts uttalelse krevd et tydeligere svar. Etter flere utsatte frister har han ifølge spanske aviser nå gitt den katalanske presidenten en endelig frist til klokka 10 i dag.

FAKTA

Catalonia-krisa:

• Spanias konservative regjering truer med å frata Catalonia alt selvstyre etter at den spanske regionen har tatt flere grunnlovstridige steg mot uavhengighet.

• 1. oktober avholdt katalanske regionmyndigheter en folkeavstemning om uavhengighet.

• Rundt 90 prosent stemte for løsrivelse, men valgdeltakelsen var kun på 43 prosent.

«Atombombe-paragrafen»

Om Rajoy ikke får noe svar fra Puigdemont innen fristen, eller om svaret viser seg å være at Catalonia etter folkeavstemningen anses av katalanske myndigheter for å ha blitt selvstendig, vil den spanske regjeringen iverksette grunnlovsparagraf 155.

Paragrafen, som aldri før har blitt brukt, er blitt kalt «en atombombe» av Spanias tidligere utenriksminister José Manuel Garcia og anses for å være et ekstremt verktøy i de spanske myndighetenes verktøykasse. En iverksettelse innebærer at spanske myndigheter innfører direktestyre i Catalonia og avvikler regionens selvstyre.

Tirsdag fastslo imidlertid Spanias høyesterett at loven om uavhengighetsreferendum, som katalanske myndigheter vedtok like før den omstridte folkeavstemningen, er ulovlig og grunnlovsstridig. Rajoy har dermed både landets grunnlov, høyesteretts domsavsigelse og signaler fra EU i ryggen om han tar i bruk den hittil ubrukte grunnlovsparagrafen.

Det er imidlertid mange som mener Rajoy velger feil taktikk ved å sette hardt mot hardt, og at han heller burde fremme dialog. Blant annet argumenterer nyhetsbyrået Bloomberg på lederplass for at myndighetene ikke burde kvele separatistbevegelsen med loven i hånd. Mandag sendte Puigdemont regjeringen et brev og ba om forhandlinger.

Ifølge den spanske avisa El País har den spanske statsministeren også flere grunner til å intensivere truslene om å oppheve det katalanske selvstyre. El País skrev onsdag at Rajoy også drar fram «atombombe»-paragrafen for å roe gemakkene i sitt parti Partido Popular (PP) og styrke hans oppslutning, ifølge kilder av avisa.

Rajoy og regjeringen har nemlig fått refs fra både eks-statsminister og partifelle José María Aznar López, øvrige PP-medlemmer og andre politikere for å være «for passive» i konflikten.

Spanske medier spekulerte imidlertid i går ettermiddag i at Rajoy og regjeringen kan ende med å droppe den fryktede grunnlovsparagrafen, på betingelse om at katalanske myndigheter utlyser nyvalg. Men noe valg er overhodet ikke på trappene, avviste Catalonias utenriksminister Raul Romeva på en pressekonferanse i Brussel.

Fengsling og protester

Spanske myndigheters harde linje overfor den katalanske separatistbevegelsen, har ført til økt oppslutning om katalansk uavhengighet. De nasjonale politistyrkenes og Guardia Civils brutale framferd for å hindre folk i å delta i folkeavstemningen og i demonstrasjoner i begynnelsen av måneden, vakte internasjonal oppsikt.

Tirsdag var det igjen duket for protester, om enn betydelig mer stillfarne, da til sammen 200.000 mennesker i Barcelona demonstrerte mot fengslingen av to sentrale separatistledere. Mandag anholdt nemlig spansk politi fagforeningslederne Jordi Sànchez fra ANC og Jordi Cuixart fra Òmnium, to sentrale separatistorganisasjoner.

Mens demonstrantene anklagde spanske myndigheter for å «på nytt ta politiske fanger», mente justisminister Rafael Catala at det er snakk om «fanger som var politikere, men ikke politiske fanger» og påpekte at siktelsen gjelder «orkestreringen av uavhengighetsprotester» der spansk politi ble innesperret i en bygning og politibiler ble ødelagt. Men avisa El País skriver at fengslingene «gir oksygen til uavhengighetskampen» og melder at nye protester er ventet lørdag.

yngvildt@klassekampen.no