Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171012/ARTICLE/171019989

• Konflikt med Madrid trekker ut i tid • Ekspert: Eliter ønsker en «evig prosess»

Refser Spanias elitestrid

Av Eirik Grasaas-Stavenes

Publiseringsdato: Torsdag 12. oktober 2017

Seksjon: Utenriks

KAMP: Catalonias president Carles Puigdemont fra korrupsjonsbefengte PDeCat har en av hovedrollene i striden mellom Madrid og Catalonia. FOTO: Emilio Morenatti, AP/NTB scanpix

LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.

Spania

– Begge parter i konflikten er nasjonalistiske regjeringer, og kompromissviljen på begge sider er veldig liten.

Det sier Javier Garcia Roca, grunnlovsprofessor ved Complutense-universitetet i Madrid, til Klassekampen om den pågående konflikten mellom Spanias regjering og katalanske myndigheter.

Mye tyder på at konflikten kommer til å trekke ut i lang tid. I går krevde statsminister Mariano Rajoy svar fra katalanerne på hvorvidt Catalonias president Carles Puigdemont kvelden i forveien egentlig hadde erklært uavhengighet eller ikke.

Rajoy gjentok i går trusler om å ramme Catalonia med artikkel 155 som vil sette i gang en langtekkelig prosess som vil strippe regionen for selvstyre.

Etter både hardt eksternt og internt press, gikk Puigdemont fra det katalanske høyrekonservative PDeCat tirsdag tilbake på tidligere løfter om å erklære umiddelbar uavhengighet.

FAKTA

Catalonia-krisa:

• Spanias konservative regjering truer med å frata Catalonia alt selvstyre etter at den spanske regionen har tatt flere grunnlovstridige steg mot uavhengighet.

• 1. oktober skapte det stor internasjonal oppmerksomhet da spanske myndigheter brukte grov politivold for å stanse en katalansk folkeavstemning om uavhengighet.

• Ifølge katalanske myndigheter stemte 90 prosent for uavhengighet. Men valgdeltakelsen var bare litt over 40 prosent, og store deler av folket i Catalonia ønsker seg ikke uavhengighet.

• Venstrepartiet Podemos er mot uavhengighet, men ønsker en lovlig bindende avstemning.

– Aldri uavhengige

Puigdemont hevdet den omstridte folkeavstemningen 1. oktober gir Catalonia rett på selvstendighet. Men i «håp om dialog» med Madrid kunngjorde han isteden en utsettelse av katalansk uavhengighet på ubestemt tid.

Avgjørelsen gledet venstrepartiet Podemos og borgermester i Barcelona, Ada Colau. På forhånd hadde hun bedt Puigdemont om «å ikke eskalere konflikten», som nå engasjerer millioner av mennesker på begge sider av konflikten.

Lite tyder imidlertid på at Madrid, som beskriver katalanske myndigheter som «fanatikere», ønsker dialog. Utenriksminister Alfonso Dastis anklager Puigdemont for å bedrive bedrageri.

Spania-kjenner Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø sier Puigdemont i sin tale satset på en «slovensk løsning» – etter Slovenias løsrivelse fra Jugoslavia – der «uavhengigheten erklæres, men iverksettelsen utsettes».

– Men i motsetning til Jugoslavia er ikke Spania i full oppløsning, og Puigdemont vet utmerket godt at hans grep ikke kommer til å føre til katalansk uavhengighet.

– Hensikten var å spille ballen over til Rajoy.

«Evig prosess»

Han mener utviklingen isteden igjen viser hvordan den politiske klassen «i et dypt splittet Catalonia» mer enn noe annet vil ha «en evig prosess», der målet er å «fjerne oppmerksomhet fra egen korrupsjon og vanstyre».

– De fleste katalanere har like stor mistro til den politiske klassen i Catalonia som til den i Madrid. Mange, også blant dem som ønsker uavhengighet, ser PDeCats uavhengighetsløfter som et skalkeskjul og et røykteppe.

Buck tror Puigdemont egentlig ikke ønsker seg uavhengighet, ikke minst på grunn av de negative økonomiske konsekvensene det vil få for Catalonia.

Allerede har de to største bankene i Catalonia flyttet sine hovedkvarter ut av regionen, og flere selskaper har gjort det samme.

Den moderne katalanske nasjonalismens far, Jordi Pujol, ble i 2014 avslørt for å ha plassert millioner av unndratte skatteeuro i banker i Andorra.

Hans protesje, Arturo Mas, måtte gå av som katalansk president i 2015 fordi han ble sett på som korrupt av det venstreradikale separatistpartiet CUP.

CUP stilte Mas sin avgang som betingelse for å sikre flertall for en pro-uavhengighetsregjering ledet av PDeCat.

– Mas var en del av et system med strukturell og skyhøy korrupsjon, sier Roca.

Men også i Madrid har den politiske klassen, som ikke minst kjemper for å holde venstrepartiet Podemos ute av regjeringskontorene, interesse av at konflikten trekker ut.

– Det er ingen tvil om at Partido Popular og Rajoy tjener på denne konflikten. Ikke minst kommer korrupsjonsspørsmål i bakgrunnen, sier Buck.

Mange titalls høytstående PP-politikere har vært innblandet i store korrupsjonssaker, som Barcenas-skandalen og Gurtas-saken. Flere hundretalls millioner euro av skattebetalernes penger kan ifølge beregninger fra spanske medier ha forsvunnet.

– Det har vært forbausende å se hvordan utenlandske medier ikke klarer å fange opp mer av kompleksiteten i det politiske spillet her. Dette er ikke snille nasjonalister som ønsker folkets beste, men en politisk klasse som beskytter egne interesser, sier Buck.

Høyreekstrem vold

Grunnlovsprofessor Roca er kritisk til Madrids konflikthåndtering, ikke minst vold mot katalanske velgere. Men han har heller «ikke respekt for» Puigdemonts «udemokratiske holdning» og «gjentatte brudd på grunnloven».

– Dette er ikke måten å forsvare politiske ideer på.

Puigdemonts bremsing av uavhengighetserklæringen skuffet venstreradikale CUP, som sa at de «på samme måte som folket, hadde kommet for å høre en erklæring av republikken».

Arran, ungdomsorganisasjonen til den uavhengighetsjaktende venstresida i Catalonia, gikk enda lenger og anklaget Puigdemont for «forræderi».

Konflikten mellom Madrid og Catalonia øker samtidig spenninger i andre spanske regioner med egne uavhengighetsbevegelser. Mandag denne uka gikk spanske høyreekstremister løs på folk i Valencia som feiret regionens nasjonaldag. Tirsdag ble det fremmet forslag i den spanske kongressen om å fordømme angrepet, men forslaget ble stanset av Partido Popular.

På venstresida ser mange dette som nok et bevis på at partiet, som ble grunnlagt av en av Francisco Francos ministere, Manuel Fraga, fortsatt bærer med seg en autoritær arv.

Dette ble også forsterket av bildene av spansk politi som på PP-regjeringens ordre banket katalanske velgere under folkeavstemningen 1. oktober.

Både Podemos og deler av sosialdemokratiske PSOE ønsker en omskriving av Spanias grunnlov. Målet er å endre dagens hybridstat med 17 autonome regioner til én føderalstat.

I en slik stat vil alle regioner være representert i det nasjonale senatet, samt få ukrenkelige rettigheter som i motsetning til i dag ikke kan trekkes tilbake av sentralregjering.

– Det blir klarere og klarere at dette er veien det kommer til å gå, sier Buck.

PSOE-leder Pedro Sanchez sa i går at Rajoy skal ha gått med på en omskriving av grunnloven om seks måneder. Hvilken form for omskriving Rajoy skal ha gått med på, er ikke klart.

eirikgs@klassekampen.no