Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171011/ARTICLE/171019994

Mens enorme branner herjer California, avblåser Trump USAs klimakamp:

Hetebølge øker brannfare

Av Sissel Henriksen

Publiseringsdato: Onsdag 11. oktober 2017

Seksjon: Utenriks

SYN SOM BRENNER SEG FAST: Beboer Jim Stites så på mens deler av nabolaget hans i Fountaingrove brant ned mandag. Skadene er blant de verste etter brann i California. Foto: Kent Porter, AP/NTB scanpix

I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.

USA

Skogbrannene som herjer den amerikanske delstaten California har voldsomme og ødeleggende effekter. Minst ti mennesker er døde, mange er savnet, og over 100 er sendt til sykehus. Minst 1500 bygninger ligger i aske, melder The New York Times.

Brannene har særlig rammet vindistriktene i Napa Valley og Sonoma-området. Vinmarkene og produksjonsanleggene til flere kjente vinprodusenter er brent opp. Andre produsenter har måttet stoppe driften som følge av strømmangel og fordi ansatte ikke kommer seg på jobb.

De materielle ødeleggelsene er ifølge The New York Times blant de verste som er sett etter brann i California.

FAKTA

Branner i California:

• California herjes av voldsomme skogbranner. Minst ti mennesker har omkommet, flere er savnet, og over 100 er sendt til sykehus. Minst 1500 bygninger er brent ned, og 20.000 mennesker evakuert.

• Klimaforskere mener flere og kraftigere skogbranner skyldes økt snittemperatur som følge av global oppvarming, kombinert med uttørking som følge av hetebølger i sommer.

Mistet hjem og eiendeler

20.000 mennesker er evakuerte, og over 50.000 var natt til i går strømløse som følge av brannene, melder NTB.

I Santa Rosa, en by med 175.000 innbyggere, brant Hilton-hotellet ned. Et område med campinghus for eldre, Journeys End retirement community, med 100 beboere, endte som en rykende branntomt.

To av beboerne, Richard Snyder og Robert Sparks, sier til The New York Times at de har mistet tv-er, bøker, pc-er – og forsikringspapirene.

Ilden var så intens at den også ødela pengeskap som skulle være brannsikre.

Sparks’ datter Dana Walter sier til avisa at alt faren hadde i safen var ødelagt:

– Pass, ID-kort, alt er vekk.

– Dette er alt jeg har igjen, sier Snyder, og peker på T-skjorta og buksene sine.

– Og så brillene.

Hetebølge i sommer

Brannmannskaper har anslått at det er snakk om minst 15 ulike branner i delstaten. Kraftig vind i området gjør slukkingen vanskelig.

Oktober er kjent for å være den mest utsatte tida på året for skogbranner i California, men ifølge NTB har området i år vært rammet av 1500 flere skogbranner enn i fjor.

Magasinet The Atlantic skrev allerede i september om brannene som herjer USAs vestkyst, og viste til store branner både i delstatene Washington, Oregon, Montana og rundt Los Angeles i California. De pekte også på at store branner også har herjet i British Columbia i Canada, og spør hvordan dette kan skje, etter at vinteren på vestkysten var svært våt.

«Svaret ligger ifølge skogbranneksperter i den rekordhøye sommervarmen», skriver Atlantic, og siterer Park Williams, forsker ved Columbia Universitetet i New York, som sier at til tross for at skogene ble skikkelig gjennomvåte sist vinter og vår, så har hetebølgene tørket dem ut nok til å legge til rette for virkelig store branner.

«Kanarifugl i kullgruva»

– Denne hetebølgen har en svært mye verre innflytelse på brannen enn den ville ha hatt uten menneskeskapte klimaendringer, sier Williams.

Han forklarer at forskerne mener at det vestlige USA nå er 1,5 grader celsius varmere enn det ville vært uten klimaendringer. Så har det kommet en varmebølge på toppen av dette.

Dermed vil varmebølgen påvirke brannene verre enn uten menneskeskapte klimaendringer, sier Williams.

Han mener at skogbrannene i så måte fungerer som «en kanarifugl i kullgruva» når det gjelder effekten av klimaendringer.

Sammen med medforfatter Abatzoglou publiserte Willians i fjor en artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences, der de påviste at det totale arealet som ble brannherjet i det vestlige USA de siste 33 årene var dobbelt så stort som det ville vært uten menneskeskapte klimaendringer.

Dropper klimaplan

Andre forskere har kommet til tilsvarende konklusjoner. I en artikkel i Science i fjor ble det påvist at antall, varighet og sesongen for skogbranner økte dramatisk midt på 1980-tallet. Det samme forskerteamet fant at skogsarealet som årlig ble brent opp på den nordvestlige stillehavskysten, har økt med nesten 5000 prosent siden 1970-tallet.

Williams sier at forskere anslår at temperaturene vest i USAs vil øke med ytterligere 3,5 grader innen år 2100.

Det er et scenario som makthaverne i Det hvite hus ikke tar inn over seg. President Donald Trump varslet i juni at han vil trekke USA ut av Parisavtalen.

Mandag varslet Scott Pruitt, leder for EPA, den føderale etaten som har ansvar for miljøvern i USA, at Trump-administrasjonen nå vil ta formelle skritt for å avvikle Barack Obamas politikk for å få ned klimagassutslipp fra kraftverk, den såkalte Clean Power Plan.

– Krigen mot kull er over, sa Scott Pruitt.

sissel.henriksen@klassekampen.no