Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171010/ARTICLE/171019996

• Regionalt politi fratas ansvar av domstol • Catalonia-konflikt gir spansk venstrehåp trøbbel

Skvises av nasjonalismen

Av Eirik Grasaas-Stavenes

Publiseringsdato: Tirsdag 10. oktober 2017

Seksjon: Utenriks

PÅ DIALOG-JAKT: Podemos-leder Pablo Iglesias ønsker dialog mellom Madrid og Catalonia, men har ingen enkel oppgave med å forklare venstrepartiets posisjon. FOTO: OSCAR DEL POZO, AFP/NTB scanpix

VENSTREVANSKER: Podemos-leder Pablo Iglesias ble buet ut av spanjoler på flyplassen i Barcelona.

Spania

I dag er det ventet at Catalonias president Carles Puigdemont erklærer løsrivelse fra Spania. I Madrid truer statsminister Mariano Rajoy å svare med artikkel 155 i den spanske grunnloven, som fratar Catalonia alt selvstyre.

Høyesterett i Catalonia, som er lojal mot Madrid, beordret i går spansk nasjonalt politi å frata kontroll over rettsbygninger fra Catalonias regionale politi, Mossos. Domstolen stoler ikke på at Mossos vil adlyde aksjonsordre etter en eventuell uavhengighetserklæring.

I motsetning til katalanske myndigheter har den konservative regjeringen til Rajoys Partido Popular (PP) så langt ikke vist noe dialogønske.

Duellen skjer litt over en uke etter at spansk politi banket opp katalanske velgere i folkeavstemningen om uavhengighet.

Mange frykter nå at en katalansk uavhengighetserklæring og et hardhendt svar fra en kompromissløs sentralregjering, skal utløse et folkelig opprør og i verste fall en voldelig konflikt i Catalonia.

FAKTA

Catalonia:

• Region med stor grad av selvstyre nordøst i Spania med om lag 7,5 millioner innbyggere. Barcelona er regionhovedstad.

• Regionen er Spanias rikeste og står for 19 prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt. Kalles «Spanias fabrikk».

• Catalonia står for en firedel av Spanias vareeksport. Regionen eksporterer både industri- og landbruksprodukter.

• Et selvstendig Catalonia ville blitt verdens 99. mest folkerike stat.

Kilde: NTB/AFP

Inntar mellomposisjon

Fremst blant dem som roper på forhandlinger og besinnelse, står venstrepartiet som siden 2014 har vunnet støtte fra en firedel av Spanias befolkning: Podemos.

Men konflikten mellom Madrid og Catalonia truer samtidig med å svekke partiet. I et Spania som nå rives mellom spansk og katalansk nasjonalisme, har Podemos de siste årene forsøkt å åpne opp for en mellomposisjon:

En demokratisk reform av en korrupt stat og en omskriving av grunnloven som ble til i 1978, tre år etter diktator Fransciso Francos død.

Partiet ønsker å gjøre Spania til en føderal og plurinasjonal stat, med større grad av politisk og økonomisk selvstyre og kulturell anerkjennelse for nasjoner som Catalonia og Baskerland.

Som en viktig del av en slik prosess ønsker Podemos og deres politisk allierte i Catalonia, Catalunya en Comu, en lovlig bindende folkeavstemning i Catalonia, framfor den ikke-bindende avstemning katalanske myndigheter gjennomførte 1. oktober.

Målet er at katalanerne ikke skal måtte velge mellom dagens Spania eller full løsrivelse, men at de skal stemme ja til å være del av et flernasjonalt og mer demokratisk land.

Rajoy og PP har imidlertid for lengst avfeid en slik posisjon, som i dagens klima virker langt unna. I en konflikt med tydelige fronter frykter enkelte at Podemos mellomposisjon skal gjøre partiet mer upopulært i både Spania og i Catalonia.

Iglesias buet ut

Flere steder i Spania har det kommet til mindre fysiske sammenstøt mellom nasjonalister og spanjoler som ønsker dialog og forhandlinger med Catalonia.

Søndag gikk en video av partileder Pablo Iglesias, som ble buet ut på flyplassen i Barcelona av folk kledd i spanske fotballdrakter, viralt på nett. Samme dag demonstrerte rundt 350.000 mennesker i Barcelona mot katalanske myndigheter, mange av dem tilreisende fra andre steder i Spania.

Demonstrasjonen ble arrangert av den katalanske organisasjonen Societat Civil Catalana (SCC), som har bånd til spanske høyrenasjonalister.

Bilder og videoer fra demonstrasjonen viser folk i spanske fotballdrakter som gjør fascistiske hilsener.

Men målinger viser at motstanden mot katalanske myndigheters løsrivelsesforsøk spenner bredere enn høyrenasjonalister: To av tre spanjoler støtter at Madrid opphever Catalonias selvstyre dersom regionen erklærer uavhengighet.

Regjeringen og spanske medier bruker demonstrasjonen i Barcelona til å vise at de har stor folkelig støtte i sin konflikt med katalanske myndigheter. Spanske aviser kjørte i går forsider med demonstrasjonsbilder.

Kritiserer Puigdemont

Barcelona har vært en av venstresidas største suksesser. I 2015 ble den mangeårige venstreaktivisten Ada Colau fra Podemos-allierte Catalunya en Comu valgt til borgermester i millionbyen.

Colau støtter som Podemos ikke uavhengighet, men har vært blant de fremste kritikerne av måten Rajoys regjering har slått ned på katalanerne.

Mange katalanere, blant annet i det venstreradikale partiet CUP, liker ikke Podemos sin posisjon og ønsket seg blant annet klarere støtte til den gjennomførte folkeavstemningen.

Podemos mener imidlertid at Catalonias president Puigdemont og andre separatister må ta stort ansvar for den eskalerte konflikten, blant annet ved måten de kjørte fram den ikke-bindende folkeavstemningen på.

Parlamentsmedlem Txema Guijarro sier til Jacobin Magazine at katalanske myndigheter, basert på resultatet i forarge regionalvalg, ikke hadde et mandat til å gjøre dette. Han mener også avstemmingen ikke gir legitimitet til en uavhengighetserklæring.

– Den mest sannsynlige utfallet er ytterligere konfrontasjon og at Partido Popular suspenderer katalansk autonomi, sier Guijarro.

eirikgs@klassekampen.no

UNDERSAK

Madrid får skylda

Leder for Irlands venstreparti Sinn Féin, Gerry Adams, er blant dem som legger ansvaret for manglende dialog mellom Catalonia og Madrid på Spanias regjering.

I en artikkel i The Guardian i går forteller Adams at Catalonias president Carles Puigdemont har fortalt ham at katalanske myndigheter ønsker forhandlinger med Madrid.

Adams slakter statsminister Mariano Rajoys manglende forhandlingsvilje.

«Internasjonal erfaring viser at hardhendte statlige taktikker altfor ofte resulterer i større opposisjon og motstandskamp», skriver han.

Adams ber også det internasjonale samfunn, ikke minst EU, involvere seg og sterkere oppfordre til dialog framfor å gjemme seg bak at dette er et internt spansk anliggende.

Mange på den spanske venstresida mener Rajoy gambler på at hardkjør mot Catalonia skal styrke Partido Populars (PP) politiske posisjon.

De peker på at den regionale konflikten fjerner oppmerksomhet fra gjentatte korrupsjonsskandaler i PP og fra den fortsatte elendige økonomiske situasjonen for millioner av spanjoler fem-seks år etter at den økonomiske krisa i EU akselererte fattigdom, ulikhet og arbeidsløshet.