Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171009/ARTICLE/171009958

I dag starter Marcus Thrane-dagene, som skal markere 200-årsdagen for arbeiderlederens fødsel:

Fortellingen om Thrane

Av Ingrid Grønli Åm (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

Publiseringsdato: Mandag 9. oktober 2017

Seksjon: Kultur og medier

i thranes fotspor: Gro Røde og Bjørg Spillum tok initiativet til Marcus Thrane-jubileet. I bakgrunnen ser vi Grønlands­leiret 30 i Oslo, der Josephine Thrane bodde. Det opprinnelige huset er i dag revet.

– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.

marcus thrane

Året er 1848. Et iltert opprør tar fyr over hele Europa. Arnestedet er Frankrike, der den liberale opposisjonen velter kong Ludvig Filip I av tronen, og trommer sammen en provisorisk regjering kalt den andre franske republikk.

I Drammen sitter læreren Marcus Thrane og følger med på arbeiderklassens gryende oppvåkning på kontinentet. I løpet av året blir han overbevist: Arbeiderne må organiseres også i Norge.

På tampen av revolusjonsåret stiftes Drammen Arbeiderforening, landets første i sitt slag. Og flere skulle det bli. I løpet av halvannet år klarer Thrane å verve 30.000 medlemmer over hele landet.

– Han fortjener å bli løftet fram i lyset, sier Bjørg Spillum, leder for komiteen for Marcus Thrane-dagene som foregår i Oslo denne uka.

Til tross for at Thranes opprør ble slukket allerede i 1851, da han og over hundre allierte ble fengslet for samfunnsfiendtlig virksomhet, levde ideene videre.

– Tretti år etter kom de første fagforeningene. Mange i den spede fagbevegelsen var inspirert og påvirket av thranittbevegelsen, sier Spillum.

– Jeg må si at han er inspirerende. Du kan se det på noen av bildene av ham. Han utstråler en form for mot, en form for styrke, sier initiativtakeren oppglødd.

FAKTA

Marcus Thrane-dagene:

• Lørdag er det 200 år siden den politiske organisatoren Marcus Thrane (1817–1890) ble født.

• Jubileet markeres med Marcus Thrane-dager i Oslo. Bak står LO i Oslo, i samarbeid med flere andre organisasjoner og lag.

• På programmet står et nyskrevet teaterstykke av Morten Jostad, byvandring med Knut Kjeldstadli og Gunnar Andreassen, gatekunst av Mikael Noguchi, foredrag med historikerne Tore Pryser og Mona Ringvej, fagseminarer og quiz.

• Onsdag lanserer Magnus Marsdal pamfletten «Thrane og kampen om friheten». Et utdrag trykkes i Klassekampen.

• Lørdag trykker Klassekampen et Dokument om Marcus Thrane og kampen for demokrati og arbeiderrettigheter i Norge.

Å lære av historien

Ideen kom for to år siden. Spillum, som også er leder av kulturutvalget i LO i Oslo, satt sammen med historiker Gro Røde og snakket om å holde et ettermiddagsarrangement for Thrane i forbindelse med 200-årsdagen for Thranes fødsel. Så ballet det på seg, og en lang liste med aktører ble med i planleggingskomiteen, alt fra historieprofessorer til lokale historielag.

– Noe av det vi har spurt oss selv underveis, er: Hvem ville Marcus Thrane ha organisert i dag? Vi ser at organisasjonsgraden går ned. Velferdsstaten er båret fram gjennom en aktiv innsats fra fagbevegelsen. Uten den hadde vi ikke hatt det samfunnet vi har i dag. Vi syns jo det er viktig å kunne bringe fram noe historie som fortsatt er relevant i dag, sier Spillum.

For organisatorene har det føltes ekstra viktig å arrangere Marcus Thrane-dagene nå.

– Vi har nettopp hatt et valg der de blåblå får lov til å fortsette. Nå må vi diskutere. Vi må være tydelige, vi må lære av historien. Vi må organisere, rett og slett, sier hun.

Demokrati nedenfra

Arrangørene har vært opptatt av å få fram flere ulike fasetter av Thrane. På programmet står flere foredrag og faglige seminarer, ett på Universitetet i Oslo (UiO) og ett på Nasjonalbiblioteket.

Historiker Mona Ringvej, som selv har skrevet en biografi om Thrane, skal snakke om hvordan arbeiderforeningene han initierte forsøkte å nyttiggjøre seg av ytringsfriheten til å be om reformer.

– Jeg er slått av hvor uklare de historiske framstillingene er om hva Marcus Thrane og arbeiderforeningene egentlig drev med. Det kommer veldig lite fram hvor aktivt de jobbet med ordet og offentligheten for å fremme politiske reformer, sier hun.

Arbeiderforeningene hadde en egen avis der vanlige folk kunne skrive inn og uttrykke sine synspunkter. De hadde også møter hvor de diskuterte det som sto i avisene, i lovverket og Grunnloven.

– Det er viktig å huske på at man har hatt en demokratisk bevegelse som var initiert nedenfra, drevet av folk selv. Dannelsesprosjektet deres var veldig utviklet, sier Ringvej.

Folket skulle gjøre det sjøl

Demokratisk utvikling blir ofte omtalt som noe som blir skjenket folket ovenfra. Historien om Thrane og arbeiderforeningene er en motsatt fortelling, mener historikeren.

– Jeg syns det er viktig at Thrane får en ordentlig plass i fortellingen om hvordan Norge ble et demokrati. Nå lyktes ikke arbeiderforeningene, siden de ble slått ned av myndighetene. Det er desto viktigere å huske på at de forsøkte med reformtenkning, men så ble de beskyldt for å være revolusjonære og opprørske, sier hun.

Thranittene skjønte at de måtte være forsiktige.

– De brettet opp ermene og gikk i konstruktiv dialog med myndighetene om sin posisjon og hva som kunne forbedres. De må få en ordentlig plass i historien som de demokratiforkjemperne de var, sier Ringvej.

– Hvordan klarte Thrane å mobilisere så mange som han gjorde?

– Det er et mysterium. Alle klør seg i hodet over det. Myndighetene syntes også det var sjokkerende. Men han traff nok en nerve i befolkningen. Jeg tror det var det enkle og konkrete ved foreningene som tiltrakk folk.

Thrane reiste rundt og kalte inn arbeidere til møte.

– Da sa han at hvis dere går og klager, må dere heller gå sammen, så kan vi gjøre noe med det. Dere kan starte en sykekasse, og så kan vi skrive inn til avisene. Folk ble satt i gang umiddelbart med å bedre sin egen tilværelse, sier Ringvej.

Første moderne opprør

Også Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek er med på å arrangere Marcus Thrane-dagene.

– Vi er arbeiderklassens kollektive hukommelse. Vi ønsker å være en bru mellom fortid, samtid og framtid. Da er det veldig viktig at vi lar oss inspirere av Thrane og thranittenes kamp for sine rettigheter, sier daglig leder og historiker Frank Meyer.

Selv skal han delta på fag­seminaret på UiO i morgen, der han skal snakke om revolusjonsåret 1848 i et større europeisk perspektiv.

– Norge er jo veldig spesielt i den internasjonale sammenhengen, for sett i forhold til befolkningstallet, så var det nok ingen bevegelser i Europa som var like sterke. Det var enormt stort, sier han.

Meyer tror det skyldes den store fattigdommen og utbredte misnøyen i Norge på den tida.

– Det var ingen politisk medbestemmelse for underklassen. Det var det Thrane-bevegelsen ønsket å gjøre noe med. Det er første gang en moderne underklasse protesterte mot øvrighetsstaten, sier Meyer.

Vil føre arven videre

Arkivet har også spyttet inn penger til et minneskilt som skal avdukes i dag. Kl. 15 sparkes Marcus Thrane-dagene i gang på Youngstorget i Oslo, der Thrane og arbeiderforeningene avholdt sitt andre landsmøte i 1851. Stedet ble kalt «Lilletinget», og får nå sin egen plakett.

– Det var arbeidernes alternativ til Stortinget, forteller Bjørg Spillum.

Også to andre skilt fra Oslo Bys Vel skal avdukes i løpet av uka, ett på Bygdøy, der det første landsmøtet ble avholdt, og ett i Grønlandsleiret 30, der Josephine Thrane bodde med parets fem barn mens ektemannen satt i Botsfengselet, bare et steinkast unna. Det skal avdukes på Marcus Thranes fødselsdag på lørdag.

– Josephine Thrane må også løftes fram. Da Thrane satt i fengselet, redigerte hun Arbeiderforeningernes Blad, så hun var Norges første kvinnelige avisredaktør, sier Spillum.

Det er ikke lett å få en arrangør til å si hva hun gleder seg mest til. Hun synes det er stort at LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, Ap-leder Jonas Gahr Støre og Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) skal delta på kransenedlegging på Thranes grav på Vår Frelsers gravlund.

Men det er ett punkt på programmet hun høres ekstra stolt ut når hun forteller om.

– LO Ungdom stiller opp og lager en egen quizaften. Det at vi også får unge til å interessere seg for dette, det er veldig viktig. Det er noe med å føre en arv videre, sier hun.

ingridga@klassekampen.no