Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171007/ARTICLE/171009962

På ti år er forfatternes inntekter fra arrangementer doblet, mye takket være Litteraturhuset, som fyller ti år:

En litterær pengemaskin

Av Dag Eivind Undheim Larsen og Astrid Hygen Meyer

Publiseringsdato: Lørdag 7. oktober 2017

Seksjon: Kultur og medier

PUBLIKUMSSUKSESS: Flere ganger har Litteraturhuset i Oslo sprengt kapasiteten under sine forfatterintervjuer og har måttet strømme samtalene i naborommet. Her fra et arrangement i 2009. Foto: Rolf Øhman, Aftenposten

Litteraturhuset i Oslo har gjort forfattersamtalen til en publikums­vinner – og til en kjærkommen bi­inntekt for forfatterne selv.

Bøker

«Men morderen, da, hvordan forholder han seg til morderen», spurte Eva Bratholm.

Det ble stille lenge. Solstad tente seg en røyk, klødde seg i håret og harket.

«Jaaa … Det vet jeg ikke.»

«Jo, det vet du vel. Det står jo en del om det i boka.»

«Ja, men jeg vet ikke noe utenom det.»

Ny stillhet.

En gang var bokbadene en både utskjelt og beryktet sjanger. Det beryktede Bokbadet på Rockefeller med Dag Solstad, som i 1997 stilte til intervju om sin siste bok «Professor Andersens natt» på scenekanten, får stå som et eksempel på sceneintervjuet slik det kunne arte seg før Litteraturhus-bølgen hadde rukket å hjemsøke vårt land. Gjennom en lang og pinefull seanse drev Solstad intervjueren til vanvidd ved å nekte å svare på ett eneste spørsmål.

FAKTA

Litteraturhuset i Oslo:

• Åpnet dørene høsten 2007. Holder til i Wergelandsveien 29 i et bygg eid av stiftelsen Fritt Ord.

• På ti år har huset hatt 2,5 millioner besøkende.

• Mer enn 10.000 gjester har stått på Litteraturhusets scener i løpet av disse årene. Huset kan skilte med å ha hatt 12.000 publikumsarrangementer i løpet av ti år.

• Litteraturhuset får økonomisk støtte av Kultur­departementet og Oslo kommune.

• Sparebankstiftelsen støtter forfattermøtene for skole­elever, og DNB støtter satsingen på folkeopplysning.

– En god idé

Nå fyller Litteraturhuset i Oslo, selve storstua for forfatter­intervjuer og arrangementer, ti år. Og blant gratulantene som stilte til gårsdagens fest, er ingen ringere enn Solstad selv. Han var en av kveldens dj-er.

– Jeg har et veldig godt forhold til Litteraturhuset. Det var i sin tid en god idé, og det har overrasket meg at det er blitt en så stor suksess.

– Husker du intervjuet du gjorde med Bratholm?

– Å ja, jeg husker det veldig godt. Denne serien med intervjuer slo veldig an på den tida, og jeg fant ut at jeg ville markere min motstand mot den. I vanlige situasjoner pleier den som gir slike intervjuer å gi nokså mye ved dørene. Jeg bestemte meg for ikke å gi noe som helst ved dørene.

– Hva var problemet?

– Det finnes nok mennesker her i verden, om man ikke skal begynne å snakke om fiktive personer som om de var virkelige, de også.

Merkevarebygging

På de ti årene som er gått siden Litteraturhuset i Oslo etablerte seg i 2007, har det skjedd noe med den norske litterære offentligheten. Mer enn 10.000 gjester har stått på Litteratur­husets scener, og mange av disse har vært forfattere.

I den samme perioden har forfatternes arrangementsinntekter økt markant. I 2006 fikk forfattere utbetalt 13 millioner for sine oppdrag – i 2016 har inntektene doblet seg, til 26 millioner.

– Økningen kan ikke bare forklares med litteraturhusenes framvekst, men det er utvilsomt en viktig faktor. Det har dukket opp etablerte scener, og det er blitt mer selvsagt at forfatterne skal ha ordentlig betalt for oppdragene de gjør, sier Ingvild Herzog i Norsk Forfattersentrum.

For en «litterær samtale med fordypning i forfatterskapet» får både intervjuer og forfatter 4900 kroner, om Forfattersentrums minstesats blir fulgt.

Herzog peker på at forfatternes inntekter fra boksalget er gått ned. Derfor er forfatter­økonomien også blitt mer avhengig av arrangementsoppdrag.

– Det betyr at vi også er avhengige av at det produseres arrangementer av høy kvalitet, og det er vi glade for at litteraturhusene bidrar til.

Også Trond Andreassen, forfatter av bransjebibelen «Bok-Norge», er overbevist om at økonomi er en viktig forklaring på oppblomstringen av sceneintervjuer.

– Det er klart det handler om penger, og forlagene står bak og dytter på. Slike arrangementer er viktige for å bygge forfatteren som merke­navn.

Økningen i forfattersamtaler handler om en generell dreining i vår kultur mot enkeltpersoner og individer, hevder Andreassen. Han viser til at en slik tendens også kommer til uttrykk i samtidslitteraturen selv.

– Virkelighetslitteraturen gjør at forfatteren blir en langt større del av tekstene enn tidligere, og det fører også til at interessen for forfatteren selv øker blant publikum.

– Lavterskeltilbud

Det finnes også forfattere som er skeptiske til denne utviklingen. Terje Holtet Larsen mener interessen rundt litteraturhusene har sine fine sider, men at den også har bidratt til et større personfokus.

– Litteraturhusene har på mange måter forsterket en tendens til at man er mer interessert i forfatterne enn man er i litteraturen, sier han.

– Forfatteren får en opphøyd posisjon, som en slags raring med annerledes meninger, som stiller seg til skue.

Tonje Vold, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener de mange forfattersamtalene viser at det finnes et behov for sosialt fellesskap rundt litteraturen.

– Ofte vil det være helt spesielt å sitte i samme rom som en kjent forfatter, en man har lest og er nysgjerrig på. Slike sceneopptredener kan også være en inngang for publikum til å få større forståelse av en bok de har lest eller planlegger å lese, sier Vold, som mener forfattersamtaler befinner seg i skjæringspunktet mellom boklansering, kulturarrangement og folke­opplysning.

– Kanskje er forfattersamtaler i noen tilfeller også lavterskeltilbud. Det er i hvert fall en måte å tilegne seg tanker om litteratur på uten at man behøver å lese 500 sider.

Kø rundt kvartalet

Andreas Liebe Delsett, programsjef ved Litteraturhuset i Oslo, mener suksessen bak sceneintervjuene er at de tar forfatterne, forfatterskapene og publikum på alvor.

– Til tross for at samfunnsutviklingen går i retning av mer oppdelte offentligheter, tror jeg fortsatt folk ønsker seg fysiske møteplasser hvor de kan diskutere litteratur.

Flere ganger har Litteraturhuset i Oslo sprengt kapasiteten under sine forfatterintervjuer og har måttet strømme samtalene i naborommet. Da Haruki Murakami gjestet huset i 2010, var det kø rundt kvartalet.

– Den gangen hadde det også skjedd en teknisk feil, slik at vi solgte dobbelt så mange billetter som vi hadde plass til. Det ble løst ved at publikum sto i salen i stedet for å sitte.

– Har det skjedd at forfattere har takket nei til å bli intervjuet fra scenen?

– Både ja og nei. Vi har opplevd forfattere som ikke ønsker å innta en offentlig rolle, men det har vi løst på forskjellige måter. For eksempel da den kanadiske poeten Anne Carson var på besøk i fjor. Hun gjør nesten aldri sceneintervjuer, men gikk med på å gjøre en samtale om en performance hun holdt. En viktig grunn til det, er nettopp at vi tar forfatterskapene på alvor, sier Delsett.

kultur@klassekampen.no