Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171006/PLUSS/171009868

Verdensøkonomien har våknet fra finanskrisedvalen, men lønnsveksten vil forbli lav, tror økonom:

Vekst uten lønnsvekst

Av Stian Nicolajsen (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

Publiseringsdato: Fredag 6. oktober 2017

Seksjon: Innenriks

Spår lav lønnsvekst: Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, sier at det ikke lenger er slik at en sterkere økonomi speiles i tyngre lønningsposer til arbeidstakerne.

SKIFTE: Lav ledighet og økonomisk vekst er ikke lenger en garanti for høyere lønninger, sier sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland.

LØNN

Verdens børser når nye høyder, og arbeidsledigheten er på vei ned i mange land. Bank­økonomenes advarsler mot Donald Trumps proteksjonisme og euro-motstandere som franske Marine Le Pen er gjort til skamme: Det har ikke blitt noe av en amerikansk handelskrig og Emmanuel Macron og andre EU-tilhengere har vunnet valgene i vår verdens­del.

Flere av verdens største land er inne i en høykonjunktur, og i sin halvårsrapport skriver DNB Markets at det har kommet en fønvind av gode nyheter, tross frykten for det motsatte.

FAKTA

Verdensøkonomien:

• Veksten i verdensøkonomien har vært svakere etter finans­krisa i 2008–2009 enn den var i årene før. I Europa har utviklingen vært spesielt svak.

• Blant annet for å bøte på dette har de fleste vestlige sentralbankene redusert rentene til nær null og kjøpt enorme mengder verdipapirer.

• Utviklingen i verdensøkonomien målt i produksjon, har endret seg til det bedre fra omkring i fjor sommer. Ifølge IMF vil veksten fortsette å stige. Det går også godt på verdens børser, og verdensindeksen MSCI ACWI har steget med omkring 50 prosent de siste fem årene.

• Samtidig er lønnsveksten moderat i rike land.

Skolebokteori slår ikke inn

Men på tross av god fart i verdens­økonomien, får arbeidstakerne kun en moderat lønnsvekst.

– Selv i land der arbeids­ledigheten har falt til nivåer lavere enn før finanskrisa, som i USA og Tyskland, er lønnsveksten overraskende lav, sier sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland til Klassekampen.

Skolebokteorien tilsier at lavere arbeidsledighet skal gi høyere lønns- og prisvekst, men sammenhengen ser altså ikke ut til å være særlig sterk lenger.

Haugland peker på tre årsaker til hvorfor:

• Flere store land har gjennomført reformer som gjør at arbeidsledige får lavere ytelser enn tidligere. Det kan gjøre at flere må godta å jobbe til lavere lønninger.

• Større mulighet til å flytte eller å endre produksjonen dersom lønningene blir for høye. Globale verdikjeder gjør det lettere å flytte produksjonen til andre land, og konkurransen fra Kina øker, nå også på mer avanserte produkter.

• Eldre har utgjort en høy andel av arbeidstakerne. Mange går i årene framover over i pensjonistenes rekker. Disse har typisk høyere lønn enn yngre arbeidstakere, og denne sammensetningseffekten gjør at lønnsveksten blir lavere.

– Lønnsveksten ser ut til å ha blitt mindre sensitiv for arbeidsmarkedet i et land enn tidligere og i stedet mer er styrt av globale forhold.

Ifølge Haugland er dette faktorer som vil være til stede flere år fram i tid, og som derfor tilsier at lønnsveksten vil forbli lav.

Beinhard konkurranse

– Den globale konkurransen er hardere enn noensinne, og det farger lønnsveksten også her hjemme. Globale verdikjeder og den teknologiske utviklingen gjør det enklere å flytte produksjonen enn tidligere. Fortsatt er lønnsgapet stort mellom Vesten og Kina, for ikke å snakke om andre asiatiske land, sier Haugland.

Konkurransen fra Kina vil øke også på mer avanserte produkter.

– For eksempel for Tyskland har Kina blitt en mye farligere konkurrent. Kina ønsker å bli en supermakt innenfor teknologi og gjennomfører store oppkjøp av teknologiselskaper.

Sjeføkonomen sier at høy norsk lønnsvekst det forrige tiåret skyldtes særnorske effekter av oljenæringen, og at disse gode tidene for lønnsmottakere ikke kommer tilbake.

I fjor var lønnsveksten spesielt svak, og trolig blir den ikke særlig sterk i år heller. DNB Markets tror ikke 2017 bare er et unntaksår, og at lønnsveksten vil forbli så lav som 2,8 prosent i 2020.

Støtter pengepolitikken

– Har ideen om at brexit og valget av Donald Trump var starten på en reversering av globaliseringen, nå vist seg å være feil?

– Globalisering i den betydning at det er muligheter til å spre produksjon rundt om i verden, er umulig å stoppe. Til det er det for store krefter satt i verk.

Det betyr ikke at det ikke vil være store velgergrupper som stemmer på partier som tilbyr en form for proteksjonisme, sier Haugland.

– Og om globaliseringen reverseres, kommer det nok til å bli på områder som fri flyt av arbeidskraft. Men å stanse utflytting av produksjon til Kina kommer neppe til å skje.

Trusler om utflytting kan føre til at arbeidstakernes del av kaka i bedriftene går ned, men økt internasjonal konkurranse kan også presse prisene bedriftene kan ta for produktene, ned.

– Tradisjonelt har man tenkt at økt internasjonal arbeidskonkurranse har ført til en lavere lønnsandel. Konkurransen kan imidlertid føre til at bedriften må kutte sine marginer i tillegg, sier Haugland.

Dersom bedrifter i fattige land vinner større markedsandeler, kan det føre til mer utjevning.

I en kronikk i Klassekampen siste uke argumenterte seniorforsker ved Frischsenteret, Eric Nævdal, for at penge­politikken har ført til økt ulikhet. Det skjer blant annet ved at realavkastningen på for eksempel aksjer blir høyere når renten er lav.

Ifølge Haugland kan det være en pris det er verdt å betale.

– Den delen av penge­politikken som har gått ut på å kjøpe verdipapirer, har åpenbart økt avkastningen i finansmarkedet. Samtidig har det hjulpet med å holde hjulene i gang og få arbeidsledigheten ned. Hva som ville blitt og blir konsekvensene uten disse stimulansene, vet vi ikke, sier hun.

I årene etter finanskrisa har veksten i verdensøkonomien vært lavere enn i perioden før. Lav prisvekst – inflasjon – har ført til at de fleste sentral­bankene i de rike landene har redusert rentene til nær null.

Med lav lønnsvekst tror ikke Haugland at inflasjonen vil ta fart, og dermed at det kan være duket for mange flere år med lave renter. Hun mener at pengepolitikken som har blitt ført, har vært riktig.

– Ulempen er at det ikke er så mye handlingsrom igjen dersom det skulle oppstå nye behov, ettersom rentene ikke kan bli gå særlig mye lavere enn null. Dersom rentene ikke hadde blitt satt ned, ville det vært betydelig lavere inflasjon og et svakere arbeidsmarked.

Utelukker ikke comeback

Selv om DNB Markets forventer at lønnsveksten forblir lav i årene som kommer, åpner Haugland imidlertid for at de kan ta feil. Hun tror det er en sjanse for at den gamle sammenhengen mellom ledighet og lønnsvekst og inflasjon kan gjøre et comeback.

– Det har vært tidlige perioder der de gamle økonomiske mekanisme har sett ut til å være satt ut av spill, og der noen har hevdet at alt er helt nytt. Da har det ofte vist seg at de gamle sammenhengene kommer tilbake, så jeg kan ikke utelukke at vi tar feil, sier hun.

stiann@klassekampen.no