Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171006/PLUSS/171009867

Partiene får fordeler ved å flytte på valgkretsgrenser:

Vil stanse valgtriks

Av Axel Geard Nygaard

Publiseringsdato: Fredag 6. oktober 2017

Seksjon: Utenriks

KORTSLUTTET KRETS: Mange var samlet foran den amerikanske høyesterettsbygningen for å demonstrere mot urettferdige valgkretser på tirsdag. Foto: Manuel Balce Ceneta, AP/NTB scanpix

VALG: Valgkrets-triksing har blitt et økende problem i USA. Nå skal høyesterett avgjøre om praksisen er mot grunnloven.

USA

Gerrymandering kalles den, praksisen der man flytter på grensene til valgkretser for å få en fordel for visse kandidater.

I 2011 tegnet republikanske delstatslovgivere i Wisconsin et kart over nye valgkretser, basert på folketellingsdata fra 2010. De nye valgkretsene sikret et solid flertall for Republikanerne i delstatsforsamlingen på tross av at de var langt unna et tilsvarende flertall av stemmene.

I valget i 2012 fikk Republikanerne 49 prosent av stemmene, men hele 60 prosent av setene.

Det er disse valgkretsgrensene som nå er gjenstand for debatt i høyesterettssaken Gill v. Whitford, som kan avgjøre framtida for valgkrets-triksing i hele landet.

FAKTA

«Gerrymandering»:

• Begrepet betyr å flytte grensene på valgkretser for å oppnå fordeler for enkelte velgergrupper.

• Å gjøre dette basert på rase er ulovlig i USA, men å gjøre det for å fremme et bestemt parti har hittil ikke vært ulovlig.

• Analyser har vist at både Demokratene og Republikanerne bedriver dette, men at Republikanerne gjør det i større grad og drar mer nytte av det.

Ikke ulovlig

I USA er ikke gerrymandering ulovlig i seg selv. Bare hvis det kan bevises at valgkretser flyttes på for å diskriminere basert på rase, har høyesterett slått ned på slik praksis tidligere.

Å flytte på grensene for å oppnå permanente fordeler for ett parti – politisk gerrymandering – har det til nå vært relativt fritt fram for.

Spørsmålet høyesterett skal ta stilling til, er om det finnes en måte å bevise at ett parti får en ufortjent fordel. I en dom fra 2004 slo høyesterett fast at det foreløpig ikke fantes noen «anvendbar standard» for å fastslå når en slik praksis er grunnlovsstridig.

I Gill v. Whitford har saksøkerne foreslått flere statistiske modeller for å fastslå at ett parti får en klar fordel. Ett av disse er «efficiency gap», der man måler hvor mange stemmer til hvert parti som er «bortkastet». Hvis ett partis stemmer har en tilstrekkelig høy andel bortkastede stemmer, er systemet urettferdig.

Kennedy på vippen

Begge partiene, både Demokratene og Republikanerne, har gjort seg skyldige i gerrymandering. Men flere analyser, blant annet en gjennomført av Associated Press, har vist at Republikanerne trikser langt mer med valgkretser. I 2016-valget kan Republikanerne ha sikret seg så mange som 22 flere seter i Representantenes hus ved hjelp av denne praksisen.

De fleste av høyesterettsdommerne ser ut til å være skeptiske til triksingen, men er ventet å stemme for eller mot basert på de vanlige skillelinjene mellom konservativ og liberal.

– Gerrymandering er smakløst, men om vi skal innføre en standard for domstolene, må det være noe som er overkommelig, sa dommeren Samuel A. Alito Jr. som regnes som en av de mest konservative. Anthony M. Kennedy er imidlertid på vippen, og det kan virke som at han heller mot de liberale.

Høyesterett er ventet å avsi sin endelige dom neste sommer.

axeln@klassekampen.no

UNDERSAK

Slik flyttes grensene

I USA har de et valgsystem med énmannskretser, altså at hver krets stemmer over ett mandat. Det betyr i praksis at vinnerpartiet i en krets tar hele mandatet, mens resten ikke får representasjon, noe som gjør det å få en klar majoritet for sitt parti i en valgkrets alfa og omega.

To taktikker, kalt «packing» og «cracking», brukes i hovedsak for å oppnå fordel for sitt parti i kretsene. Packing kan brukes når et parti er i mindretall på tvers av alle kretsene i en stat. Det betyr at man sørger for at så mange velgere som mulig av én type samles i én krets. Dermed sørger man for at mindretallspartiets velgere utgjør majoriteten i resten av kretsene.

Cracking brukes derimot når et parti har flertall på tvers av kretsene. Da lønner det seg å spre mindretallopposisjonen utover flest mulig kretser for å sørge for at de ikke oppnår flertall i noen av kretsene.

Denne type valgkrets-triksing er på ingen måte ny. Praksisen med politisk gerrymandering går tilbake til tida før USA var en selvstendig nasjon, og den har fortsatt gjennom hele landets nesten 250 år lange historie.

Problemet har imidlertid blitt mye mer akutt de siste årene, ettersom man har fått nye datasystemer og statistiske verktøy som gjør triksingen svært effektiv.