Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171006/PLUSS/171009861

Kunnskapens infrastruktur

Av Astrid Carlsen,
daglig leder Wikimedia Norge
Jorid Martinsen,
prosjektleder Wikimedia Norge

Publiseringsdato: Fredag 6. oktober 2017

Seksjon: Debatt


Nobels FREDSPRIS

Klokka 11.01 i dag vil mange gjøre det samme: Google for å finne ut hvem årets mottaker av Nobels fredspris nå egentlig er. Et av de første stedene du leter, er sannsynligvis Wikipedia.

Wikipedia brukes av millioner av mennesker verden over. I dag finnes nettleksikonet på 288 forskjellige språk. De 40 millioner artiklene utgjør for mange en av få etterrettelige kunnskapskilder fritt tilgjengelig på nett.

Wikimedia Norge er en støtteorganisasjon for fri tilgang til kunnskap. Det mest kjente prosjektet vi jobber med er Wikipedia. 6. oktober flytter vi kontoret til Nobels Fredssenter i Oslo for å få med oss kunngjøringen av årets fredsprismottaker.

Vi er her for å legge til rette for den globale dugnaden som sørger for at artiklene om årets fredsprisvinner er oppdaterte, har gode kilder, er nøytralt skrevet og finnes på flest mulig språk etter offentliggjøringen. Blant de aktive bidragsyterne på Wikipedia – såkalte wikipedianere – går det selvsagt også sport i dette: Hvem er først ute med å oppdatere artikkelen om årets vinner? Hvem er først til å skrive en artikkel på sitt språk?

Enkelte prismottakere har vært i medias søkelys i mange år, og har allerede fyldige artikler når de mottar prisen, som Malala Yousafzai i 2014. Kailash Satyarthi, som fikk prisen sammen med henne, fantes det færre artikler om. Innsatsen gjøres av frivillige verden over.

Wikipedia er et frivillighetsprosjekt, men også en infrastruktur for ytringsfrihet og en motkraft til sensur. Viktigheten og kvaliteten øker i tråd med antall mennesker som redigerer og som har tilgang til Wikipedia.

Summen av alle som bidrar sikrer kvalitet og etterrettelighet. Enhver endring i en artikkel er lagret i endringshistorikken og sjekkes av andre bidragsytere. Endringer som ikke er gode, slettes oftest i løpet av sekunder. Jobben gjøres av bidragsytere som har vært aktive og kjenner Wikimedia-prosjektene godt. Derfor har de noen ekstra verktøy tilgjengelig.

Direktør ved Nobels Fredssenter Liv Tørres mener at senteret skal være et informasjonsnav. Det er med dette i tankene at vi og andre wikipedianere inviteres dit 6. oktober. Wikipedianernes oppdatering av informasjonen om fredsprisen sørger for at kunnskap om fredsprisen spres til alle verdens hjørner og at alle kan dele og diskutere den. Tilgang på informasjon er dessverre ikke en selvfølge alle steder.

Siden 29. april 2017 har Wikipedia vært blokkert av myndighetene i Tyrkia. Blokkeringen ble først ikke begrunnet, og siden begrunnet med landets internettlov. Stridens kjerne var innhold om regjeringen til Recep Tayyip Erdogan. Siden april har innbyggerne i Tyrkia verken hatt tilgang til kunnskap om eget land eller verden ellers på Wikipedia. Samtidig mister vi tyrkernes kunnskapsbidrag.

Informasjonsfrihet er grunnlaget for fri kunnskap og avgjørende i for eksempel fredsprosesser hvor det er en forutsetning at man kan dele og få tilgang til kunnskap uten frykt for konsekvenser, også om omstridte tema.

Det unike med Wikipedia er ikke bare mangfoldet av språk og bidragsytere, men ideen bak. Målet er å gjøre kunnskap tilgjengelig for alle, men også at Wikipedia skal være summen av all kunnskap. Det er ambisiøst og Wikipedia mangler bidragsytere fra flere grupper for å leve opp til det. Om lag én av ti bidragsytere er kvinner. En konsekvens av kjønnsubalansen er at bare 32.000 av totalt 145.000 biografier på Wikipedia på bokmål handler om kvinner. 113.000 handler om menn.

Ellers er det kun de med tilgang til pc, kilder og fritid til å skrive som blir bidragsytere. Mange grupper er underrepresentert. Hvordan sørger vi da for at det vi forteller om verden, gjenspeiler livene til alle mennesker og ikke bare de som sitter med styrings- og definisjonsmakt? Vi har alle et ansvar for at perspektivene til underrepresenterte grupper blir ivaretatt i kunnskapsproduksjonen.

Så, når du leser artikkelen om årets fredsprisvinner, tenk over hvem du kan takke for at informasjonen er tilgjengelig – og om du også selv kan bidra til å gjøre denne, eller andre artikler, enda mer nyanserte.