Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171005/ARTICLE/171009977

Spanias konge kaller katalanske ledere illojale, men Carles Puigdemont står på sitt:

Sår tvil om lovligheten

Av Axel Geard Nygaard

Publiseringsdato: Torsdag 5. oktober 2017

Seksjon: Utenriks

MOT UAVHENGIGHET: Spanjoler som er motstandere av katalansk uavhengighet demonstrerte i Barcelonas gater tirsdag. Spanske myndigheter mener både folkeavstemningen og uavhengighet i seg selv er ulovlig. Foto: Francisco Seco, 8AP/NTB scanpix

UKLART: Lederen for Catalonia varsler uavhengighetserklæring. Hva en slik erklæring betyr juridisk, er imidlertid usikkert, ifølge norske eksperter.

Spania

Lederen i den spanske regionen Catalonia, Carles Puigdemont, sier til BBC at en uavhengighetserklæring vil komme om få dager, etter den omstridte folkeavstemningen om uavhengighet.

I går varslet kontoret til lederen at det ville komme en uttalelse etter at Klassekampen gikk i trykken.

I folkeavstemningen stemte 90 prosent for uavhengighet, ifølge katalanske myndigheter. Oppslutningen i folkeavstemningen var imidlertid på bare 42,3 prosent, og meningsmålinger i forkant av avstemningen viste at katalanerne var delt på midten i spørsmålet om uavhengighet.

Den spanske sentralregjeringen har avfeid folkeavstemningen som grunnlovsstridig.

FAKTA

Catalonia:

• Region med stor grad av selvstyre nordøst i Spania med om lag 7,5 millioner innbyggere. Barcelona er hovedstad.

• Carles Puigdemont er regionpresident.

• Regionen er Spanias rikeste og står for 19 prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt. Kalles «Spanias fabrikk».

• Catalonia står for en firedel av Spanias vareeksport. Regionen eksporterer både industri- og landbruksprodukter.

• Et selvstendig Catalonia ville blitt verdens 99. mest folkerike stat med et brutto nasjonalprodukt på over 200 milliarder euro.Kilde: NTB, AFP

Vanskelig juss

Nettopp spørsmålet om jussen rundt en eventuell løsrivelse er komplisert. Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen og ekspert på statsrett, mener det er vanskelig å vurdere den juridiske basisen for en uavhengighetserklæring.

Han peker på at dette er en såpass sjelden problem­stilling at det på mange måter er ukjent farvann.

– Det er en vanskelig vurdering statsrettslig, som ikke bare går på den spanske grunnlovens ord, men også på myndighetenes reaksjon på et krav om løsrivelse.

Ifølge den spanske grunnloven er det imidlertid ingen tvil: Spania er udelelig. Den spanske kong Felipe har kastet seg inn i debatten og uttalte at spanjoler «må sikre at konstitusjonell orden opprettholdes og at rettsprinsipp følges. Katalanske ledere har vist mangel på lojalitet». Spania grunnlovs­domstol har i tillegg erklært selve folkeavstemningen grunnlovsstridig.

– Det vil da være ulovlig fordi man går utenfor de riktige prosedyrene, som i dette tilfelle antakelig måtte vært en grunnlovsendring, sier Holmøyvik.

Han mener man samtidig kan spørre hvor mye statsretten egentlig betyr i slike ekstremt politisk tilspissede situasjoner.

– Katalanernes krav om løsrivelse er jo satt fram i full visshet om de statsrettslige problemene. Mye avhenger nok av spanske myndigheters vilje og evne til å håndheve grunnlovens krav om territoriell enhet, sier Holmøyvik, som presiserer at han ikke kjenner til den spesifikke jussen i Spania.

Straffbart i Norge

Carles Puigdemont har sagt at dersom den spanske regjeringen griper inn og tar kontroll over Catalonias regjering, vil det være «en feil som forandrer alt».

– Man kan jo tenke seg hva som ville skjedd i Norge. Om for eksempel en stortingspolitiker i Norge plutselig hadde erklært Vestlandet selvstendig og begynt å stenge grensene, så hadde det vært straffbart. Her er det å medvirke til løsrivelse straffbart med opptil 15 år etter paragraf 111.

– Gjør ikke det at minoritetsgrupper og regioner innad i et land står uten juridiske muligheter til å oppnå selvbestemmelse så lenge en stat allerede eksisterer?

– Ja, det er nok langt på vei riktig. Slike ting skjer jo ofte uten juridiske virkemidler, for eksempel gjennom revolusjon.

Mange vil nok mene at folk bør kunne bestemme selv hvordan de vil styres. Retten til selvbestemmelse er også et sentralt prinsipp i folkeretten.

Hvorvidt folkeretten vil være til hjelp for katalanerne, er mer tvilsomt. Benedikte Høgberg, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO), forklarer hvorfor.

– Folkeretten er enkelt sagt jussen mellom stater, mens nasjonalrett er den jussen som gjelder internt i en stat. Folkeretten binder bare staten og gir ikke grupper internt i staten rettigheter til for eksempel løsrivelse. Staten ligger fast inntil staten velger å oppløse seg selv, sier hun.

Hun peker på at mange konstitusjoner, slik som den spanske, har konkrete forbud mot løsrivelser.

– Den norske grunnloven har for eksempel det: Allerede i paragraf 1 er det et absolutt forbud mot den type løsrivelse. Der står det at Norge er et udelelig rike.

Vanskelig å bli anerkjent

Høgberg viser til at det også er flere folkerettslige krav som stilles for å anerkjennes som en selvstendig stat. Det viktigste for en statsdannelse er at regionen kan opprettholdes og driftes som en selvstendig stat, men også anerkjennelse fra andre stater vil være av stor praktisk betydning.

– Ville Folkeretten bare vært relevant for spørsmålet først om Catalonia ble en uavhengig stat?

– Ja, det er riktig. Det er først når andre stater anerkjenner Catalonia som en egen stat at Catalonia kan få statsrettigheter. Det har for eksempel skjedd med Kosovo etter at de løsrev seg fra Serbia.

Høgberg mener dette kan bli en vanskelig vei å gå for Catalonia, fordi det sitter langt inne for verdenssamfunnet å akseptere nye stater.

– Man gjorde det i Sør-Sudan for eksempel, men erfaringene med det har ikke nødvendigvis vært så gode, ettersom det har endt med mye konflikter og fattigdom.

Hun peker på at mange land også er skeptiske til å anerkjenne løsrivelser, fordi de har lignende konflikter internt i sitt eget land.

Få historiske eksempler

Holmøyvik ved Universitetet i Bergen sier at det ikke finnes så mange eksempler på deling av land gjennom juridiske virkemidler. Et av de sjeldne er delingen av Tsjekkoslovakia i 1993, som Holmøyvik mener er et eksempel på at oppløsning kan gå etter forhåndsbestemte prosedyrer og fredelig for seg.

Som regel skjer imidlertid oppdeling av stater og områder utenfor grunnloven, selv her til lands.

– Unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige var jo teknisk sett i strid med Grunnloven, sier Holmøyvik, men presiserer at siden unionen mellom Norge og Sverige var en folkerettslig konstruksjon, kan det ikke sammenlignes med situasjonen i Spania.

– Og man kan jo mene at dette faller utenfor statsretten, nettopp fordi statsretten fordrer at staten er som den er.

-– Så en løsrivelse faller på en måte mellom to stoler, ikke statsrettslig og ikke folkerettslig?

– Ja, men samtidig virker det som at den spanske grunnloven er veldig klar: Det er en enhetlig stat med bestemte grenser, der det ikke er mulig å løsrive seg.

axeln@klassekampen.no