Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20171002/ARTICLE/171009995

Danse- og teatersentrum vil ha flere kunstnere inn på statsbudsjettet framfor tidsbegrensede støtteordninger:

Kritiserer kortvarig støtte

Av Sara Hegna Hammer

Publiseringsdato: Mandag 2. oktober 2017

Seksjon: Kultur og medier

håndmalt: Vinge/Müller mister basisfinansiering. Bildet er fra deres forestilling «Nationaltheater Reinickendorf». FOTO: Julian Roeder

Kunstnerduoen Vinge/Müller mister viktig finansiering etter åtte år. Dagens støtteordninger later til å forutsette at gode kunstnerskap går ut på dato, mener leder for kompetansesenter.

TEATER

Tirsdag denne uka samlet kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og utenriksminister Børge Brende (H) til kjendisfest i regjeringens representasjonsbolig i Oslo. 250 norske kunstnere «med suksess i utlandet» var invitert til å feire seg selv og sine kollegaer.

Blant dem var Vegard Vinge og Ida Müller, som sammen utgjør teaterkompaniet Vinge/Müller. De siste ti årene har de markert seg på både den norske og den internasjonale kunstscenen med sine oppsetninger av Henrik Ibsens teaterstykker.

FAKTA

Basisfinansiering:

• I 2007 opprettet Kulturrådet en tilskuddsordning for basisfinansiering for frie scenekunstgrupper.

• Støtten gis som et fast årlig tilskudd i opptil fire år av gangen. Det kan søkes om forlengelse i inntil tolv år.

• Ordningen har som formål å gi økonomisk forutsigbarhet og å gjøre det mulig for kunstnere å planlegge langsiktig.

• Ordningen er nå under evaluering av Telemarks­forskning. Evalueringen skal være klar etter nyttår.

Avgjørende støtte

Kulturministerens invitasjon til minglefest for suksessfulle kunstnere sto i en viss kontrast til beskjeden Vinge og Müller hadde mottatt fra Kulturrådet kun fem dager tidligere: Da fikk de avslag på sin søknad om forlenget basis­finansiering.

Kompaniet står per i dag uten noen finansiering fra 1. januar 2019. Vinge/Müller har hatt basisfinansiering siden 2011, noe som ifølge kunstnerne selv har vært av stor betydning for utviklingen av deres kunstnerskap.

– Vi kunne ikke kommet dit vi er i dag uten Kultur­rådet. Det lar seg ikke gjøre å utvikle radikalt nye kunst- og teaterformer innenfor institusjonens rammer, og de mulighetene basisfinansieringen har gitt oss har vært helt avgjørende. Ordningen er helt unik i europeisk sammenheng, sier Vegard Vinge til Klassekampen.

Kulturrådets basisfinansiering for frie scenekunstgrupper er en ordning der kunstnere kan søke om et årlig tilskudd på opptil fire millioner kroner i inntil fire år av gangen. Ordningen har som mål å gi økonomisk forutsigbarhet og muliggjøre langsiktig planlegging av produksjoner.

– Foreldet syn

Som Klassekampen skrev forrige mandag, fikk også Verdensteatret og Jo Strømgren Kompani avslag på sine søknader om forlenget basisfinansiering. De to kompaniene har mottatt basisfinansiering for frie scenekunstgrupper siden ordningen ble opprettet i 2007. Som hovedregel gis det ikke tilskudd i mer enn tolv sammenhengende år, en grense de begge vil ha passert ved utgangen av 2018.

Daglig leder Tove Bratten i det nasjonale kompetansesenteret Danse- og teatersentrum mener avslagene til Verdensteatret, Vinge/Müller og Jo Strømgren tydeliggjør behovet for å se nærmere på finansieringsstrukturen for fri scenekunst.

– Slik ordningene er utformet i dag, vitner de om et foreldet syn på fri scenekunst som noe som «popper opp og blir borte». Sagt med andre ord: at gode kunstnerskap går ut på dato, sier Bratten.

Siden 2011 har Ida Müller og Vegard Vinge hatt tilhold i Berlin, hvor de blant annet har hatt residens ved det betydningsfulle teatret Volksbühne. Den anerkjente sveitsiske kuratoren Hans-Ulrich Obrist uttalte nylig at «uansett hvor de neste gang dukker opp – jeg kommer til å være der», og forsiden på siste nummer av det ledende teatermagasinet Theater der Zeit var viet et bilde fra deres siste forestilling med teksten «Sie sind zurück» – de er tilbake.

– Kan miste momentum

Leder for faglig utvalg for teater Torbjørn Gabrielsen antydet overfor Klassekampen at Kulturrådet jobber for å finne en løsning, men at de avventer en evalueringsrapport som skal foreligge etter nyttår.

Telemarksforskning har evaluert ordningens første ti år, og det er ventet at de vil komme med en anbefaling for finansiering av de frie scenekunstgruppene som har passert tolvårsgrensa.

Gabrielsen understreker at både Vinge og Müller har anledning til å søke prosjekt­støtte i påvente av ny søknadsfrist for basistøtte­ordning neste år. Bratten tror likevel at avslagene kan skape utfordringer for både dem, Verdensteatret og Jo Strømgren Kompani.

– Man risikerer å miste momentum, særlig internasjonalt, når man mister drifts­baserte og langsiktig innrettede tilskudd. Også på det frie scenekunstfeltet er det slik at kontrakter inngås år i forveien. Det er et stort problem for kompanier som nå ikke vet hvor veien går fremover. Det blir litt sånn: «Ja, vi vil gjerne spille på denne festivalen om to år, men vi vet dessverre ikke om vi eksisterer», sier Bratten.

Også Ida Müller og Vegard Vinge sier til Klassekampen at avslaget kan by på utfordringer. Deres kunstnerskap kjennetegnes kanskje særlig av den omfattende scenografien. I deres siste prosjekt «Nationaltheater Reinickendorf» brukte de seks måneder på å bygge om en nedlagt fabrikk til et teater. Alle kulissene ble laget av håndmalt papp, utført av kompaniet selv.

– Vi er maksimalister, og for oss handler alt om prosessen. Det er avgjørende at vi har mulighet til å grave oss ned i prosjektene våre, og slik sett har basisfinansieringen vært veldig viktig, sier Vegard Vinge.

– Det er ikke slik at tapet av basisfinansiering kommer til å stoppe kunsten vår, men det vil begrense friheten vår til å ta kunstnerskapet i de retningene vi vil, sier Ida Müller.

– Trenger nye strategier

Tove Bratten mener tida er moden for å diskutere Kulturrådets og Kulturdepartementets rolle med tanke på tilskuddsordningene til fri scenekunst.

– Vi har lenge etterlyst strategier for de viderekomne kompaniene etter basis­finansiering. Spørsmålet er om alt ansvaret for fri scenekunst skal ligge under Kulturrådet slik det gjør i dag, eller om man skal jobbe for tilskuddsordninger under Kulturdepartementet. Det vil si å opprette en egen post for fri scenekunst på statsbudsjettet, sier Tove Bratten.

Dette vil bli et sentralt tema for Danse- og teatersentrum i arbeidet med den kommende kulturmeldingen. Meldingen er ventet i 2019.

– Så vi i har et akutt tidsproblem her, fordi det i 2019 er altfor sent for mange innen fri scenekunst. Så mens gresset gror, dør kua, sier Bratten.

– Hvilke fordeler vil det ha å få flere aktører på det frie scenekunstfeltet inn på stats­budsjettet?

– I dag har vi et scenekunstfelt med to hovedformer for finansiering: institusjonene finansieres over statsbudsjettet, mens fri scenekunst får tidsavgrensede midler fra Kulturrådet. Ved å få flere kunstnere over på statsbudsjettet, vil politikerne forholde seg til et helhetlig scenekunstfelt. Det vil gi kunstnere mulighet for å påvirke på lik linje med institusjonene, sier Bratten.

sarah@klassekampen.no

UNDERSAK

Kulturrådet: – Avslått på bakgrunn av en helhetlig vurdering

I forrige uke skrev Klassekampen om de tre scenekunstkompaniene Verdensteatret, Jo Strømgren Kompani og Vinge/Müller som alle fikk avslag på sine søknader om forlenget basisfinansiering fra Kulturrådet. Til Klassekampen sa leder for faglig utvalg for teater i Kulturrådet Torbjørn Gabrielsen at hovedbegrunnelsen for avslaget til Vinge/Müller var at kompaniet ikke spiller nok forestillinger i Norge.

«Vi er ikke motstandere av at kompanier spiller i utlandet og har store deler av virksomheten sin der. Men vi kan ikke bare sende femten millioner til Tyskland», sa Gabrielsen.

Den begrunnelsen finner Tove Bratten i Danse- og teatersentrum problematisk.

– De færreste innen fri scenekunst har egne scener, så de må hele tida finne sine spillesteder og publikum selv. Vegard Vinge og Ida Müller er, som andre, avhengig av å bli invitert inn. Så dersom norske teatersjefer ikke finner det interessant eller relevant å invitere kompanier til scenene sine, så har de ikke så mange muligheter i Norge, sier Bratten.

Da Klassekampen tok kontakt med Gabrielsen i slutten av forrige uke, nyanserte lederen for fagutvalget begrunnelsen for avslaget.

– Det er flere ting som spiller inn. Vi ser på søknadene der de kunstneriske planene skisseres, kunstnerskapet og hva de faktisk gjør. Men jeg kan ikke gå inn på detaljene.

– Du sier altså at den kunstneriske kvaliteten har spilt inn. Men skal vi tro anmeldelsene og skussmålene Vinge/Müller har fått fra sentrale aktører på kunstfeltet, både nasjonalt og internasjonalt, holder den kunstneriske kvaliteten mål?

– Ja, jeg er helt enig i at det holder høy kvalitet.

– Men den kunstneriske kvaliteten har likevel vært utslagsgivende for at de ikke fikk støtte?

– Ja, vi ser på helheten. Søknaden er det ene, kunstnerskapet det andre.

– Rent prinsipielt: Bør det kunne kreves at kompanier spiller i Norge for å få støtte?

– Jeg tror vi skal passe oss for å være for kategoriske. Vi må passe oss for å lage for klare retningslinjer og heller la den kunstneriske kvaliteten styre, sier Gabrielsen.